Aldosteron

kjemisk forbindelse

Aldosteron er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det er det sterkeste naturlige mineralkortikoidet. Det spiller en vesentlig rolle i reguleringen av natrium, kalium og syre-basebalansen i organismen.

Aldosteron
Systematisk (IUPAC)-navn
Identifikatorer
CAS-nummer52-39-1
ATC-nummerH02AA01
PubChem5839
DrugBank04630
ChemSpider5633
Kjemiske data
FormelC₂₁H₂₈O₅
Molmasse360,194 g/mol
SMILESCC12CCC(=O)C=C1CCC3C2C(CC4(C3CCC4C(=O)CO)C=O)O
Farmakokinetiske data
Halveringstid10-35 timer
Utskillingi urin og avføring
Terapeutiske data
KlassifiseringSteroid med progesteronlignende kjemisk struktur. Aldosteronantagonist med diuretisk og antihypertensiv virkning.

Virkningsmekanisme og regulering

rediger

Se artikkel om steroidhormoner for generell virkningsmekanisme.

Aldosteron virker på mineralkortikoidreseptorer i nyrenes samlerør, og bidrar til at natrium (Na+) holdes tilbake, samtidig som kalium (K+) og H+-ioner i større grad skilles ut. Aldosteronets oppgave kan populært sies å være å opprettholde nivået av salt (NaCl), som en del av Renin-angiotensin-aldosteron-systemet for å opprettholde blodtrykket. Utskillelse av aldosteron stimuleres av tørst, hypovolemi, blodtrykksfall, manglende gjennomblødning til nyrene, lavt natrium (hyponatremi) og høyt kalium (hyperkalemi).

Sykdommer

rediger

Årsakene til sykdom deles inn i primære og sekundære. Primær årsak vil si at feilen ligger i selve binyrene. Det er enten en hormonproduserende svulst i binyrene (Conns syndrom), eller en for stor vekst av selve binyren. Sekundær årsak vil si at grunnen til overproduksjonen ikke sitter i binyrene, men skyldes en annen feil i kroppen. Eksempler på dette kan være leversvikt, svekket nyrefunksjon, hjertesvikt eller som et resultat av feilslått diuretikabehandling ("vanndrivende medisiner"). Primær hyperaldosteronisme er den dominerende årsaken til hyperaldosteronisme.[1][2]

Av de primære årsakene vil Conns syndrom utgjøre 75%. Denne svulsten er i 98% av tilfellene godartet. Vanlig behandling er å fjerne svulsten ved operasjon.

Medikamenter

rediger

Aldosteronantagonistene spironolakton (Aldactone, Spirix) og eplerenon (Inspra) brukes i behandling av høyt blodtrykk. De virker diuretisk (vanndrivende), men i motsetning til andre diuretika (tiazider og slyngediuretika) gir de ikke kaliumtap, og de kalles derfor også kaliumsparende diuretika. Aldosterontantagonistene brukes som regel i kombinasjon med andre antihypertensiva, og har dokumentert gunstig effekt på dødelighet ved hjertesvikt.

Referanser

rediger
  1. ^ «Hyperaldosteronisme». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 14. januar 2010. Besøkt 9. august 2007. 
  2. ^ Stowasser M, Gordon RD (17. desember 2003). «Primary aldosteronism». Best Pract Res Clin Endocrinol Metab. Besøkt 9. august 2007.