Aleksander Aamodt Kilde

norsk alpinist

Aleksander Aamodt Kilde (født 21. september 1992Jar i Bærum) er en norsk alpinist som representerer Lommedalens Idrettslag. Han vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2019/20. Under VM i alpint 2023 tok han sølv i super-G.

Aleksander Aamodt Kilde
FødtAleksander Aamodt Kilde
21. sep. 1992[1]Rediger på Wikidata (32 år)
Bærum (Akershus)[1]
BeskjeftigelseAlpinist Rediger på Wikidata
Partner(e)Mikaela Shiffrin (2021–)[2][3]
NasjonalitetNorge[1]
SportAlpint[1]
Høyde181 centimeter[4]
Klubb(er)Lommedalens Idrettslag

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Alpint
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
SølvBeijing 2022Kombinasjon
BronseBeijing 2022Super-G
Alpint Verdensmesterskap
SølvCourchevel 2023Super-G
SølvCourchevel 2023Utfor
Norges flagg Alpint Norgesmesterskapet i alpint
Gull2014 HemsedalSuper-G
Gull2016 OppdalUtfor
Gull2016 OppdalStorslalåm
Gull2017 NarvikUtfor
Sølv2012 HafjellStorslalåm
Sølv2013 OppdalSuper-G
Sølv2015 HemsedalStorslalåm
Sølv2016 OppdalSuper-G
Sølv2017 NarvikSuper-G
Sølv2017 NarvikKombinasjon
Bronse2013 OppdalSlalåm
Bronse2019 HemsedalSuper-G
Antall enkeltseire i verdenscupen: 21
Per 4. mars 2023

Karriere

rediger

Kilde var i ungdomsårene elev ved NTG-U, før han for alvor startet sin alpint-karriere på alpint-linjen på Dønski videregående skole i Bærum.

Kilde vant gullmedaljen i storslalåm i junior-VM i alpint 2013 i Québec i Canada. Resultatet kvalifiserte Kilde til det norske laget til verdenscupen for seniorutøvere.[5]. Han vant også E-cupen sammenlagt i 2012/13 og ble tatt opp på World Cup-laget foran 2013/14-sesongen.

Han fikk sin første pallplassering i verdenscupen da han ble nummer tre i super-G i Val Gardena 18. desember 2015. Det ble tredobbelt norsk, Aksel Lund Svindal vant, og Kjetil Jansrud ble nummer to. Han vant sitt første verdenscuprenn da han vant utfor i Garmisch-Partenkirchen 30. januar 2016.[6] Den 27. februar 2016 vant han sitt første super-G-renn i verdenscupen.[7] I verdenscupavslutningen i St. Moritz i Sveits sikret han sammenlagtseieren i super-G-cupen for 2015/16-sesongen foran lagkameratene Jansrud og Svindal da han ble nummer to i avslutningsrennet bak sveitsiske Beat Feuz.[8]

Sesongen 2019/20 knivet Kilde med Alexis Pinturault og Henrik Kristoffersen om sammenlagtseieren i verdenscupen. Da Kilde ble nummer to i utforrennet i Kvitfjell 7. mars, gikk han forbi Pinturault i sammendraget. Det skulle vise seg å bli det siste rennet denne sesongen. Super-G-rennet dagen etter ble kansellert på grunn av værforholdene, og rennene i Kranjska Gora og Cortina ble avlyst på grunn av koronavirusutbruddet.

Kilde vant bronsemedalje i super-G[9] og sølv i kombinasjonen under vinter-olympiaden i Beijing 2022. Kilde vant sju renn i verdenscupen 2021/22, fire i super-G og fire i utfor, deriblant utfor både under Lauberhornrennene i Wengen og Hahnenkammrennene i Kitzbühel. Kilde vant både utfor- og super-G-cupen denne sesongen.

I 2023-24-sesongen fikk han to andreplasser i verdenscupen i utfor før jul, og han fikk også flere pallplasser i januar 2024. Den 14. januar kjørte han ut i utforrennet i Wengen, og skadet skulderen og leggen, og mister dermed resten av sesongen.[10]

Privat

rediger

Kilde er kjærest med den amerikanske alpinisten Mikaela Shiffrin.

Han regnes som en av Norges fysisk sterkeste idrettsutøvere.[11]

Han er ikke i slekt med Kjetil André Aamodt.[12]

Verdensmesterskap

rediger
Konkurranse Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon Lagkonkurranse
  2015 Beaver Creek 26.-plass 19.-plass 8.-plass
  2017 St. Moritz 6.-plass 4.-plass Fullførte ikke 4.-plass 5.-plass
  2019 Åre 8.-plass 24.-plass Fullførte ikke 22.-plass
  2023 Courchevel Sølv Sølv Fullførte ikke

Olympiske leker

rediger
Konkurranse Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon Lagkonkurranse
  2014 Sotsji Fullførte ikke 13.-plass Fullførte ikke
  2018 Pyeongchang 15.-plass 13.-plass Fullførte ikke 21.-plass
  2022 Beijing 5.-plass Bronse Sølv

Verdenscupoversikt

rediger

Titler

rediger
  Sesong
Disiplin
2015/16 Super-G
2019/20 Sammenlagt
2021/22 Super-G
2021/22 Utfor
2022/23 Utfor

Podium

rediger
  • 21 seire – (12 i utfor, 9 i super-G)
  • 46 pallplasseringer – (23 super-G, 19 utfor, 3 kombinasjon, 1 storslalåm)

per 12. januar 2024

Sesong Dato Sted Øvelse Plass
2015/16 18. desember 2015   Val Gardena, Italia Super-G 3.
30. januar 2016   Garmisch-Partenkirchen, Tyskland Utfor 1.
27. februar 2016   Hinterstoder, Østerrike Super-G 1.
17. mars 2016   St. Moritz, Sveits Super-G 2.
2016/17 16. desember 2016   Val Gardena, Italia Super-G 2.
29. desember 2016   Santa Caterina di Valfurva, Italia Kombinasjon 3.
16. mars 2017   Aspen, Colorado, USA Super-G 3.
2018/19 1. desember 2018   Beaver Creek, Colorado, USA Super-G 3.
15. desember 2018   Val Gardena, Italia Utfor 1.
29. desember 2018   Bormio, Italia Super-G 3.
19. januar 2019   Wengen, Sveits Utfor 3.
2019/20 6. desember 2019   Beaver Creek, Colorado, USA Super-G 2.
29. desember 2019   Bormio, Italia Kombinasjon 2.
24. januar 2020   Kitzbühel, Østerrike Super-G 2.
1. februar 2020   Garmisch-Partenkirchen, Tyskland Utfor 2.
14. februar 2020   Saalbach-Hinterglemm, Østerrike Super-G 1.
1. mars 2020   Hinterstoder, Østerrike Kombinasjon 3.
7. mars 2020   Kvitfjell, Norge Utfor 2.
2020/21 18. desember 2020   Gherdëina, Italia Super-G 1.
19. desember 2020   Gherdëina, Italia Utfor 1.
2021/22 3. desember 2021   Beaver Creek, USA Super-G 1.
4. desember 2021   Beaver Creek, USA Utfor 1.
17. desember 2021   Val Gardena, Italia Super-G 1.
29. desember 2021   Bormio, Italia Super-G 1.
13. januar 2022   Wengen, Sveits Super-G 2.
14. januar 2022   Wengen, Sveits Utfor 1.
21. januar 2022   Kitzbühel, Østerrike Utfor 1.
5. mars 2022   Kvitfjell, Norge Utfor 2.
6. mars 2022   Kvitfjell, Norge Super-G 1.
2022/23 26. november 2022   Lake Louise, Canada Utfor 1.
27. november 2022   Lake Louise, Canada Super-G 2.
3. desember 2022   Beaver Creek, USA Utfor 1.
4. desember 2022   Beaver Creek, USA Super-G 1.
17. desember 2022   Val Gardena, Italia Utfor 1.
28. desember 2022   Bormio, Italia Utfor 3.
13. januar 2023   Wengen, Sveits Super-G 1.
14. januar 2023   Wengen, Sveits Utfor 1.
21. januar 2023   Kitzbühel, Østerrike Utfor 1.
28. januar 2023   Cortina, Italia Super-G 2.
4. mars 2023   Aspen, USA Utfor 1.
5. mars 2023   Aspen, USA Super-G 3.
16. mars 2023   Soldeu, Andorra Super-G 3.
2023/24 16. desember 2023   Val Gardena, Italia Utfor 2.
6. januar 2024   Adelboden, Sveits Storslalåm 2.
11. januar 2024   Wengen, Sveits Utfor 3.
12. januar 2024   Wengen, Sveits Super-G 3.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Olympedia, verkets språk engelsk, Olympedia utøver-ID 128181, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.gazzetta.it[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Olympedia; besøksdato: 29. januar 2023; Olympedia utøver-ID: 128181; verkets språk: engelsk.
  5. ^ Dagbladet (25. februar 2013): Aamodt Kilde med VM-gull i storslalåm, hentet 8. juni 2013
  6. ^ Lønning, Simen. «Aamodt Kilde vant utforrennet i Garmisch-Partenkirchen». Nettavisen. Besøkt 30. januar 2016. 
  7. ^ «Aamodt Kilde klinket til med seier etter «cowboy-kjøring»». VG. Besøkt 27. februar 2016. 
  8. ^ «Norsk storeslem i super-G-cupen». NRK. Besøkt 17. mars 2016. 
  9. ^ «Beijing 2020 - Alpine Skiing - Men's Super-G - Results» (PDF). Det internasjonale skiforbundet. 8. februar 2022. 
  10. ^ NRK.no - Landslagslege bekrefter til NRK: Kilde mister resten av sesongen, besøkt 14. januar 2024.
  11. ^ «NRK TV – Sportsrevyen» (på norsk). Besøkt 24. september 2019. 
  12. ^ NRK (21. oktober 2012) «Aleksander (20) får v-cupdebut». 

Eksterne lenker

rediger