As-Saffāḥ

As-Saffāḥ
Balami - Tarikhnama - Abu'l-'Abbas al-Saffah is proclaimed the first 'Abbasid Caliph (cropped).jpg
As-Saffāḥ utropes til abbasidenes første kalig, fra Balamis Tarikhnama
Født722Rediger på Wikidata
HumeimaRediger på Wikidata
Død754Rediger på Wikidata
AnbarRediger på Wikidata
Far Mohammad ibn Ali AbbasiRediger på Wikidata
Søsken Ibrahim al-Imam, Al-MansurRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet AbbasideneRediger på Wikidata

Abū al-ʿAbbās ʿAbd Allāh ibn Muḥammad as-Saffāh (arabisk: ‎أبو العباس عبد الله بن محمد السفاح; født 721/722, død 9. juni 754 AD i al-Anbar/103-136 AH), også skrevet al-Saffah og as-Saffah, var den første kalifen av ʿAbbasidekalifatet som hersket fra 749/750 til sin død i 754 (132-136 AH). Riket han grunnla ble et av de viktigste kalifatene i islams historie.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

As-Saffāh tilhørte Banū Hāšim, og nedstammet fra Profeten Muhammads onkel ʿAbbas ibn ʿAbd al-Muṭṭalib, og kunne gjennom dette slektskapet kreve kaliftittelen.[trenger referanse]

KalifRediger

Han utropte seg til kalif i 749 i Kufa, og beseiret endelig umayyadene i slaget ved Zab i 750. Dermed var umayyadenes maktsjikt så godt som utryddet.[trenger referanse] Av selve herskerfamilien gjenstod da bare prinsen Abd ar-Rahman, som klarte å flykte til al-Andalus, der han skulle fortsette dynastiet.

As-Saffahs korte regjeringstid kjennetegnes ved konflikten med alidene. De hadde etter umayyadenes fall gjort seg forhåpninger om å ville kaliftronen for seg. Deres anfører den gang, ʿAbdallāh ibn al-Ḥasan, ble imidlertid behandlet med stor respekt av as-Saffah.[1]

Utenrikspolitisk er det store sammenstøtet med kineserne av vesentlig betydning.[trenger referanse] Slaget ved Talas (751), som vel militært var et uavgjort utmattelsesslag, ble betraktet som en stor seier av abessinierne. Muslimene kunne dermed sikre sine erobringer i Transoxania i Sentralasia

As-Saffāh er en religiøs frelsestittel fra hadithlitteraturen om mahdi som i eldre arabisk betydde Den gavmilde, som kommer fra det arabiske verbet yasfaḥ, som betyr «å helle ut», noe som antydet at den første herskeren ville være gavmild i å dele sin rikdom med muslimene.[trenger referanse] Den nye kalifen tok i bruk denne tittelen i sin første preken i Kufa i 749. En alternativ tolkning av navnet er «blodsutgyteren» eller «slakteren», som skal ha sitt utgangspunkt i hans nådeløse forsøk på å utrydde den rivaliserende umayyadefamilien, og i moderne arabisk har ordet en heller negativ klang.[trenger referanse] Men denne forklaringen er mer usannsynlig, da ingen kalif ville ha valgt dette navnet om det hadde den opprinnelige betydningen.[trenger referanse]

Kalif as-Saffah døde imidlertid allerede i 754, kort etter at hans nye residens al-Anbar ved nedre Eufrat var blitt grunnlagt. As-Saffāḥ ble etterfulgt av sin bror al-Manṣūr.

En berømt etterfølger av Abu l-Abbas, nemlig kalif Hārūn ar-Rashīd, kalte den kostbare hvite elefant som han sendte som gave til keiser Karl den store, etter grunnleggeren av det abbasidiske dynasti.

ReferanserRediger

  1. ^ Jfr. K.V. Zetterstéen: Art. "ʿAbdallāh ibn al-Ḥasan" i 'Encyclopaedia of Islam'. Second Edition. Bd. I, s. 45b

LitteraturRediger


Forgjenger:
 Marwān II
(Umayyadekalifatet
 
ʿAbbasidekalif

(750754)
Etterfølger:
 Al-Manṣūr