Aleksandr Benois

Aleksandr Nikolajevitsj Benois (russisk: Алекса́ндр Никола́евич Бенуа - Aleksandr Nikolajevitsj Benua, født 21. apriljul./ 3. mai 1870greg. i St. Petersburg, død 9. februar 1960 i Paris) var en russisk kunstner, kunstkritiker og -historiker. Han var en av de som grunnla kunstnerbevegelsen Mir iskusstva. På moderne ballett- og scenekunst hadde han grunnleggende påvirkning.

Aleksandr Benois
Бенуа Александр Николаевич.png
FødtАлександр Николаевич Бенуа
21. apr. 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
St. Petersburg[5][6]Rediger på Wikidata
Død9. feb. 1960[7][8][1][9]Rediger på Wikidata (89 år)
Paris[10][11][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Kunstmaler[9], skribent[9], koreograf, kunsthistoriker[9], librettist[9], tegner, designer[9], scenograf[9], exlibrisistRediger på Wikidata
Utdannet ved Det keiserlige universitet i St. Petersburg (–1894), St. Petersburg gymnas nr. 2Rediger på Wikidata
Ektefelle Anna Karlovna BenoisRediger på Wikidata
Far Nikolaj Benois[12]Rediger på Wikidata
Mor Kamilla CavosRediger på Wikidata
Søsken Leon Benois[13], Albert Nikolayevitch Benois[13]Rediger på Wikidata
Barn Nikolaï Alexandrovitch Benois, Hélène Clément-BenoisRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Batignolles CemeteryRediger på Wikidata

I det tyske kvarter, 1911

Liv og arbeidRediger

Flere personer av Benois-slekten var ledende aktører i den russiske intelligentsiaen på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Aleksandrs far Nikolaj Benois og broren Leon Benois var kjente arkitekter. Aleksandr satset på en levevei innom jus, han tok eksamen ved juridisk institutt på universitetet i St. Petersburg i 1894. Der ble han i praksis leder av den uformelle kunstnerkretsen Nevskij-pickwickianerne.

Tre år senere, under et opphold i Versailles, malte han en serie med akvareller som skildret franskekongen Ludvig XIV sine siste promenader. Pavel Tretjakov stilte ut akvarellene i 1897, de ble da lagt til merke av både Sergej Djagilev og Leon Bakst. Sammen grunnla de tre kunstmagasinet og -bevegelsen Mir iskusstva, med målsetning om å fremgi estetismen og art nouveau (jugendstil) i Russland.

Gjennom det første tiåret av det nye århundret holdt Benois frem med å redigere Mir iskusstva, men han drev også med kunstforskning. Han forberedte og fikk trykt flere monografier om 1800-tallets russisk kunst og om Tsarskoje Selo. Fra 1918 til 1926 styrte han galleriet med de gamle mestrene i Eremitasjen. Gjennom dette sikret han Eremitasjen brorens arvestykke, Leonardo da Vincis maleri «Madonna Benois». I 1903 fikk han trykt sine illustrasjoner til Pusjkins dikt Bronserytteren, verk som siden er anerkjent som et av landemerkene i sjangeren.

I 1901 ble Benois utnevnt til leder for sceneutformingen i Mariinskij-teatret. Etter dette viet han størsteparten av sin tid til teatermaling, -dekorasjon med videre. Kostymene og kulissene til Ballets Russes' oppsetninger av Les Sylphides (1909), Giselle (1910), og Petrusjka (1911) er betraktet som hans største prestasjoner. Selv om han i hovedsak arbeidet i lag med Djagilev og Ballets Russes, samarbeidet han på samme tid med Moskva kunstteater og andre kjente teatre i Europa.

Hans memoarer ble publisert i to bind i 1955.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 22. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tate Gallery, www.tate.org.uk, besøkt 22. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store russiske encyklopedi, bigenc.ru, besøkt 22. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бенуа Александр Николаевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Alexandre Benois, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alexandre-Benois, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 18338, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator skuk0001637, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Q24345123[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500009577, utgitt 9. desember 2020, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger