Wikipedia

Albert Hartl

Albert Hartl (født 13. november 1904 i Roßholzen i Bayern i Tyskland, død 14. desember 1982 i Ludwigshafen am Bodensee) var en tysk SS-offiser (Sturmbannführer) og sjef for Byrå IV B innen Reichssicherheitshauptamt (RSHA), Det tredje rikes sikkerhets- og etterretningsministerium. Han var også aktiv i Einsatzgruppe C, en mobil innsatsgruppe som opererte på østfronten.

Albert Hartl
Født13. nov. 1904Rediger på Wikidata
Samerberg
Død14. des. 1982Rediger på Wikidata (78 år)
Bodman-Ludwigshafen
BeskjeftigelsePrest, skribent Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avSchutzstaffel
Albert Hartl på Commons

Biografi rediger

Bakgrunn rediger

Far til Albert Hartl var lærer av yrke, og sterkt preget av fritenkerne og særlig av den liberale antiklerikalisme; han døde i 1916. Den fromme og sterkt troende katolske moren hadde imidlertid klart å overbevise faren om å sende den da ti år gamle Albert til en klosterkole drevet av benediktinerordenen.

Etter tiden der studerte Hartl ved det erkebiskoppelige seminar i Freising og ble presteviet i 1929 av kardinal Michael von Faulhaber.

Frafall fra katolisismen, inntreden i SS, tjeneste i Berlin rediger

Den 30. januar 1933 ble Adolf Hitler utnevnt til tysk rikskansler. I november samme år fordømte Hartl en prestekollega som hadde kritisert nasjonalsosialismen. Han meldte seg inn i NSDAP i samme år og i januar 1934 forlot han sin prestelige tjeneste, trådte ut av den katolske kirke og trådte inn i Schutzstaffel (SS). Hartl ble da offentlig ekskommunisert.

En kort tid virket han for SS-Hilfswerk i Dachau; så ble han i november 1935 kalt til Sicherheitsdienst (SD) i Berlin som leder for Gruppe II 113 «Konfessionell politische Strömungen» i Zentralabteilung II 1 «Weltanschauliche Gegner» (som var ledet av Franz Six).

Deretter ble Hartl utnevnt til sjef for Byrå IV B innen Reichssicherheitshauptamt (RSHA), Det tredje rikes sikkerhets- og etterretningsministerium. Hartls avdeling beskjeftiget seg med nasjonalsosialismens ideologiske motstandere, til hvem hørte blant andre politisk katolisisme og sionisme. Hartl skulle bli Adolf Eichmanns nærmeste sjef.

Denne enheten hadde flere som hadde hoppet av fra det katolske presteskap og som arbeidet med å underminere kirken og foreta etterretningsanalyser om kirkelige forhold. Den beskjeftiget seg med overvåkning av kirken, og støttet seg til et nettverk av fortrolige kontaktpersoner. «Vårt endelige mål er å fullstendig knuse hele kristenheten», sa Hartl i 1941.[1] Albert Hartl hadde ansvaret for dossieret om den da nylig valgte nye pave Pius XII. Man ønsket å ruste seg for et mulig frontalsammenstøt med den katolske kirke.

Einsatzgruppe C rediger

På grunn av påståtte seksuelle trakasserier mot en kvinnelig bokhandler ble det åpnet en disiplinærsak mot Hartl. Sjefen for RSHAs personalavdeling, Bruno Streckenbach, kommanderte ham i 1942 til Einsatzgruppe C, en mobil innsatsgruppe som myrdet jøder, politiske kommissærer og andre for Det tredje rikets uønskede personer. Hartl ble stabssjef under Max Thomas.[2] Etter eget utsagn var Hartl til stede ved to massehenrettelser.[3]

Etter noen måneder med Einsatzgruppe C fikk Hartl et ekte eller simulert nervøst sammenbrudd og ble innlagt på sykehus i Kiev. Etter flere måneders rekonvalesens kom han tilbake til RSHA i Berlin, der han ble beskikket til den nye Gruppe I «Kult» i Amtsgruppe VI (SD-Ausland).

Etter andre verdenskrig rediger

Kort etter andre verdenskrigs slutt ble Hartl tatt til fange av britiske styrker. Hans virksomhet innen Reichssicherheitshauptamt og Einsatzgruppen ble imidlertid ikke oppdaget.

I etterkrigstiden virket Hartl som publisist og tilhørte Deutsche Unitarier Religionsgemeinschaft, en religiøs organisasjon som blant annet går inn for panteisme og filosofisk humanisme.

Bibliografi rediger

  • Das Gesetz Gottes (1939), under pseudonymet Anton Holzner
  • Ewige Front (1940), under pseudonymet Anton Holzner
  • Priestermacht (1941), under pseudonymet Anton Holzner
  • Zwinge das Leben (1941), under pseudonymet Anton Holzner
  • Wege glücklicher Lebensgestaltung (1953)
  • Teppich-Kunst (1957)
  • Fridtjof Nansen. Aus seinem Leben und seiner Gedankenwelt. (ca. 1960)
  • Einheit in Vielfalt (1961)
  • Fridtjof Nansen (1962) [Serie: Leitbilder. Gestalten und Ideen. Hrsg. v. Albert Hartl und Helmut Soltsien, Bd. 1]
  • Unitarische Religion (1965)
  • Das nichtchristliche Europa und seine religiöse Tradition (1963) [Serie: Die Begegnung. Vorträge und Betrachtungen. Hrsg. v. Albert Hartl und Helmut Soltsien, Bd. 1]
  • Der Einzelne und die Gemeinschaft (1964) [Serie: Die Begegnung. Vorträge und Betrachtungen. Hrsg. v. Albert Hartl und Helmut Soltsien, Bd. 3].
  • med Helmut Soltsien: Albert Schweitzer. Leitbilder. Gestalten und Ideen, Band 2 (1968)
  • M. E. von Uderwangen. Leben und Werk (1979)

Referanser rediger

  1. ^ Sitert etter: Michael Grüttner: Das Dritte Reich 1933-1939 (=Gebhardt. Handbuch der deutschen Geschichte, Bd. 19), Stuttgart 2014, s. 426: «Unser Endziel ist die restlose Zerschlagung des gesamten Christentums».
  2. ^ Rhodes 2002, s. 163
  3. ^ Klee 2007, s. 228–229

Litteratur rediger

  • Ernst Klee (2007): Das Personenlexikon zum Dritten Reich (2). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. s. 228–229. ISBN 978-3-596-16048-8
  • Richard Rhodes (2002): Masters of Death: The SS-Einsatzgruppen and the Invention of the Holocaust (1). New York: Alfred A. Knopf. ISBN 0-375-40900-9
  • Helmut Krausnick/Hans-Heinrich Wilhelm: Die Truppe des Weltanschauungskrieges. Die Einsatzgruppen der Sicherheitspolizei und des SD 1938–1942. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1981, ISBN 3-421-01987-8.
  • Gitta Sereny: Am Abgrund. Gespräche mit dem Henker. Piper-Verlag, München 1995, ISBN 3-492-11867-4, insb. S. 72–88 und 110f.
  • Roman Bleistein: Überläufer im Sold der Kirchenfeinde. Joseph Roth und Albert Hartl, Priesterkarrieren im Dritten Reich. In: Beiträge zur altbayerischen Kirchengeschichte. Bd. 42, 1996, S. 71–111.
  • David J. Alvarez/Robert A. Graham: Nothing sacred: Nazi espionage against the Vatican 1939–1945. Frank Cass Publishers, London 1997, ISBN 0-7146-4302-5 (englisch).
  • Michael Wildt: Generation des Unbedingten. Das Führungskorps des Reichssicherheitshauptamtes. Hamburger Edition, 2002, ISBN 3-930908-75-1.
  • Wolfgang Dierker: Hitlers Glaubenskrieger. Der Sicherheitsdienst der SS und seine Religionspolitik 1933–1941. Schöningh Verlag, Paderborn 2002, ISBN 3-506-79997-5. Mit Kurzbiographie, S. 554.
  • Thomas Forstner: Priester in Zeiten des Umbruchs: Identität und Lebenswelt des katholischen Pfarrklerus in Oberbayern 1918 bis 1945. Vandenhoeck & Ruprecht, 2013, ISBN 3525550405.

Kilder rediger

  • Oversatt fra tyskspråklig wikipedia pr 31. mai 2014


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Albert_Hartl&oldid=23278672»