Al-'Uzzā (arabisk: العزى al-ʿUzzā, «den sterkeste») er i henhold til arabisk mytologi den ene av de tre fremste gudinnene som ble dyrket i det før-islamske Arabia; de andre to var Allāt og Manāt. Nabateere ved Petra øst for Palestina likestilte henne med den greske kjærlighetsgudinnen Afrodite Urania («den himmelske Afrodite», latin: Venus Caelestis), og med morgenstjernen. En kvadratisk, rød steinblokk i byen Taif, 70 kilometer sørøst for Mekka, ble holdt som hellig for hennes kult. Dit gikk det pilegrimsferder og der ble det frembåret vigselsgaver og slaktoffer til henne.

Al-‘Uzzá
TrossystemFør-islamske Arabia
ReligionssenterArabia
AspektFruktbarhet
I andre mytologierAfrodite Urania (gresk)
Venus Caelestis (romersk)

Hun er omtalt i Koranen, Sura 53:19 (An-Najm, «Stjernen») som en av gudinnene som araberne dyrket. Muhammad selv har en gang omtalt Uzzā, ved å si: «Jeg har ofret en sau til Uzzā da jeg fulgte religionen til mitt folk.» [1]

Al-ʻUzzā ble, som måneguden Hubal, påkalt for beskyttelse av den førislamske stammen kuraisittene (Qurayš). I slaget ved Uhud i 624 mot muslimene var deres krigsrop «Å, folket Uzzā, folket til Hubal!»[1] Al-‘Uzzá opptrer også senere hos den arabiske historikeren Ibn Ishaqs redegjørelse av de såkalte sataniske vers, traneberetningen som inngikk - eller ikke - etter vers 20 i det som ble 53. sure i Koranen (ikke Salman Rushdies roman fra 1988 med samme tittel).[2]

Mohammed bekjempet gudinnens kult som en religiøs konkurranse, og etter erobringen av Mekka ble Al-ʻUzzās helligdom og en statue av gudinnen ødelagt ved hans hærfører Khalid ibn al-Walid.[3] I henhold til en del tradisjoner var det et orakel her.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Uzzā»
  2. ^ Ibn Ishaq: Sirat Rasul Allah - The Life of Muhammad, oversatt av A. Guillaume, s. 165-167
  3. ^ Al-Mubarakpuri, S.R. : The Sealed Nectar, s. 256

Eksterne lenker rediger

(en) Al-Uzza – kategori av bilder, video eller lyd på Commons