FNs delingsplan for Palestina

FNs delingsplan for Palestina ble den 29. november 1947 stemt frem av De forente nasjoner for å avslutte Det britiske palestinamandatet innen 1. august 1948, for å løse Midtøsten-konflikten i Det britiske palestinamandatet. Planen ble formelt benevnt som «FNs hovedforsamlings resolusjon 181». Planen ble godkjent av FNs hovedforsamling med 33 stemmer mot 13, med 10 nøytrale. For å ta høyde for stor innvandring etter jødeforfølgelsene i Europa og holocaust, ble jødene tildelt 56% av Palestina mens araberne fikk 43% og resten (1%) var internasjonal sone. Denne planen ble sett på som urettferdig av Palestinerene og ble avvist. Det førte senere til den første krigen i Palestina i 1948.

FNs opprinnelige delingsplan for Palestina.

FNs delingsplan, sammenlignet med videre utvikling i området

Planen ville dele opp Palestinaterritoriet inn i jødiske og arabiske stater, med det store Jerusalem-område, inkludert Betlehem, under internasjonal kontroll.

Litteratur

• Odd Karsten Tveit (2018). Gudfaren : Trygve Lie – Generalsekretæren som sviktet FN. Kagge Forlag. s. 123–139. ISBN 9788248922155. 

Se også

• Området Palestina
• staten Palestina