Akademiet i Lund

Akademiet i Lund, Studium Generale, var Danmarks og Nordens første høyskole, stadfestet i 1438.

Kart over Lund på 1500-tallet. Kobberstikk fra ca. 1580.
Fransiskanermunk, fra F. A. Gasquet: English Monastic Life, London, 1904
Et skilt fra Klostergaten 8, som minnes Nordens første, høyere utdannelsesinstitusjon.

Studium GeneraleRediger

På begynnelsen av 1000-tallet, skulle nordboere reise utenlands for å studere, f.eks. til Paris, hvor i 1147 et collegium dacicum for de såkalte pariserklerker omtales.[1] Men i 1425, under Kalmarunionen, besluttet Fransiskanerordenen på et provinskapitel i Stockholm, at det skulle opprettes et Studium Generale i Lund, Skåne. Studium Generale var en samtidig betegnelse for noen av de eldste, europeiske utdannelsesinstitusjonene, i dag ofte benevnt som universiteter.

Ordet studium anga at det handlet om en skole for lærde studier, mens generale skulle uttrykke at skolen skulle være åpen for alle og enhver. I klostres tilfeller, begrenset generale seg til å omfatte samtlige klostermedlemmer. Begrepet innebar også, at de vitenskapelige disipliner man underviste i, var allment kjente innen kristenheten. Den som ved et studium generale hadde oppnådd en høyere grad, hadde også rett til å undervise i sitt fag ved andre tilsvarende læreanstalter.

Studiet i LundRediger

Beslutningen om å opprette et Studium Generale i Lund, ble stadfestet ved Fransiskanerordenens generalkapitel i 1438. Grådbrødrenes kloster befant seg i bydelen nordvest for Lund domkirke, i den nordlige enden av et stræde som ledet mot Sankt Peders kloster. Strædet kalles i dag for Klostergatan.

Underviserne ved generalstudiene nøt visse privilegier. En lektor var f.eks. i stor utstrekning fritatt for å delta i klosterets mange bønnestunder. For å få arbeidsro, disponerte han over eget rom til studiene. Den øverste lektor, eller lektor principalis hadde også en sekretær benevnt socius, ved sin side. Privilegiene har gjort lektorstillingene ettertraktede.

Undervisningen ved generalestudier fulgte stort sett samme mønster over hele Europa. Man regnet med fire fakulteter bestående av teologi, jus, medisin og de frie kunster, hvorav sistnevnte var en slags forskole til de andre. Det fremgår at man ved studiet i Lund kunne oppnå baccalaureusgraden, men det vites ikke om man kunne oppnå høyere grader.

I fire decennier var denne utdannelsesinstitusjonen den eneste højere utdannelsesanstalt i Norden, helt til opprettelsen av højskolene (universitetene) i Uppsala i 1477 og i København 1479.

Fransiskanerne i Lund har formentlig hatt en hard kamp mot de lutherske predikantene, og omkring reformasjonen måtte de oppgi undervisningen. Den endelige oppløsningen av akademiet kom gjennom et brev fra kong Christian III til lensmann på Lundagård, Jørgen Urne. Brevet er utferdiget i slutten av 1537 eller begynnelsen av 1538, hvori lensmannen blir befalt å forvise gråbrødrene fra Lund. De som ønsket å konvertere skulle få kirker å preke i, og de som ønsket å studere skulle få støtte. Klosterbygningene skulle derimot rives ned, og dermed var det endegyldig slutt for det som er blitt kalt Lunds første universitet.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Blomqvist, Ragnar: Franciskanernas Studium Generale i Lund. Den första högskolan i Norden, Uarda-Akademiens förlag, Lund, 1982
  • Pedersen, Olaf: Studium Generale. De europæiske universiteters tilblivelse, Gyldendal, 1979