Wikipedia

Henrik Kristoffersen

norsk alpinist

Henrik Kristoffersen (født 2. juli 1994 i Rælingen) er en norsk alpinist fra Løvenstad i Rælingen. Han spesialiserer seg på slalåm og storslalåm, og kjører for Rælingen Skiklubb. Kristoffersen vant sin første OL-medalje med bronseplassen i slalåm under lekene i Sotsji, og ble med det tidenes yngste mannlige medaljevinner i olympisk alpint. Han er verdensmester både i storslalåm og slalåm.

Henrik Kristoffersen
Født2. juli 1994Rediger på Wikidata (29 år)
Rælingen (Akershus)[1]
BeskjeftigelseAlpinist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
SportAlpint
Høyde1,79 m
Klubb(er)Rælingen Skiklubb
Henrik Kristoffersen på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg
Alpin:
De olympiske ringer Olympiske leker
Sølv 2018 Pyeongchang Storslalåm
Bronse 2014 Sotsji Slalåm
Alpint Verdensmesterskap
Gull2019 Åre Storslalåm
Gull2023 Courchevel Slalåm
Bronse2021 Cortina Slalåm
Alpin Junior-VM
Gull 2012 Roccaraso Storslalåm
Gull 2013 Québec Kombinasjon
Gull 2014 Jasná Storslalåm
Gull 2014 Jasná Slalåm
Gull 2015 Hafjell Storslalåm
Gull 2015 Hafjell Slalåm
Sølv 2012 Roccaraso Slalåm
Sølv 2012 Roccaraso Kombinasjon
Antall enkeltseire i verdenscupen: 30
(Per 15. januar 2023)

Karriere rediger

Som 17-åring i 2012 ble Kristoffersen norsk mester i slalåm.

Han debuterte[klargjør] 18 år gammel under VM i alpint 2013 med 20.-plass i storslalåm, mens han kjørte ut i andre omgang i slalåm.

I det første slalåmrennet i verdenscupen 2013–14 i Levi i Finland ble Kristoffersen nummer tre. Han ble med det første nordmann på pallen i et WC slalåmløp siden Truls Ove Karlsens seier i Slovenia 29. februar 2004.[2] I det 4. rennet kom han på en ny 3.-plass i Adelboden den 12. januar, og den 28. januar 2014 ble Kristoffersen den yngste norske alpinisten som vant et verdenscuprenn da han vant slalåmrennet i Schladming.

I OL 2014 i Sotsji ble Kristoffersen nummer ti i storslalåm. I spesialøvelsen slalåm lå Kristoffersen som nummer 15 etter første omgang. I andre omgang kjørte han seg opp til bronsemedalje. Mario Matt og Marcel Hirscher sikret dobbeltseier til Østerrike.

Den 8. mars 2014 tok han sin første pallplassering i storslalåm i Kranjska Gora bak Ted Ligety og Benjamin Raich.

I OL 2018 Pyeongchang tok han sin andre olympiske medalje i storslalåm, bak storfavoritten Marcel Hirscher. I slalåmkonkurransen kjørte Marcel Hirscher ut i første omgang der Henrik tok ledelsen. Kristoffersen hadde til da aldri tapt et slalåmrenn som han ledet etter første omgang, men han kjørte også ut andre omgang.

Sesongen 2014–15 rediger

Som i 2013 startet Kristoffersen sesongens første slalåmrenn i verdenscupen 2014–15 i Levi i Finland på pallen, og denne gang med seier. Han slo den østerrikske eneren Marcel Hirscher.[3]

I junior-VM 2015 i Hafjell tok han gull både i storslalåm og slalåm. Det var Kristoffersens femte og sjette gull i junior-VM. Han slo dermed Benjamin Raichs rekord på fem på herresiden og tangerte Sabine Ginthers rekord på seks gull fra årene 1987–1989.[4]

Sesongen 2015–16 rediger

Etter en god start på sesongen med seire i Val-d’Isère, Madonna di Campiglio og Adelboden kjørte Henrik Kristoffersen inn til seier i legendariske Lauberhornrennene i Wengen 17. januar 2016. Kristoffersen ledet etter førsteomgangen, men hadde gitt bort ledelsen og lå fem hundredels sekund bak lederen på siste mellomtid. Kristoffersen kom i mål med en seiersmargin på 30 hundredels sekund. Helgen etterpå vant Kristoffersen som første nordmann slalåmen i legendariske Hahnenkammrennene i Kitzbühel. Med denne seieren ble Kristoffersen mestvinnende nordmann i slalåm i verdenscupen. Finn Christian Jagge har sju seire. Kristoffersen ble den første som vant slalåmen i Adelboden, Wengen og Kitzbühel samme sesong.[5][trenger bedre kilde] Kristoffersen vant sitt sjette slalåmrenn for sesongen med flomlysrennet i Schladming. Det var første gang en alpinist vant seks verdenscuprenn i slalåm i én sesong siden Alberto Tomba vant sju sesongen 1994/95.[6] Også Ingemar Stenmark og Marc Girardelli klarte sju seire i én sesong,[6] i henholdsvis 1976/77 og 1984/85.

Sesongen 2016–17 rediger

Etter åttendeplass i storslalåmen i sesongåpningen i Sölden, valgte Kristoffersen å stå over sesongens første slalåmrenn i Levi. Det skjedde etter at Kristoffersen hadde saksøkt Norges Skiforbund for å få lov til å kjøre med Red Bull-reklame på hjelmen.[7] Deretter kom Kristoffersen på pallen i de neste slalåmrennene han stilte opp i, med førsteplasser i Val d'Isère , Madonna di Campiglio, Adelboden, Wengen og Schladming. Kristoffersen ble nummer to både i slalåmcupen og i verdenscupen sammenlagt denne sesongen.

Sesongen 2017–18 rediger

I de tolv første rennene i verdenscupen kom Kristoffersen på pallen i ti av dem, men det ble bare andre- og tredjeplasser. Først i det 13. rennet, i legendariske Hahnenkammrennene i Kitzbühel, kom sesongens første, og eneste, seier. Kristoffersen ble nummer to i verdenscupen sammenlagt og nummer to både i slalåm- og storslalåmcupen denne sesongen.

Sesongen 2018–19 rediger

Kristoffersen ble nummer tre sammenlagt og nummer to i storslalåmcupen sesongen 2018–19. Han vant to storslalåmrenn, og fikk til sammen åtte pallplasser i verdenscupen. Han ble verdensmester i storslalåm under VM i Åre, 20 hundredeler foran Marcel Hirscher.

Kristoffersen tapte rettssaken mot Norges Skiforbund om retten til Red Bull-reklame på hjelmen. Han inngikk i stedet en ny avtale med skiforbundet som han sa seg fornøyd med.[8]

Sesongen 2019–20 rediger

I sesongens første slalåmrenn, i Levi i Finland, gikk Kristoffersen til topps, for første gang siden januar 2018. Det ble seier også i storslalåm i Alta Badia og i slalåm i Schladming. Kristoffersen vant både slalåmcupen og storslalåmcupen denne sesongen og kom på tredjeplass i verdenscupen sammenlagt.

Sesongen 2020–21 rediger

Det ble tre pallplasser i verdenscupen denne sesongen, derav to seire, og Kristoffersen tok bronse i slalåm under VM i Cortina.

Sesongen 2021–22 rediger

Kristoffersen vant fem verdenscuprenn sesongen 2021/22, tre i storslalåm og to i slalåm. Han vant slalåmcupen, ble nummer to i storslalåmcupen og nummer tre i verdenscupen sammenlagt. I OL i Beijing ble han nummer fire i slalåm og nummer åtte i storslalåm.

Sesongen 2022–23 rediger

Den 15. januar 2023 tok Kristoffersen sin tredje slalåmseier i Lauberhornrennene i Wengen. Det var hans 30. verdenscupseier.

I VM 2023 i Courchevel ble Kristoffersen nummer fem i storslalåm. I slalåm tok han gull etter at kjørte han seg opp fra 16.-plass etter første omgang.

Kristoffersen tok sin 81. pallplass i verdenscupen da han ble nummer tre i storslalåm i Kranjska Gora 12. mars 2023. Han ble dermed beste nordmann i antall pallplasser ettersom Aksel Lund Svindal stoppet på 80.[9]

Han ble nummer to både i slalåmcupen og storslalåmcupen denne sesongen og nummer tre i verdenscupen sammenlagt.

Verdensmesterskap rediger

Mesterskap Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Kombinasjon
  2023 Courchevel   — — 5.-plass Gull —
  2021 Cortina   — — 9.-plass Bronse —
  2019 Åre   — — Gull 8.-plass —
  2017 St. Moritz — — 4.-plass 4.-plass —
  2015 Beaver Creek — — 13.-plass 4.-plass —
  2013 Schladming — — 20.-plass DNF —

Verdenscupoversikt rediger

  • 30 seire – (23 i slalåm, 7 i storslalåm)
  • 84 pallplasseringer – (51 slalåm, 31 storslalåm, 2 parallellstorslalåm) per 18. januar 2024
Sesong Dato Sted Øvelse Plass
2013/14 17. november 2013   Levi, Finland Slalåm 3.
12. januar 2014    Adelboden, Sveits Slalåm 3.
24. januar 2014   Hahnenkammrennene, Kitzbühel, Østerrike Slalåm 2.
28. januar 2014   Schladming, Østerrike Slalåm 1.
8. mars 2014   Kranjska Gora, Slovenia   Storslalåm 3.
9. mars 2014 Slalåm 3.
2014/15 16. november 2014   Levi, Finland Slalåm 1.
10. januar 2015    Adelboden, Sveits Storslalåm 3.
17. januar 2015    Wengen, Sveits Slalåm 3.
15. mars 2015   Kranjska Gora, Slovenia Slalåm 1.
21. mars 2015   Méribel, Frankrike Storslalåm 1.
2015/16 6. desember 2015   Beaver Creek, USA Storslalåm 3.
13. desember 2015   Val-d’Isère, Frankrike Slalåm 1.
20. desember 2015   Alta Badia, Italia Storslalåm 2.
22. desember 2015   Madonna di Campiglio, Italia Slalåm 1.
6. januar 2016   Santa Caterina, Italia Slalåm 2.
10. januar 2016    Adelboden, Sveits Slalåm 1.
17. januar 2016    Wengen, Sveits Slalåm 1.
24. januar 2016   Kitzbühel, Østerrike Slalåm 1.
26. januar 2016   Schladming, Østerrike Slalåm 1.
28. februar 2016   Hinterstoder, Østerrike Storslalåm 3.
5. mars 2016   Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 3.
6. mars 2016 Slalåm 2.
2016/17 10. desember 2016   Val-d’Isère, Frankrike Storslalåm 3.
11. desember 2016 Slalåm 1.
22. desember 2016   Madonna di Campiglio, Italia Slalåm 1.
5. januar 2017   Zagreb, Kroatia Slalåm 3.
8. januar 2017    Adelboden, Sveits Slalåm 1.
15. januar 2017    Wengen, Sveits Slalåm 1.
24. januar 2017   Schladming, Østerrike Slalåm 1.
2017/18 12. november 2017   Levi, Finland Slalåm 2.
3. desember 2017   Beaver Creek, USA Storslalåm 2.
10. desember 2017   Val-d’Isère, Frankrike Slalåm 2.
17. desember 2017   Alta Badia, Italia Storslalåm 2.
18. desember 2017 Parallellstorslalåm 2.
22. desember 2017   Madonna di Campiglio, Italia Slalåm 3.
4. januar 2018   Zagreb, Kroatia Slalåm 3.
6. januar 2018    Adelboden, Sveits Storslalåm 2.
7. januar 2018 Slalåm 3.
14. januar 2018    Wengen, Sveits Slalåm 2.
21. januar 2018   Kitzbühel, Østerrike Slalåm 1.
23. januar 2018   Schladming, Østerrike Slalåm 2.
3. mars 2018   Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 2.
4. mars 2018 Slalåm 2.
17. mars 2018   Åre   Storslalåm 2.
2018/19 18. november 2018   Levi, Finland Slalåm 2.
08. desember 2018   Val-d’Isère, Frankrike Storslalåm 2.
20. desember 2018   Saalbach-Hinterglemm, Østerrike Slalåm 3.
12. januar 2019    Adelboden, Sveits Storslalåm 2.
13. januar 2019 Slalåm 3.
24. februar 2019   Bansko, Bulgaria Storslalåm 1.
9. mars 2019    Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 1.
10. mars 2019 Slalåm 2.
2019/20 24. november 2019   Levi, Finland Slalåm 1.
8. desember 2019   Beaver Creek, USA Storslalåm 2.
22. desember 2019   Alta Badia, Italia Storslalåm 1.
8. januar 2020   Madonna di Campiglio, Italia Slalåm 2.
11. januar 2020   Adelboden, Sveits Storslalåm 3.
12. januar 2020   Adelboden, Sveits Slalåm 2.
19. januar 2020   Wengen, Sveits Slalåm 2.
28. januar 2020   Schladming, Østerrike Slalåm 1.
2. mars 2020   Hinterstoder, Østerrike Storslalåm 3.
2020/21 27. november 2020   Lech/Zürs, Østerrike Parallellstorslalåm 2.
22. desember 2020   Madonna di Campiglio, Italia Slalåm 1.
27. november 2020   Chamonix, Frankrike Slalåm 1.
2021/22 19. desember 2021   Alta Badia, Italia Storslalåm 1.
22. januar 2022   Hahnenkammrennene, Kitzbühel, Østerrike Slalåm 3.
26. februar 2022   Garmisch-Partenkirchen, Tyskland Slalåm 1.
27. februar 2022   Garmisch-Partenkirchen, Tyskland Slalåm 1.
12. mars 2022   Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 1.
13. mars 2022   Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 1.
20. mars 2022   Courchevel, Frankrike Slalåm 2.
2022/23 23. oktober 2022   Sölden, Østerrike Storslalåm 3.
18. desember 2022   Alta Badia, Italia Storslalåm 2.
19. desember 2022   Alta Badia, Italia Storslalåm 2.
22. desember 2022   Madonna di Campiglio, Italia Slalåm 2.
4. januar 2023   Garmisch-Partenkirchen, Tyskland Slalåm 1.
7. januar 2023   Adelboden, Sveits Storslalåm 2.
15. januar 2023   Wengen, Sveits Slalåm 1.
11. mars 2023   Kranjska Gora, Slovenia Storslalåm 3.
12. mars 2023 Storslalåm 2.
18. mars 2023   Soldeu, Andorra Storslalåm 2.
19. mars 2023   Soldeu, Andorra Slalåm 3.
2023/24 14. januar 2024    Wengen, Sveits Slalåm 3.

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon, besøkt 20. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Henrik (19) tok sensasjonell pallplass». VG. 17. november 2013. Besøkt 17. november 2013. 
  3. ^ ««Superstar Kristoffersen» knuste alle og tok sin andre seier». TV 2. 16. november 2014. Besøkt 16. november 2014. 
  4. ^ – Dette blir det damer av, Henrik. aftenposten.no (9. mars 2015)
  5. ^ Kristoffersen i intervju på NRK.
  6. ^ a b «Kristoffersen tangerte legendens supersesong». Aftenposten. Besøkt 26. januar 2016. 
  7. ^ NRK. «Kristoffersen står over slalåmen i Levi: – Gjør det av hensyn til laget». NRK. Besøkt 16. januar 2017. 
  8. ^ Ny landslagsavtale for Kristoffersen: – Optimalt for meg. NRK. Besøkt 7. mai 2021.
  9. ^ NTB (12. mars 2023). «Kristoffersen nummer to i Kranjska Gora». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 12. mars 2023. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henrik_Kristoffersen&oldid=24211251»