Aleksandr Jakovlev

russisk diplomat og politiker

Aleksandr Nikolajevitsj Jakovlev (russisk: Александр Николаевич Яковлев; født 2. desember 1923 i Jaroslavl oblast, død 18. oktober 2005) var en sovjetisk politiker og historiker som var en sovjetisk statlig tjenestemann i 1980-årene og medlem av det sovjetiske politbyrået og sekretariatet for kommunistpartiet i Sovjetunionen.

Aleksandr Jakovlev
Født2. des. 1923[1][2][3]Rediger på Wikidata
Королево
Død18. okt. 2005[1][2][4][3]Rediger på Wikidata (81 år)
Moskva
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, historiker, samfunnsøkonom, Americanist Rediger på Wikidata
Embete
  • Sovjetunionens ambassadør til Canada (1973–)
  • medlem av Sovjetunionens øverste sovjet Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i historie (1967)[5]
Utdannet vedHøyskolen under SUKPs sentralkomite
Academy of Social Sciences of the Central Committee of CPSU (–1960)
Columbia University (–1959)
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
Det russiske sosialdemokratiske parti (1995)
NasjonalitetSovjetunionen
Russland
GravlagtTrojekurovskoje gravlund
Medlem avDet russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Utmerkelser
13 oppføringer
Røde fane-ordenen
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Oktoberrevolusjonsordenen
1. klasse av Fedrelandskrigens orden
2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden
3. klasse av Trestjerneordenen
Arbeidets røde fanes orden
Ordenen folkenes vennskap
Den røde stjernes orden
3. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen
Frigjørerens orden
Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden
Kommandørkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden
Signatur
Aleksandr Jakovlevs signatur

Jakovlev var den første sovjetiske politiker som i 1989 anerkjente eksistensen av de hemmelige protokollene som ble nedtegnet under Ribbentrop-Molotov-pakten med det nasjonalsosialistiske Tyskland i 1939. Da Gorbatsjov ble sovjetisk leder i 1985, ble Jakovlev utnevnt til seniorrådgiver, og han bidro til å forme sovjetisk utenrikspolitikk ved å oppfordre sovjetisk ikke-intervensjon i Øst-Europa.

I årene etter fallet av Sovjetunionen skrev Jakovlev flere bøker og han foreleste om historie, politikk og økonomi. Han fungerte som leder av den russiske sosialdemokratiske partiet, som på midten av 1990-tallet ble en del av en valgblokk som senere ble omorganisert til Unionen av høyrekrefter. I 2002, var han konstituert som leder av komiteen for rehabilitering av ofre for politisk undertrykkelse, var han tilstede ved kunngjøringen av utgivelsen av navn og korte biografier om ofrene for de sovjetiske utrenskningene. I hans senere liv, grunnla han og ledet den internasjonale Democracy Foundation. Han forfektet at russiske myndigheter skulle ta ansvar for de siste forbrytelser av kommunismen og han var kritisk til president Putins restriksjoner angående demokrati og ytringsfrihet.

I 2000, hevdet han offentlig at den svenske diplomaten Raoul Wallenberg, som ble berømt for sin rolle med å redde tusener av ungarske jøder fra Holocaust, ble skutt og drept i hovedkvarteret til det sovjetiske hemmelige politiet, i 1947.

Som den intellektuelle kraften bak glasnost og perestrojka, har Jakovlev ofte fått noe av skylden for oppløsningen av Sovjetunionen og USAs seier over Sovjetunionen under den kalde krigen. I senere tid har frittalende anti-kommunistiske og russere flest sett på ham som en forræder, Han ble beskyldt for å være en agent for CIA og han har jevnlig mottatt drapstrusler. Under et avis-intervju i 2001, ble Jakovlev kontaktet av en kvinne i Moskva som spurte: «Hvorfor er ikke du i fengsel enda?" Jakovlev skal da ha ledd og svart med en uanstendig spøk.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Aleksandr Nikolayevich Yakovlev, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aleksandr-Nikolayevich-Yakovlev, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Alexander N. Jakowlew, Munzinger IBA 00000018093, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Authority Author Files at Russian National Library[Hentet fra Wikidata]