Aleksander Pypin
Aleksander Nikolajevitsj Pypin (født 1833 i Saratov, død 1904 i St. Petersburg) var en russisk akademiker, litteraturhistoriker og etnograf. Pypin var professor, og medlem av Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, forløperen til Det russiske vitenskapsakademi.
| Aleksander Pypin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. apr. 1833[1][2] Saratov[3][2] | ||
| Død | 9. des. 1904[1][2] (71 år) St. Petersburg[3][2] | ||
| Beskjeftigelse | Litteraturhistoriker, journalist, litteraturviter, etnograf | ||
| Utdannet ved | Saratov Gymnasium Statsuniversitetet i St. Petersburg (1853) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Novodevichy kirkegård | ||
| Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi Serbian Learned Society Serbias vitenskaps- og kunstakademi Shevchenko Scientific Society | ||
| Arbeidssted | Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Fagfelt | Historie | ||
Hans foreldre tilhørte gentryen (adelen), og han ble uteksaminert fra Statsuniversitetet i St. Petersburg i 1853. Fra 1863 jobbet han for tidsskriftet Sovremennik («Samtiden»), og fra 1867 Vestnik Evropy («Europas budbringer»).
Pypin skrev flere bøker og bokserier, bl.a.:
- Ocherk literaturnoi istorii starinnykh povestei i skazok russkikh. St. Petersburg, 1857.
- M. E. Saltykov: Idealizm Saltykova, zhurnal'naia deiatel'nost' 1863–1864. St. Petersburg, 1899.
- N. A. Nekrasov. St. Petersburg, 1905.
- Obshchestvennoe dvizhenie v Rossii pri Aleksandre I, 4. utgave. St. Petersburg, 1908.
- Belinskii: Ego zhizn'i perepiska, 2. utgave, volum 1–2. St. Petersburg, 1908.
- Kharakteristiki literaturnykh mnenii ot 20-kh do 50-kh godov, 4. utgave. St. Petersburg, 1909.
- Russisk litteraturhistorie, 4 bind. 1898-99.
Referanser rediger
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 126197, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пыпин Александр Николаевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]