Albert Collins

amerikansk sanger og gitarist

Albert Gene Drewery, kjent som Albert Collins (født 1. oktober 1932 i Leona, Texas, død 24. november 1993 i Las Vegas, Nevada) var en amerikansk gitarist, sanger og bluesmusiker. Collins var kjent under flere kallenavn (The Iceman, The Master of Telecaster, The Razor Blade). Musikken hans var kjent for «iskalde» («cold sound»[5]) gitarparier. Collins begynte sin karriere midt på 1960-tallet og spilte inn mer enn 20 album. Andre kjente musikere som Jimi Hendrix og Stevie Ray Vaughan tydelig, gjensidig påvirket Albert Collins.[5]

Albert Collins
AlbertCollins1990.jpg
Albert Collins på Long Beach Blues Festival i 1990.
FødtAlbert Gene Drewery
1. oktober 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leona, Texas
Død24. november 1993 (60 år)
Las Vegas, Nevada
Utdannet ved Yates High SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Gitarist, sanger
Nasjonalitet USA Amerikansk
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Albert Collins
KallenavnThe Iceman
Master of Telecaster
The Razor Blade
SjangerBlues, Bluesrock, Jump-blues
Texas shuffle blues
InstrumentGitar, vokal, munnspill
Aktive år1962-1994
PlateselskapImperial Records, Alligator Records
Tidligere band
Albert Collins And The Ice Breakers[5][6]
Notable instrument(er)
Fender Telecaster [7]

Albert Collins i 1980
Konsert med Albert Collins And The Ice Breakers i Washington, D.C. i januar 1993,

KarriereRediger

Collins spilte gitar fra tidlig alder. Den første gruppen han spilte i var Rhythm Rockers, grunnlagt i 1952. Seks år senere spilte han inn "The Freeze", hans debutsingel for plateselskapet Kangaroo Records. Collins senere arbeider antydet også frost, kulde og vinter som tema, for eksempel "Icy Blue", "Do not Loose Cool","Defrost" og "Iceman". Collins ble vokalist, sologitarist og frontfigur i bandet Albert Collins And The Ice Breakers.

Collins største hit ble utgitt i 1962, "Frost", som solgte millioner av eksemplarer. I 1968 gav Imperial Records ut et soloalbum med Collins.

I 1978 sluttet han seg ​​til Alligator Records, hvor han spilte inn syv album.

Collins samarbeidet med mange andre bluesartister som Little Richard, Robert Cray og Johnny Copeland og deltok på album blant andre med David Bowie, Gary Moore, John Lee Hooker og BB King.[5][8]

Han ble innvalgt i Blues Hall of Fame i 1986.[9]

DiskografiRediger

  • 1965 - The Cool Sound of Albert Collins
  • 1968 - Love Can Be Found Anywhere (Even in a Guitar)
  • 1969 - Trash Talkin'
  • 1969 - Truckin' with Albert Collins
  • 1969 - Alive & Cool (Live)
  • 1970 - The Compleat Albert Collins
  • 1971 - There's Gotta Be a Change
  • 1973 - Molten Ice (Live, utgitt 1999)
  • 1978 - Ice Pickin'
  • 1979 - Albert Collins with the Barrelhouse Live (Live)
  • 1980 - Frostbite
  • 1981 - Frozen Alive (Live)
  • 1982 - Frosty
  • 1983 - Don't Loose Your Cool
  • 1984 - Live in Japan
  • 1985 - Showdown! (med Robert Cray og Johnny Copeland)
  • 1986 - Cold Snap
  • 1986 - Ice Cold Blues
  • 1989 - Jump the Blues Away (Live, med Etta James og Joe Walsh)
  • 1991 - Iceman
  • 1992 - Albert Collins: Live at Montreux 1992 (Live)
  • 1994 - The Things He Used to Do[8]

SamlealbumRediger

  • 1991 - The Complete Imperial Recordings
  • 1993 - Collins Mix: The Best Of
  • 1997 - Deluxe Edition
  • 1999 - The Ice Axe Collection[8]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ Find a Grave, Find a Grave 7454, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63n38vz, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b c d Albert Collins Store norske leksikon
  6. ^ Biografi t.h. på allmusic.com
  7. ^ Biografi t.h. på allmusic.com (en)
  8. ^ a b c Diskografi på discogs.com (en)
  9. ^ Blues Foundation's Blues Hall of Fame (en)

Eksterne lenkerRediger