Hubal
Hubal (arabisk: هبل) var en gud som ble dyrket i det før-islamske Arabia, især ved Kaba i Mekka. Hans idolbilde var en menneskefigur, antatt å kontrollere guddommelige handlinger ved at det ble kastet piler foran dens statue. Retningen som pilene pekte ga svar på spørsmål rettet til guddommen. Tilgang til gudeidolet ble kontrollert av den arabiske stammen Quraysh. Tilbedere av Hubal kjempet mot Muhammeds tilhengere i slaget ved Badr. Etter Muhammed overtok makten i Mekka begynte en streng ensretning og alle spor av dyrkelsen av Hubal ble fjernet og ødelagt.
Opprinnelsen til Hubal er uklart, men navnet er funnet i inskripsjoner i nabateernes område i nordlige Arabia (over området av hva som i dag er Syria og Irak). De særskilte egenskapene og funksjonene som er tilskrevet Hubal er uklart.
Hubal i moderne tid rediger
Både islamister og kristne evangelister har fremmet figuren Hubal i de ideologiske stridene i tiden etter den kalde krigen. En islamistisk Hubal har blitt brukt som et symbol på moderne former for «dyrkelse av idoler», og Osama bin Laden kalte i USA i 2001 for «en moderne Hubal».[1] Omvendt har amerikanske evangelister påkalt Hubal ved å hevde at dyrkelsen av Allah som proklamert av Muhammed var ikke en gjenreising av abrahamittisk monoteisme, men en tilpasningen av dyrkelsen av Hubal. Amerikanske Robert Morey, en kristen apoligist har i boken Moon-god Allah in the Archeology of the Middle East (1994) støttet seg på Hugo Wincklers identifikasjon av Hubal som en form for månegud, og hevder at underkastelsen av Allah er i vesentlighet utløpt fra dyrkelsen av Hubal, hvilket gjør også Allah til en «månegud», som vist i islams symbol halvmånen.[2]