Al-Mansur

Al-Mansur
Født		714 Humeima
Død		7. oktober 775 Bagdad
Ektefelle		Umm Musa bint Mansour al-Hamiriyya
Far		Mohammad ibn Ali Abbasi
Søsken		As-Saffāḥ, Ibrahim al-Imam
Barn		Al-Mahdi
Beskjeftigelse		Politiker
Nasjonalitet		Abbasidene
Al-Mansur på Commons

Dinar fra al-Mansurs regjeringstid

Al-Mansur som Francisco de Zurbarán forestilte seg ham (1600-tallet).

Abū Jaʿfar ʿAbd Allāh ibn Muhammad ibn ʿAlī al-Mansūr (arabisk: ابو جعفر عبدالله ابن محمد المنصور; også kjent under skrivemåten Almanzor, født muligens i august 714 i al-Humaima øst for Jordanelven, død 7. oktober 775 ved Biʾr Maimūn) var den abbasidiske kalifen av islam som regjerte fra 754 til 775. Han grunnla Bagdad i år 762, og innrettet i 768 byen som sin residensby.

Liv og virke

Bakgrunn

Al-Mansur var bror til grunnleggeren av abbasidedynastiet, As-Saffah. Hans far, Muhammad, ble sagt å være oldebarn av Abbas ibn Abd al-Muttalib, som var Mohammads yngste onkel; hans mor Sallama var - ifølge det marokkanske 13o0-talls historieverk Rawd al-Qirtas - en berverkvinne gitt til hans far.

Kalif

Al-Mansur var en dynamisk hersker som baserte sin makt på islamsk teokratisk ideologi. Han bygde opp offentlig forvaltning og fremmet økonomisk blomstring.

I begynnelsen av sin regjering var han tvunget til å kjempe mot såvel alidiske pretendenter som mot sin egen onkel (farbror). Hans felttog i Armenia, Sicilia og Kappadokia hadde lite fremgangg, men deler av India ble erobret. Spania gikk helt tapt til umayyadene.

Han døde underveis til Mekka på hajjreise ved Biʾr Maimūn, etter et fall fra sin hest.

Han ble gravlagt et sted langs veien, i en av hundrevis av graver som ble gravd for å skjule levningene fra umayyadene.

Han ble etterfulgt av sin sønn al-Mahdi.

Kilder

• Nationalencyklopedin, CD-utgåvan 2000