As-Saffāḥ
Abū al-ʿAbbās ʿAbd Allāh ibn Muḥammad as-Saffāh (arabisk: أبو العباس عبد الله بن محمد السفاح; født 721/722, død 9. juni 754 AD i al-Anbar/103-136 AH), også skrevet al-Saffah og as-Saffah, var den første kalifen av ʿAbbasidekalifatet som hersket fra 749/750 til sin død i 754 (132-136 AH). Riket han grunnla ble et av de viktigste kalifatene i islams historie.
| As-Saffāḥ | |||
|---|---|---|---|
.jpg) As-Saffāḥ utropes til abbasidenes første kalig, fra Balamis Tarikhnama | |||
| Født | 722[1] Humeima | ||
| Død | 754[1] Anbar (Abbasidene) | ||
| Beskjeftigelse | Kalif | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Umm Salamah al-Makhzumiyah | ||
| Far | Muhammad ibn Ali al-Abbasi | ||
| Mor | Rayta bint Obaidullah Al Harithi | ||
| Søsken | Ibrahim al-Imam Al-Mansur Yahya ibn Muhammad al-Abbasi Al-Abbas bin Muhammad | ||
| Barn | Muhammad bin Abu Al-Abbas Al-Saffah Rayta bint al-Saffah | ||
| Nasjonalitet | Abbasidene | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
As-Saffāh tilhørte Banū Hāšim, og nedstammet fra Profeten Muhammads onkel ʿAbbas ibn ʿAbd al-Muṭṭalib, og kunne gjennom dette slektskapet kreve kaliftittelen.[trenger referanse]
Kalif rediger
Han utropte seg til kalif i 749 i Kufa, og beseiret endelig umayyadene i slaget ved Zab i 750. Dermed var umayyadenes maktsjikt så godt som utryddet.[trenger referanse] Av selve herskerfamilien gjenstod da bare prinsen Abd ar-Rahman, som klarte å flykte til al-Andalus, der han skulle fortsette dynastiet.
As-Saffahs korte regjeringstid kjennetegnes ved konflikten med alidene. De hadde etter umayyadenes fall gjort seg forhåpninger om å ville kaliftronen for seg. Deres anfører den gang, ʿAbdallāh ibn al-Ḥasan, ble imidlertid behandlet med stor respekt av as-Saffah.[2]
Utenrikspolitisk er det store sammenstøtet med kineserne av vesentlig betydning.[trenger referanse] Slaget ved Talas (751), som vel militært var et uavgjort utmattelsesslag, ble betraktet som en stor seier av abessinierne. Muslimene kunne dermed sikre sine erobringer i Transoxania i Sentralasia
As-Saffāh er en religiøs frelsestittel fra hadithlitteraturen om mahdi som i eldre arabisk betydde Den gavmilde, som kommer fra det arabiske verbet yasfaḥ, som betyr «å helle ut», noe som antydet at den første herskeren ville være gavmild i å dele sin rikdom med muslimene.[trenger referanse] Den nye kalifen tok i bruk denne tittelen i sin første preken i Kufa i 749. En alternativ tolkning av navnet er «blodsutgyteren» eller «slakteren», som skal ha sitt utgangspunkt i hans nådeløse forsøk på å utrydde den rivaliserende umayyadefamilien, og i moderne arabisk har ordet en heller negativ klang.[trenger referanse] Men denne forklaringen er mer usannsynlig, da ingen kalif ville ha valgt dette navnet om det hadde den opprinnelige betydningen.[trenger referanse]
Kalif as-Saffah døde imidlertid allerede i 754, kort etter at hans nye residens al-Anbar ved nedre Eufrat var blitt grunnlagt. As-Saffāḥ ble etterfulgt av sin bror al-Manṣūr.
En berømt etterfølger av Abu l-Abbas, nemlig kalif Hārūn ar-Rashīd, kalte den kostbare hvite elefant som han sendte som gave til keiser Karl den store, etter grunnleggeren av det abbasidiske dynasti.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica, www.britannica.com, besøkt 15. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jfr. K.V. Zetterstéen: Art. "ʿAbdallāh ibn al-Ḥasan" i 'Encyclopaedia of Islam'. Second Edition. Bd. I, s. 45b
Litteratur rediger
- Kennedy, Hugh N. (2004). The Prophet and the Age of the Caliphates: The Islamic Near East from the 6th to the 11th Century (Second utg.). Harlow, UK: Pearson Education Ltd. ISBN 0-582-40525-4.
- Muhammad ibn Jarir al-Tabari, History v. 27, "The Abbasid Revolution," transl. John Alden Williams, SUNY, Albany, 1985.
| Forgjenger: Marwān II (Umayyadekalifatet) |
 ʿAbbasidekalif |
Etterfølger: Al-Manṣūr |