Wikipedia

Israel–Palestina-konflikten

Israel–Palestina-konflikten er den pågående territoriale konflikten mellom israelere og palestinere som begynte før Israel ble opprettet som stat i 1948.

Israel–Palestina-konflikten

En del av den arabisk-israelske konflikten

Det sentrale Israel og De palestinske territoriene på Vestbredden og Gazastripen rundt 2007, med de palestinske selvstyreområdene merket i grønt. Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, sammen med Golanhøyden i Syria, har vært okkupert av Israel siden seksdagerskrigen mot Egypt, Jordan og Syria i 1967. Trekanter på kartet markerer israelske bosetninger på okkupert territorium. Mens partiet Fatah, som utgjør flertallet i den Palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO, har makten på Vestbredden, dominerer det islamistiske Hamas i Gaza.

Dato

Tidlig på 1900-tallet – Dags dato

Sted Israel, De palestinske territoriene
Slag
Status Pågående konflikt
Parter
Palestinas flagg
Palestinerne
Israels flagg
Israel
Fredsprosess
Den over hundre år gamle Midtøsten-konflikten er en av verdens vanskeligste. Striden mellom Israel og Palestina er først og fremst en territorial konflikt mellom den israelske staten og det palestinske folket, som kulturelt og språklig regnes som arabere. Bildet viser palestinske flyktninger under den første arabisk-israelske krigen før og etter Israel ble opprettet i 1948. Nasjonale bevegelser på begge sider, blant annet sionister, jødiske bosettere og PLO, har siden fortsatt å gjøre krav på det tidligere mandatområdet Palestina. De palestinske territoriene på Vestbredden og Gaza har vært okkupert av Israel siden seksdagerskrigen i 1967, men har delvis selvstyre. I 2022 hadde Israel ni millioner,[1] Vestbredden vel tre millioner og Gaza to millioner innbyggere.[2] FN regner i alt seks millioner som palestinske flyktninger.[3]
Foto: Fred Csasznik

Konflikten er svært omfattende, og begrepet brukes også om motsetningsforholdet mellom jødiske og arabiske innbyggere i Palestina under osmansk og senere britisk styre. Den er en del av den større arabisk-israelske konflikten mellom Israel og særlig arabiske naboland. På 2010-tallet var konflikten dominert av problemstillinger knyttet til gjensidig anerkjennelse, grenselegging, sikkerhet, vanntilgang, kontroll over Jerusalem, israelske bosetninger på okkupert jord i de palestinske territoriene på Vestbredden og Gazastripen, palestinsk bevegelsesfrihet og flyktninger.[4]

Mange forsøk har blitt gjort for å megle frem en tostatsløsning, noe som ville innebære opprettelsen av en uavhengig palestinsk stat sidestilt med en jødisk stat, eller ved siden av staten Israel. Så sent som i 2007 viste spørreundersøkelser at flertallet av israelerne og palestinerne foretrakk en tostatsløsning fremfor noe annet.[trenger referanse]

Et betydelig flertall av israelske politikere mener at en palestinsk stat er mulig, med varierende forbehold. Et flertall av palestinere og israelere ser på Vestbredden og Gaza som en akseptabel plassering av den tenkte palestinske staten i en tostatsløsning. Det er imidlertid store territorielle uenigheter om spørsmålet, og partene mistror i stor grad hverandres vilje til å overholde sine grunnleggende forpliktelser. Et alternativ til tostatsløsningen er en énstatsløsning, der Israel, Gazastripen og Vestbredden ville bli en bi-nasjonal stat med like rettigheter for alle.[trenger referanse]

Innenfor det israelske og det palestinske samfunnet skaper konflikten et bredt spekter av oppfatninger.

Konflikten har også vært preget av et stort antall ulike strategier fra begge parters side. Det har blitt brukt både regulær militærmakt og angrep fra paramilitære grupper, terrorgrupper og enkeltpersoner. Tapene av menneskeliv som følge av krigshandlinger, bruk av militærmakt, paramilitær virksomhet og terror har rammet sivilbefolkningen på begge sider.

Fremstående internasjonale aktører har også vært innblandet i konflikten. De to partene som er involvert i direkte forhandlinger, er den israelske regjeringen, nå ledet av Benjamin Netanyahu, og Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO), som siden 2004 har blitt ledet av Mahmoud Abbas. De offisielle forhandlingene blir fasilitert av en internasjonal kontingent representert ved en spesialutsending som består av USA, Russland, EU og FN. Den arabiske liga er en annen viktig aktør, som har foreslått en alternativ fredsplan. Egypt, en av grunnleggerne av Den arabiske liga, har historisk sett vært en sentral deltaker.

Siden 2003 har den palestinske siden blitt splittet av konflikt mellom de to store fraksjonene Fatah, det tradisjonelt dominerende partiet, og utfordreren Hamas. Etter Hamas' maktovertakelse på Gazastripen i juni 2007, har de palestinske områdene blitt delt. Denne delingen innebærer at Hamas styrer på Gazastripen, og den palestinske selvstyremyndigheten (PA) styrer i de palestinske selvstyreområdene på Vestbredden. Delingen har ført til kollaps av den tverrpolitiske styringen av PA.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ www.worldometers.info: Israel population
  2. ^ State of Palestine population
  3. ^ FN: Palestine refugees
  4. ^ Kathinka Bratberg og Hannah Raake, Folk og forsvar, 2021: Israel-Palestina-konflikten; Israel-Palestina-konflikten regnes som en av de mest komplekse konfliktene i vår tid. Selv etter utallige planer for fred og enormt internasjonalt engasjement, er det lite håp om fred i nær fremtid.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Israel–Palestina-konflikten&oldid=24134469»