Åpne hovedmenyen
Bruno Streckenbach
Bruno Streckenbach at Ludwig Hahn trial.jpg
Født7. februar 1902
Hamburg
Død28. oktober 1977 (75 år)
Hamburg
Beskjeftigelse Politiker, offiser
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Sturmabteilung, Schutzstaffel
Utmerkelse Det tyske kors i gull, NSDAPs partimerke i gull, Jernkorsets ridderkors med eikeløv

Bruno Steckebback (i midten) med Heinrich Himmler i Kraków i 1939.

Bruno Streckenbach (født 7. februar 1902 i Hamburg, død 28. oktober 1977 i Hamburg) var en tysk SS-Gruppenführer. Han var blant annet befalshavende for Einsatzgruppe I i Polen og senere sjef for avdeling I i Reichssicherheitshauptamt (RSHA), Det tredje rikes sikkerhets- og etterretningsmyndighet.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Bruno Streckenbach ble født i Hamburg i 1902. Han var sønn av tolltjenestemannen Hans Streckenbach og hans hustru Minna, geb. Spenner. Han avsluttet sin skolegang med gymnasiet, som han forlot i april 1918 for å melde seg som frivillig til Den tyske hær for tjeneste under første verdenskrig.[1] Akkurat som sine nære kolleger Erwin Schulz og Heinrich Himmler ble det ingen tjeneste ved frontlinjene idet det ble inngått våpenstillstandsavtale den 11. november 1918.

Etter verdenskrigen var han aktivt medlem av Freikorps Bahrenfeld, som tok del i Kapp-kuppet i 1920.[2]

Han ble ansatt av et grossistfirma og forsøkte seg innen reklamen, som radioredakrør og også forsøksvis som leder av en lokalavdeling.[3]

NazistpartietRediger

Bruno Streckenbach inntrådte i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i 1930 og i Schutzstaffel (SS) 1931. Etter Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 ble Streckenbach sjef for Gestapo i Hamburg.[4] Streckenbach organiserte Gestapo i Hamburg med Münchens Gestapo som forbilde og etablerte et enhetlig undertrykkelsesapparat.[5]

Andre verdenskrigRediger

Polen

Den 1. september 1939 angrep Tyskland sin østlige nabo Polen og Andre verdenskrig ble utløst. I kjølvannet av de fremrykkende tyske styrker fulgte særlige innsatsgrupper, Einsatzgruppen, som innenfor rammen av Operation Tannenberg hadde oppgaven å eliminere personer som kunne tenkes å lede den polske motstand, for eksempel politiske aktivister, intelligentia og reservister. Adolf Hitler hadde til hensikt å utslette Polens herskerklasse for slik å «hugge hodet av den polske nasjon».[6][7] Dertil innledet innsatsgruppene massemord på polske jøder. Streckenbach ble i september 1939 sjef for Einsatzgruppe I.[4][8] Streckenbachs innsatsgruppe fulgte bak den 14. armé ssom ble ledet av generaloberst Wilhelm List. I september og oktober 1939 opererte innsatsgruppen i blant annet Bielsko-Biała og Rzeszów.[9] Den 20. november 1939 ble innsatsgruppene i Polen oppløst og Streckenbach ble av Reichsführer-SS Heinrich Himmler gjort til sjef for Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD) (Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, BdS) i Generalguvernementet,[10] den del av Polen som ikke ble innlemmet i Det tyske rike, men ble okkupert.

RSHA

Streckenbach ble i 1941 sjef for personalavdelingen (Amt I) ved Reichssicherheitshauptamt (RSHA).[11] Sammen med sjefen for RSHA, Reinhard Heydrich, utvalgte han de menn som skulle lede de fire mobile Einsatzgruppen, som var tiltenkt å følge den tyske hær ved Operation Barbarossa, angrepet på Sovjetunionen. Streckenbach fikk som særlig oppgave å ved politiskolen i Pretzsch og i de nærliggende byene Düben og Bad Schmiedeberg samle og inspektere det mannskap som skulle inngå i de fire innsatsgruppene.[12] Han viderebefordret Heydrichs ordre om å gripe og drepe alle personer som ble ansett å utgjøre Det tredje rikes fiender: politiske kommissarer (såkalte politruker), partisaner, jøder og sigøynere.[13] Streckenbach informert mannskapet om at Sovjetunionen skulle være beseiret senest i desember 1941 og etter det skulle SS ha god tid til å ta fatt på jødene.[14]

Under andre halvdel av krigen førte Streckenbach befal over to divisjoner i Waffen-SS.[4]

Etter andre verdenskrigRediger

Streckenbach ble tatt av Den røde armé den 10. mai 1945 og havnet i krigsfangenskap. Han ble i 1952 dømt til 25 års straffarbeid, men ble løslatt allerede i 1955. Nesten tyve år etter, i 1974, ble Streckenbach tiltalt for omfattende krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeligheten, men tiltalen ble lagt ned på gunn av hans svake helse.[15]

Forfremmelseshistorikk ved SSRediger

Forfremmelseshistorikk ved Waffen-SSRediger

  • SS-Untersturmführer: 18. januar 1943
  • SS-Obersturmführer: 1. mars 1943
  • SS-Hauptsturmführer: 10. mars 1943
  • SS-Sturmbannführer: 1. mars 1943
  • SS-Obersturmbannführer: 1. juli 1943
  • SS-Standartenführer: 28. august 1943
  • SS-Oberführer: 30. januar 1944
  • SS-Brigadeführer und Generalmajor der Waffen-SS: 1. juli 1944
  • SS-Gruppenführer und Generalleutnant der Waffen-SS: 9. november 1944

Forfremmelseshistorikk som politiforvaltningstjenestemannRediger

  • Regierungsrat (Byrådirektør) 1933
  • Regierungsdirektor (Byråsjef) 1938

UtmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Wildt, Michael (2009). An Uncompromising Generation, The Nazi Leadership of the Reich Security Main Office. Madison, WI: University of Wisconsin Press. s. 180. 
  2. ^ Friedmann, Tuviah (1995). Bruno Streckenbach SS-Gruppenführer Reichssicherheits-hauptamt Chef Amt I. Israel: Institute of Documentation in Israel. s. 1. 
  3. ^ Wildt, Michael (2009). An Uncompromising Generation, The Nazi Leadership of the Reich Security Main Office. Madison, Wisconsin: University of Wisconsin Press. s. 87. 
  4. ^ a b c Klee 2007, s. 607
  5. ^ Longerich 2009, s. 145
  6. ^ Weale 2013, s. 213
  7. ^ Gerwarth 2011, s. 143
  8. ^ Wildt 2002, s. 424
  9. ^ «Einsatzgruppe I». Aktion Reinhard Camps. Arkivert fra originalen 14. januar 2014. Besøkt 14. januar 2013. 
  10. ^ Longerich 2009, s. 383
  11. ^ Rhodes 2002, s. 5
  12. ^ Browning & Matthäus 2004, s. 226
  13. ^ Gerwarth 2011, s. 187
  14. ^ Rhodes 2002, s. 17
  15. ^ Klee 2007, s. 607–608

NettkilderRediger

LitteraturRediger

  • The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939 - March 1942 (engelsk). London: Heinemann. 2004. ISBN 0-434-01227-0. 
  • Hitler's Hangman: The Life of Heydrich (engelsk). New Haven, Connecticut: Yale University Press. 2011. ISBN 978-0-300-11575-8. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Heinrich Himmler: en biografi. Stockholm: Norstedts. 2009. ISBN 978-91-1-302379-3. 
  • Masters of Death: The SS-Einsatzgruppen and the Invention of the Holocaust (engelsk). New York: Alfred A. Knopf. 2002. ISBN 0-375-40900-9. 
  • SS: en ny historia. Stockholm: Fischer & Co. 2013. ISBN 978-91-86597-41-2. 
  • Generation des Unbedingten: Das Führungskorps des Reichssicherheitshauptamtes (tysk). Hamburg: Hamburger Edition. 2002. ISBN 3-930908-75-1.