Åpne hovedmenyen

Aleksej Orlov

russisk politiker
Aleksej Orlov
Orlov-Chesmenskiy.jpg
Født24. september 1737[1]
Ljutkino
Død24. desember 1807[1] (70 år)
Moskva[2][3]
Gravlagt Church of Saint George (Yuriev monastery)
Ektefelle Evdokiya Nikolayevna Orlova-Chesmenskaya (1782–)
Far Grigorij Orlov
Søsken Grigorij Orlov
Barn Anna Orlova-Chesmenskaya
Utdannet ved Første kadetkorps i St. Petersburg
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, offiser
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Medlem av Free Economic Society
Utmerkelser Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Andreasordenen, 1. klasse av Sankt Georgsordenen (1770)
TroskapDet russiske keiserdømmet
VåpenartDen keiserlige russiske hær
Militær gradgeneralmajor, General in Chief
Deltok iSyvårskrigen, Slaget ved Zorndorf, Den russisk-tyrkiske krig, Slaget ved Çeşme, Napoleonskrigene

Nikolai Sverchkovs maleri fra 1890-tallet forestiller greve Orlov og hans ledende avlshingst Bars I. Orlovtraveren har tradisjonelt blitt brukt mest til å dra vogn og slede.

Aleksej Grigorjevitsj Orlov (født 24. september 1737 i Ljutkino i guvernementet Tver i Russland, død 24. desember 1808 i Moskva) var en russisk greve og soldat i Den keiserlige russiske hær.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Aleksej var av den adelige Orlov-slekten i Ljubini vær Tver, ig var sønn av Grigorij Ivanovitsj Orlov, guvernør av Novgorod, og bror til Grigorij Grigorjevitsj Orlov.[4] Han begynte i Preobrazjenski-regimentet og var i 1762 blitt sersjant. Han utmerket seg iSyvårskrigen og ble såret under slaget ved Zorndorf. Han ble beskrevet som en kjempe av en mann, over to meter høy, og dyktig duellant, med et arr på kinnet.[5] Han ble derfor kali arransikt'.[6]

Under Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792) var Orlov medvirkende til at Krim-khanatet kom under russisk kontroll.[trenger referanse]

Kuppet 1762, keiserinne Katarinas hjelperRediger

Orlov var blant nøkkelkonspiratorene i kuppet i 1762 der tsar Peter III ble avsatt til fordel for sin kone, tsarina Katarina II.[trenger referanse] Under Orlovs beskyttelse ble Peter satt i fengsel, hvor han døde kort tid etter under mystiske omstendigheter, noe som fikk mange til å tro at Orlov enten beordret mordet, eller utførte det selv.[trenger referanse] Orlov ble belønnet av Katarina for sin innsats, og steg i gradene.

I 1770 ble han utnevnt til kommandør av den russiske flåten som ble sendt til angrep mot Det osmanske riket under Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Under ledelse av Orlov sikret den russiske flåten seg en rekke seire, og i 1771 utslettet den nesten hele den osmanske flåten i slaget ved Çeşme.

Under krigshandlingene mellom Russlands og Frankrikes Napoléon Bonaparte i 1806 og 1807 var det Orlov som ledet den russiske militsen i femte distrikt, som ble utplassert på krigsfot nesten utelukkende på hans egen regning.[trenger referanse]

Aleksej Orlov var bror til Grigorij Orlov, Katarinas elsker, og Fjodor Orlov, som også deltok i Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). Etter at Orlov pensjonerte seg fra militæret og bosatte seg i Moskva viet han seg til avl av kylling, og av hesterasen som ble kjent som orlovtraver. Da tsar Paul I overtok etter Katarina i 1796, forlot Orlov landet, men han kom tilbake etter at Paul døde i 1801 og ble boende der til sin død i 1808.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 29. apr. 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  3. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Орлов Алексей Григорьевич, 28. sep. 2015
  4. ^ The English Cyclopædia. s. 588–9. 
  5. ^ Radzinsky. Alexander II: The Last Great Tsar. s. 11–2. 
  6. ^ Moss. A History of Russia: Since 1855. s. 296. 

LitteraturRediger

  • Black, Will (2003). The Chinese Palace at Oranienbaum: Catherine the Great's Private Passion. Bunker Hill Publishing, Inc. ISBN 1-59373-001-2. 
  • Julicher, Peter (2003). Renegades, Rebels and Rogues under the Tsars. McFarland. ISBN 0-7864-1612-2. 
  • King, Greg (2010). The Resurrection of the Romanovs: Anastasia, Anna Anderson, and the World's Greatest Royal Mystery. John Wiley and Sons. ISBN 0-470-44498-3. 
  • Heinze, Karl G. (2003). Baltic Sagas: Events and Personalities That Changed the World!. Virtualbookworm Publishing. ISBN 1-58939-498-4. 
  • Moss, Walter (2005). A History of Russia: Since 1855. 2. Anthem Press. ISBN 1-84331-023-6. 
  • Murrell, Kathleen Berton (2001). Discovering the Moscow Countryside: A Travel Guide To the Heart Of Russia. I. B. Tauris. ISBN 1-86064-673-5. 
  • Papalas, Anthony J. (2005). Rebels and Radicals: Icaria 1600-2000. Bolchazy-Carducci Publishers. ISBN 0-86516-605-6. 
  • Radzinsky, Edvard (2005). Alexander II: The Last Great Tsar. Trans. Antonina Bouis. Simon and Schuster. ISBN 0-7432-8197-7. 
  • Reynolds, Clark G. (1998). Navies in History. Naval Institute Press. ISBN 1-55750-715-5. 
  • Ritzarev, Marina (2006). Eighteenth-century Russian Music. Ashgate Publishing, Ltd. ISBN 0-7546-3466-3. 
  • Streeter, Michael (2007). Catherine the Great. Haus Publishing. ISBN 1-905791-06-2. 
  • Tull, Jethro. Horse Hoeing Husbandry (5 utg.). Coastalfields Press.