Åpne hovedmenyen
Hiorthfjellet
Longyeardalen IMG 0167 Hjorthfjellet.jpg
Hiorthfjellets karakteristiske sørvegg
Høyde928 moh.
OmrådeSvalbard

Hiorthfjellet er et 928 meter høyt fjell på nordsiden av Adventfjorden rett nord for Longyearbyen, og vest for Mälardalen og videre Operafjellet. Hjorthfjellet er et godt synlig landemerke ved innseilingen til Longyearbyen og ses fra tettstedets sentrum. Sørveggen skjæres i to av Telegrafdalen. I vest går en utløper ved navnet Adventtoppen (786 m) utover mot Advent City og Revneset i nordvest. I nordvest fortsetter fjellet som sidetoppen Kjødetoppen (769 m). I nord strekker Hanaskogdalen seg øst-vest.

Hiorthfjellet fortsetter vestover som Adventtoppen, mot Revneset .

Ved foten av fjellet ligger også Hiorthamn - en tidligere gruveby. Det er godt, skrånende horisontalt lag av kull fra tertiær-tiden drøye midtveis oppe i fjellet, en levning fra tiden hvor et grunt hav dekket dagens Adventfjord-basseng med vegetasjon og skog rundt strandkantene.

I 1902 kjøpte det britiske selskap The Spitsbergen Coal and Trading Company Ltd de lavereliggende kullfeltene fra kritt som B. Pedersen (en kompanjong av Henrik B. Næss fra Trondheim) hadde tatt utmål på ved Revneset. Men kullet hadde dårlig kvalitet og driften ble derfor flyttet til Hiorthamn i 1908.[1] Selskapet A/S De Norske Kulfelter Spitsbergen under ledelse av Fredrik Hiorth startet i 1917 drift på de høyereliggende kullfeltene fra tertiær med innslag oppe i fjellsiden.[2] Gruveinnslaget ligger 582 meter over havet og går under navnet Sneheim. Det ble drevet ut kull til 1921, og en kort periode igjen 1924-25, og sporadisk deretter med siste driftsår i 1940. I Hiorthamn var det både brakker, smie, lager, kjøkken, sag, hospital, boliger, kontor, og en rekke gruveanlegg og gruveveger. Eiendommen Austre Adventfjord, som Hiorthhamn, Hiorthfjellet og Operafjellet er en del av, er eid av familien Horn (Johan Jacob Horn).

Omkring 2010 ble det etablert en enkel, privat nedlesningsstasjon for satellitt-basert bredbånd med salg av bredbåndsforbindelse til private i Longyearbyen. Ellers er Hiorthfjellet også brukt til farlig - og ulovlig - fjellsidekjøring med scooter vinterstid. En del fastboende har hytter langs sørfoten av fjellet.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Rossnes, Gustav: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 72.
  2. ^ Rossnes, Gustav: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 72.

Eksterne lenkerRediger