Alasdair MacIntyre
Alasdair Macintyre (1929–2025) var en britisk filosof. Han er særlig kjent for sitt arbeid med moralfilosofi, særlig dygdsetikk og politisk filosofi. Han gjorde seg også bemerket innenfor teologi og filosofihistorie. Han var seniorforsker ved Centre for Contemporary Aristotelian Studies in Ethics and Politics (CASEP) ved London Metropolitan University, og professor emeritus ved University of Notre Dame og Duke University.
| Alasdair MacIntyre | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Alasdair Chalmers MacIntyre 12. jan. 1929[1][2][3][4]  Glasgow[5][6] Storbritannia[7] | ||
| Død | 21. mai 2025[8] (96 år) South Bend | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | University of Manchester (akademisk grad: Master of Arts) Queen Mary, University of London Epsom College[5] | ||
| Doktorgrads- veileder | Dorothy Emmet | ||
| Parti | Socialist Workers Party | ||
| Nasjonalitet | USA Storbritannia[6] | ||
| Medlem av | American Philosophical Society American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Aquinas Medal (2010) Guggenheim-stipendiet[9] Carus Lectures (1997)[10] | ||
Biografi
redigerMacIntyre studerte ved University of London og tok en mastereksamen fra University of Manchester der han begynte å undervise i 1951. Etter å ha hatt tjeneste ved flere britiske universiteter flyttet han i 1969 til USA, der han hadde stillinger ved mange universiteter, og var gjesteforeleser ved Yale University og Princeton University.
MacIntyre konverterte til katolisismen tidlig på 1980-tallet.[11] og foretok deretter arbeider ut fra en bakgrunn som han kalte en «Augustinian Thomist approach to moral philosophy.»[12] I et intrevju med magasinet Prospect forklarte MacIntyre at hans konversjon til katolidsismen skjedde i femtiårsalderen som et «result of being convinced of Thomism while attempting to disabuse his students of its authenticity.»[13] I hans bok Whose Justice, Which Rationality? er det en seksjon henimot slutten som kanskje er selvbiografisk når han beskriver hvordan man blir grepet av tradisjonen, og dermed kunne there reflektere hans egen konversjon til katolisismen.[14]
Fuller redegjør for at MacIntyres syn på forholdet mellom filosofi og religion fenerelt, og thomisme og katolisisme i særdeleshet kan bli funnet i hans essays «Philosophy recalled to its tasks» og «Truth as a good» (begge finnes i samlingen The Tasks of Philosophy) og i deen gjennomgang av den katolske filosofiske tradisjon han gir i God, Philosophy and Universities.[15]
Han var leder for American Philosophical Association. I 2005 ble han innvalgt i American Philosophical Society.
Filosofi
redigerI sin filosofiske metode lot MacIntyre seg påvirke av narratologien,[trenger referanse] og benyttet fortellingen som verktøy når han utredet etikk, vitenskapshistorie, Aristoteles, R.G. Collingwood og Thomas av Aquino. Dette bidro til å øke hans popularitet[trenger referanse], også utenfor den sedvanlige leserkrets som filosofer har.
MacIntyre regnes som en av samtidens fremste filosofer innen dygdsetikken.[trenger referanse] Til forskjell fra mange samtidige dygdsetikere fokuserte ikke MacIntyre primært på enkeltstående etiske spørsmål, som abort, homofiles rettigheter, men fremst på de større moralske sammenhenger. Han har uttalt at etikerne før opplysningstiden ofte viste større moralsk innsikt enn de senere,[trenger referanse] en oppfatning han delte med blant andre Simon Blackburn, Bernard Williams, og Martha Nussbaum.
Han regnes til de såkalte akademiske kommunitarianere,[16] som i forlengelsen av Artistoteles mener at mennesket fra naturen av er samfunnsorientert, og at dette samfunn er en fellesskap som det fødes inn i. I boken After Virtue fremførte han standpunktet at 1600- og 1700-tallenes prosjekt å skjelne mellom begrep som det moralske, det teologiske, det estetiske og det legale ble mislykket. Dette anså han å ha ført til at det moderne moralske språket befinner seg i en slags uorden, noe som fører til at det blir umulig å sikre moralsk konsensus. For å danne seg en oppfatning om hva som er dygdig adferd eller hva som er rettferdig kreves imidlertid ifølge MacIntyre en bevissthet om at disse saker er historisk inkorporert i særskilte fellesskaper.
Han samarbeidet med blant annet Paul Ricœur i boken The Religious Significance of Atheism (1969), og med Stephen Toulmin i Metaphysical Beliefs, Three Essays (1957).
Verker i utvalg
rediger- A Short History of Ethics. A History of Moral Philosophy from the Homeric Age to the Twentieth Century. Routledge, London 1967, ISBN 0-415-04027-2 (Geschichte der Ethik im Überblick. Hain, Frankfurt am Main 1991, ISBN 3-445-04770-7).
- Dependent Rational Animals. Why Human Beings Need the Virtues. Duckworth, London 1999, ISBN 0-7156-2902-6.
- After Virtue. University of Notre Dame Press 1981, ISBN 0-268-00594-X; second edition 1984; third edition 2007, med nytt forord: "After Virtue after a Quarter of a Century").
- Three Rival Versions of Moral Enquiry: Encyclopedia, Genealogy, and Tradition. UND Press, Notre Dame 1990, ISBN 0-268-01877-4.
- Whose Justice? Which Rationality? UND Press, Notre Dame 1988, ISBN 0-268-01944-4.
- Die Anerkennung der Abhängigkeit. Über menschliche Tugenden. Rotbuch, Hamburg 2001, ISBN 3-434-53088-6.
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alasdair-MacIntyre, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Alasdair Chalmers MacIntyre, Babelio forfatter-ID 160460[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3503, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119165562, besøkt 26. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19992000652, besøkt 24. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dustin Sigsbee, «Alasdair MacIntyre (1929-2025) - Daily Nous», verkets språk engelsk, utgitt 22. mai 2025, besøkt 23. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim fellows ID alasdair-macintyre[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.apaonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brian Davies skriver at McIntyre sa: "McCabe played a key part in his own acceptance of the Catholic faith", i: Brian Davies, Introduction, i The McCabe Reader, Brian Davies and Paul Kucharski (eds.), New York-London, Bloomsbury T&T Clark, 2016, Kindle Edition, loc. 103-10.
- ^ Solomon, David. «Lecture 9: After Virtue». Twentieth-century ethics. International Catholic University. Arkivert fra originalen 11. januar 2010. Besøkt 2. juli 2007.
- ^ «Alastair MacIntyre», Prospect, November 2010, http://www.prospectmagazine.co.uk/2010/10/alasdair-macintyre-on-money/, besøkt 13. november 2010.
- ^ Whose Justice, Which Rationality? 1988, ss.393–95.
- ^ The Tasks of Philosophy: Selected Essays, Vol. 1 (Cambridge: Cambridge University Press, 2006); God, Philosophy and Universities (Plymouth, UK: Rowman & Littlefield Publishers, 2009)
- ^ Avineri, S. and de-Shalit, Avner. (1992): ææCommunitarianism and Individualismææ, Oxford: Oxford University Press
Litteratur
rediger- Svante Nordin, Fredlighetens politik, Axess
- J. Mikael Olsson: Tocqueville och konservatismen (2009)