Airedaleterrier er den største av terrierrasene. Den ble avlet frem i Storbritannia på midten av 1800-tallet. Navnet har den etter Aire-dalen i Yorkshire. Tidligere gikk den også under navn som bingleyterrier, watersideterrier og workingterrier. Den er også kjent som kongeterrier på grunn av sin størrelse.[1]

Airedale terrier
Airedaleterrier
HundetypeTerrier
OpprinnelseStorbritannia
EgenskaperBruks- og familiehund
Livsløp11-13
StørrelseMellomstor (20-25 kg)
Passer forErfarne
Anerkjennelser
FCIGruppe 3, seksjon 1
(FCI #007)
AKCTerrier
CKCTerriers
KCTerrier
UKCTerriers
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Opprinnelse og alder rediger

Rasen ble skapt på midten av 1800-tallet. Forløperen, trolig en nå utdødde black and tan terrier, var en typisk gårdshund som ble brukt til å holde rotter og andre skadedyr vekk fra gårdene. Typen kan ha blitt krysset med blant annet otterhund. I siste halvdel av 1800-årene ble det arbeidet iherdig med å videreutvikle og foredle rasen. The Kennel Club (KC) anerkjent den som egen hunderase i 1886.

Utseende, anatomi og fysikk rediger

Dette er den største av terrierne. Muskuløs, energisk og ganske kompakt i kroppen, men ikke høystilt eller lang. Hannene blir gjerne 58–61 cm i mankehøde, og tispene blir ca. 2 cm lavere. Pelsen er tett og ru, men skal ikke være så lang at den virker lurvete. Dekkpelsen er i tillegg stiv og kan kruse eller bølge seg, men den skal ikke krølle. Over ryggen har disse hundene en sort eller grizzlet (gråsprenkt) sadel, mens fargen ellers gjerne er brun (tan). Tradisjonelt ble halen kupert til ca. 2/3 lengde, men dette er nå forbudt i Norge. Pelsen er røytefri dersom den håndtrimmes to-tre ganger årlig. Gjøres ikke dette, eller pelsen klippes, vil hunden begynne å røyte, samt få økt risiko for våteksem og andre hudlidelser.

Kroppen er kvadratisk og hodeskallen lang og flat, med et kraftig kjeveparti. Halsen er tørr og muskuløs, og av moderat lengde. Forlemmene er rette sett fra alle vinkler, og brystkassen dyp. Lårene er lange og kraftige og godt vinklede.

Airdaleterrier er en hund med stort pågangsmot og god fysikk. Den tåler kulde godt, men er naturlig nok ikke like glad i varme. Den er kjent for å ha god stamina og tåler stor fysisk belastning.

Bruksområde rediger

Airedaleterrier er en flerbrukshund med mange unike egenskaper. Tidlig i forrige århundre ble den mye benyttet av engelsk politi som patruljehund. I første verdenskrig tjenestegjorde den i både den russiske og den engelske hæren. I gamle DDR ble den også spesialavlet til politi- og forsvarstjenester. Den utførte oppdrag for Røde Kors – oppsporet sårede og gikk med beskjeder. Airedaleterrieren ble ansett som en meget bra rapport- og vakthund. Den ble også benyttet i annen verdenskrig, men ble etter hvert erstattet med andre hunderaser.

I våre tider brukes airedaleterrieren mest som familiehund, men den er godt egnet som brukshund og i hundesport, f. eks. som ettersøkshund eller i agility. I noen grad har den også vært benyttet som politihund, førerhund og lavinehund. Den har til og med vært trent opp som fuglehund, selv om dette ikke vanlig. I Tyskland benyttes Airedalen i stor utstrekning innen IPO og gjør det meget bra. Mest av alt er den likevel en god turkamerat, som egner seg ypperlig som kløvhund og trekkhund.

Lynne og væremåte rediger

Airedaleterrier en er sporty og røff hund å se til. Den regnes som lettlært, trofast, robust og tøff, og er allsidig, aktiv og hardfør. Den har pågangsmot og er en typisk terrier på alle måter. De trenger godt med fysisk mosjon og utfordringer for å trives maksimalt.

Airedaleterrieren er normalt tålmodig med barn, men den kan være litt røff i måten den leker på. Rasen passer best for familier som er glade i å ferdes mye ut i naturen, både sommer og vinter. Den er normalt ikke aggressiv, men kan framstå som pågående og konfronterende i atferden overfor fremmede. Den vokter naturlig familiens interesser. Rasen bør sosialiseres i tidlig alder, ellers kan den bli dominant overfor andre hunder. Får den anledning jakter den også gjerne på smådyr, som rotter, ender og naboens huskatt.

Annet rediger

Rasen kan være svært dominant ovenfor andre hunder. Airedaleterrieren er en frisk hunderase, men visse linjer er i noen grad plaget av HD og allergi/våteksem. Det siste ofte fremkalt av manglende napping og/eller klipping.

Referanser rediger

  1. ^ «Airedaleterrier» (norsk). 10. oktober 2014. Besøkt 22. desember 2014. 

Eksterne lenker rediger