Aksjonærmodellen

Aksjonærmodellen er en norsk skatterettslig metode for beskatning av aksjeinntekter som tilfaller personlige aksjonærer (fysiske personer). Aksjonærmodellen innebærer at en personlig aksjonærs aksjeinntekter som er innenfor et skjermingsfradrag er fritatt fra skatteplikt som eierinntekt.

Skjermingsfradraget skal tilsvare den risikofrie alternativavkastningen ved å investere i obligasjoner. Dette betyr at kun ekstraavkastningen ved å investere i aksjer blir skattlagt som eierinntekt (for 2017: 29,76 %). Aksjonærmodellen sikrer dermed at investeringer i aksjer i stor grad likestilles med plassering i sikre verdipapirer. Modellen var et ledd i skattereformen av 2006 og ble innført med virkning fra og med 1. januar 2006.

Bakgrunn

Ved skattereformen av 1992 ble det innført progressiv beskatning av arbeidsinntekt og flat beskatning av kapital. Dette ga store forskjeller i marginalskattesatser på arbeidsinntekter og kapitalinntekter. For eiere som både hadde skutt inn kapital og arbeidet i egne virksomheter, ble delingsmodellen innført for å skille næringsinntektene i hhv. kapitalinntekt og arbeidsinntekt. Delingsmodellens regler ble etter hvert for liberale, og det var mulig for aktive eiere å tilpasse seg slik at reelle arbeidsinntekter ble skattlagt som kapitalinntekter.

Skatteutvalget ble nedsatt for bl.a. å vurdere mulighetene for å redusere forskjellene mellom den høyeste samlede marginalskattesatsen på hhv. arbeidsinntekt- og kapitalinntekter. Utvalget skulle også vurdere muligheten for å oppheve delingsmodellen helt eller delvis. Utvalget foreslo å redusere den høyeste marginalskattesatsen på lønnsinntekt samtidig som det ble innført en utbytte- og gevinstbeskatning med skjerming. Delingsmodellen kunne dermed oppheves.

Beskrivelse av aksjonærmodellen

Aksjeinntekter består av utbytter og av gevinster ved salg av aksjer. Aksjonærmodellen innebærer at aksjeinntekter til personer som ikke overstiger et skjermingsfradrag er fritatt fra skatteplikt som eierinntekt. Skjermingsfradraget skal tilsvare den risikofrie alternativavkastningen ved å investere i obligasjoner. Dette betyr at kun ekstraavkastningen ved å investere i aksjer blir skattlagt med 30,59 %. Aksjonærmodellen sikrer dermed at investeringer i aksjer i stor grad likestilles med plassering i sikre verdipapirer.

Grunnlaget for å beregne skjermingsfradraget (skjermingsgrunnlaget) settes i utgangspunktet til aksjens kostpris (dvs. det en betalte for aksjen). Skjermingsfradraget beregnes som skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten. Skjermingsrenten skal reflektere renten etter skatt på en sikker investering. Renten fastsettes derfor på bakgrunn av gjennomsnittlig rente for statskasseveksler med 3 måneders løpetid, justert for skatt, med et tillegg på 0,5 prosentenheter (fra 2017). Renten for skatteåret settes i januar i påfølgende år.

Dersom inntektene fra aksjen er lavere enn skjermingsfradraget, kan en legge til ubenyttet skjermingsfradrag til skjermingsgrunnlaget for neste år. Dette vil følgelig øke skjermingsfradraget for senere år. I praksis betyr dette at ubenyttet skjermingsfradrag framføres med rente. Ubenyttet skjermingsfradrag følger den enkelte aksje og kan ikke trekkes fra inntekter fra andre aksjer.

Av praktiske hensyn er det eieren av aksjen den 31.12. som får skjermingsfradraget beregnet for det året. Ved salg av aksjen får den som selger trekke fra tidligere ubenyttet skjermingsfradrag fra eventuell gevinst. Ved tap trekkes hele tapet fra i alminnelig inntekt. Den nye eieren får beregnet nytt skjermingsfradrag tilsvarende den nye kostprisen multiplisert med skjermingsrenten.

Eksempel

Et eksempel kan illustrere hvordan aksjonærmodellen fungerer. Anta at to aksjer á 100 kroner kjøpes til 200 kroner. Dette er aksjenes kostpris og utgjør skjermingsgrunnlaget for år 1. Det deles ut et utbytte på 3 kroner per aksje, totalt 6 kroner. Anta videre at skjermingsrenten er 5%. Skjermingsfradraget blir da 10 kroner for begge aksjene. Dette er mer enn utdelt utbytte. Utbyttet er dermed skattefritt og det ubenyttede skjermingsfradraget er 4 kroner.

År 1

1.	Innskutt aksjekapital primo år 1 (kostpris)		200,0
2.	Utbytte		6,0
3.	Årets skjermingsfradrag	=5 % av 1.	10,0
4.	Skattepliktig aksjeutbytte		0,0
5.	Ubenyttet skjermingsfradrag	=3.-2.	4,0

Skjermingsgrunnlaget ved utgangen av år 2 er aksjenes kostpris tillagt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år, dvs. 204 kroner. Anta videre at skjermingsrenten er 5 %. Skjermingsfradraget blir da 10,20 kroner. Det deles ut et utbytte på 10 kroner per aksje, totalt 20 kroner. Dette er mer enn det akkumulerte skjermingsfradraget på 14,20 kroner.

Det skattepliktige utbyttet blir 5,80 kroner. Utbytteskatten blir i dette tilfelle på 1,726 kroner.

År 2

6.	Skjermingsgrunnlag ultimo år 2	=1.+5.	204,0
7.	Utbytte		20,0
8.	Årets skjermingsfradrag	=5 % av 6.	10,2
9.	Akkumulert skjermingsfradrag	=5.+8.	14,2
10.	Skattepliktig aksjegevinst	=7.-9.	5,8
11.	Ubenyttet skjermingsfradrag		0,0

En av aksjene selges for 130 kroner i år 4. Skjermingsgrunnlaget ved utgangen av år 3 er den gjenværende aksjens kostpris tillagt ubenyttet skjermingsfradrag. Det er ikke igjen ubenyttet skjermingsfradrag, slik at skjermingsgrunnlaget er lik aksjens kostpris, dvs. 100 kroner. Anta videre at skjermingsrenten er 5 %. Skjermingsfradraget blir da 5,00. Skattepliktig aksjegevinst er aksjens salgspris fratrukket kostprisen og akkumulert skjermingsfradrag, dvs. 25,00 kroner. Skatt for gevinst ved realisasjon av aksjen blir i dette tilfelle på 7,44 kroner.

År 3

12.	Skjermingsgrunnlag ultimo år 3	=1.+11.	100,0
13.	Årets skjermingsfradrag	=5 % av 12.	5,0
14.	Salgspris for aksjen		130,0
15.	Aksjens kostpris	=1.	100,0
16.	Akkumulert skjermingsfradrag	=11.+13.	5,0
17.	Skattepliktig aksjegevinst	=14.-15.-16.	25,0

Høringsuttalelser

Det norske meglerhuset First Securities hevdet i en rapport til Finansdepartementet i september 2003 at innføring av aksjonærmodellen kunne føre til økt utflytting av aksjonærer, grunnet mulig beskatning av latente aksjegevinster. Ifølge Dagens Næringslivs kommentator Terje Erikstad synes det å ha slått til ved Kjell Inge Røkkes melding om flytting til Sveits i september 2022.

Selskapsaksjonærer

Aksjonærer som er selskaper skattlegges etter fritaksmetoden. Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer som hovedregel er fritatt for skatt på aksjeinntekter.

Se også

• Skatt i Norge
• Skjermingsfradrag
• Fritaksmetoden
• Foretaksmodellen
• Deltakermodellen

Litteratur

• NOU 2003: 9 Skatteutvalget
• St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform
• Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer