Nakba

Nakba eller i bestemt form al-Nakba (arabisk النكبة, «katastrofen») er en arabisk betegnelse på israelsk fordrivelse av palestinere. Grunnleggelsen av staten Israel regnes som begynnelsen på Nakba, og 15. mai er derfor en viktig minnedag i den palestinske kalenderen.

Uttrykket ble preget av Constantine Zurayk, en historieprofessor ved det amerikanske universitetet i Beirut; han brukte det i sin bok Ma'na an-Nakba (katastrofens betydning) fra 1948.

Det israelske estimatet på palestinske arabere som måtte forlate sine hjem er 520 000. FNs estimat er på 750.000, mens det palestinske er på 900 000.

I hvilken grad palestinernes flukt skjedde på oppfordring av eget lederskap eller som et resultat av israelske krigshandlinger, har vært omdiskutert. Israelerne har tradisjonelt påstått at arabiske myndigheter oppfordret palestinerne til å flykte og at jødiske ledere oppfordret palestinerne til å bli, for eksempel i havnebyen Haifa. I ettertid har imidlertid flere historikere fått tilgang på dokumentasjon som tyder på at israelske militære bedrev etnisk rensning fra byer og landsbyer, for eksempel Deir Yassin, Lydda og Ramle. Etter hvert som dokumenter har blitt nedgradert har historikere som Zeev Sternhell, Benny Morris og Ilan Pappe bidratt til at det sistnevnte perspektivet har fått økt styrke i de akademiske miljøene.^[1]

Ifølge en etterretningsrapport utgitt i 1969 av Institute for Palestine Studies in Beirut dro 68 prosent av flyktningene uten å se israelske soldater.^[2]

Palestinerne er blant verdens hurtigst voksende befolkninger, og tallet på registrerte palestinske flyktninger og deres etterkommere har økt fra 914 000 i 1950 til mer enn fire millioner i 2002. Mange av disse bor i flyktningleirer.

Se også rediger

Referanser rediger

^ «Hundreårskrigen». Aftenposten. 19. juli 2014. Besøkt 13. mai 2018. «Mellom 600.000 og én million palestinere flyktet eller ble drevet på flukt i løpet av borgerkrigen. Ifølge den innflytelsesrike israelske historikeren Ilan Pappe var dette en strategi Israel gjennomførte med viten og vilje flere steder – nettopp for å gjøre Israel levedyktig som jødisk stat.»
^ Peter Dodd and Halim Barakat, River Without Bridges: A Study of the Exodus of the 1967 Arab Palestinian Refugees (Beirut:Institute for Palestine Studies, 1969), side 43; den 27. april 1950, uttalte Den arabiske nasjonalkomiteen i Haifa i et memorandum til de arabiske statene: «Fjerningen av de arabiske innbyggerne... var frivillig og ble utført etter vårt ønske... den arabiske delegasjonen bad frimodig om evakuering av araberne og at de ble ført til de arabiske nabolandene... Vi er meget glad for å kunne si at araberne voktet sin ære og sine tradisjoner med stolthet og storhet.» Referert av J.B. Schechtman, The Arab Refugee Problem (New York, Philosophical Library, 1952), side 8-9; se også Al-Zaman, Baghdad journal, april 27 1950.

Eksterne lenker rediger

http://www.alnakba.org/
The sons of Eilaboun (Nakba Film by Hisham Zreiq) Arkivert 1. februar 2020 hos Wayback Machine.

[1] «Hundreårskrigen». Aftenposten. 19. juli 2014. Besøkt 13. mai 2018. «Mellom 600.000 og én million palestinere flyktet eller ble drevet på flukt i løpet av borgerkrigen. Ifølge den innflytelsesrike israelske historikeren Ilan Pappe var dette en strategi Israel gjennomførte med viten og vilje flere steder – nettopp for å gjøre Israel levedyktig som jødisk stat.»

[2] Peter Dodd and Halim Barakat, River Without Bridges: A Study of the Exodus of the 1967 Arab Palestinian Refugees (Beirut:Institute for Palestine Studies, 1969), side 43; den 27. april 1950, uttalte Den arabiske nasjonalkomiteen i Haifa i et memorandum til de arabiske statene: «Fjerningen av de arabiske innbyggerne... var frivillig og ble utført etter vårt ønske... den arabiske delegasjonen bad frimodig om evakuering av araberne og at de ble ført til de arabiske nabolandene... Vi er meget glad for å kunne si at araberne voktet sin ære og sine tradisjoner med stolthet og storhet.» Referert av J.B. Schechtman, The Arab Refugee Problem (New York, Philosophical Library, 1952), side 8-9; se også Al-Zaman, Baghdad journal, april 27 1950.

[1]

[2]