Jacob Børresen
Urban Jacob Rasmus Børresen (født 26. juni 1857 i Drammen, død 18. januar 1943 i Oslo) var en norsk kontreadmiral og industrileder. Han var sønn av Otto Henrik Meylænder Børresen (født 8. august 1828, død 7. mars 1880) og Martha Kristine Lyng (født 26. april 1825, død 22. november 1890 i Oslo). De hadde to barn: marineoffiser og reder Otto Henrik Meylænder Børresen (født 9. juli 1885 på Oscarsborg), gift 6. januar 1912 i Borre med Bergljot von der Lippe (født 14. juli 1889 på Tjøme) og Francis Severin Børresen (født 18. april 1891, død 1918).[2]
| Jacob Børresen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juni 1857[1] Drammen[1] | ||
| Død | 18. jan. 1943[1] (85 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bakgrunn og virke rediger
Børresen gjennomførte militær høyskole 1882–1883 og teknisk høyskole i Charlottenburg. Sjef på K/B Vale i 1894. I 1894–1896 var han bestyrer av Kristiania sjømannsskole, 1896–1898 tjenesteoffiser ved marinekommandoens stab og i 1897 sjef på torpedodivisjonsbåten «Valkyrjen» og for torpedobåtavdelingen. I 1898 var han sjef på kanonbåten «Sleipner», årene 1898–1900 var han avdelingssjef ved marinekommandoens generalstab. Han var sjef for marinens generalstab (fra 1905 admiralstaben) fra 1899 til han gikk av i 1910. I 1900 og 1901 var han midlertidig kommanderende admiral. Sjef for Skagerrak-eskadren ble han i 1905.
Redaktør og forfatter rediger
Børresen gjorde seg også bemerket i samtiden som skjønnlitterær forfatter, og han skrev også krigsteori.
I perioden 1890–1895 var han redaktør for Norsk Tidsskrift for Sjøvesenet.
Han utga bl. a. bøkene Tordenskjold i 1901, Den russisk-japanske krig, 3 bind i 1904–1905, Fra dekksgutt til officer i 1929, En verdensdame i orienten i 1931 samt erindringene I storm og solgangsvær i 1936. I tillegg til disse titlene ga han ut en rekke andre bøker av ulik karakter.
Oppfinner rediger
Børrelsen vant internasjonalt ry for en rekke tekniske oppfinnelser, blant annet en orograf, eller et sikteapparat for miner, og en torpedovirator, et styringssystem for torpedoer, samt for å ha utarbeidet et taktisk system for panserskip. Hans taktiske system ble blant annet studert i marinene i Storbritannia, Frankrike og Tyskland, og under Børresens ledelse ble systemet utprøvet for bruk i den svenske marinen under eskadreøvelsene i Østersjøen i 1903. Børresen hevdet selv at den japanske admiral Tōgō Heihachirō hadde benyttet hans taktiske system da han slo den russiske marinen i slaget ved Tsushima under den russisk-japanske krig i 1905.
Militærkommando i 1905 rediger
Under unionskrisen sommeren og høsten 1905 var Børresen først sjef for panserskipsavdelingen, og etter mobiliseringen av marinen 13. september ble han sjef for marinens hovedstyrke Skagerrakeskadren. Uenighet med kommanderende admiral, viseadmiral Christian Sparre, om hvordan marinens fartøyer burde anvendes i tilfelle krig med Sverige, ble opphav til den bitre admiralstriden. Striden ble ikke avgjort før i 1910, ved en voldgiftsrett opprettet for anledningen i Lagtingsalen i Stortinget. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at admiral Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Men også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han fant å måtte søke avskjed.
Industrileder rediger
Børresen deltok i opprettelsen og ledelsen av flere storindustrielle foretak.
Som nær venn av Sam Eyde var Børresen allerede i 1904 engasjert i industrireisingen i Norge. Etter sin avskjed fra marinen engasjerte han seg i dette arbeidet på heltid. Han var blant annet med på å grunnlegge Norsk Hydro, og satt i forskjellige perioder i ledelsen for Meraker smelteverk, Evje Nikkelverk og Kristiansand Nikkelraffineringsverk, samt flere andre industriselskaper. Industriengasjementet endte med ruin i 1920, da Børresen var en av hovedaktørene i den såkalte «nikkelaffæren».
Æresbevisninger og utmerkelser rediger
Børresen ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener for sitt virke.[3] Han ble i 1900 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. I 1910 ble han forfremmet til kommandør med stjerne «for militær fortjeneste». Børresen var innehaver av Kroningsmedaljen 1906 i sølv, Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. Han var innehaver av storkors av Kambodsjas orden, kommandør av Dannebrogordenen, kommandør av den britiske Victoriaordenen, kommandør av den franske Æreslegionen, innehaver av den prøyssiske Kroneordenen med stjerne, kommandør av den svenske Sverdordenen og innehaver av 4. klasse av den tunisiske Iftikhar-ordenen.
Veien på Bygdøy der Børresen bodde frem til sin død har fått navnet Admiral Børresens vei. Børresens villa på Bygdøy huset i en årrekke Oslo sjømannskirke, men ble solgt i 2014.
Bibliografi rediger
- Tordenskiold. En karakterstudie (Kristiania: Aschehoug 1901)
- En brist i karakteren (Kristiania: Cammermeyer 1902)
- Eventyr (Kristiania: Det norske Aktieforlag 1903)
- Med Kong Oscar II nordenfor polarcirkelen 1903 (Kristiania: Det norske Aktieforlag 1904)
- Den russisk-japanske krig (Kristiania: Det norske Aktieforlag 1904-05)
- Skygger: Skuespill i tre akter (Kristiania 1910)
- En kaperkaptein fra Napoleonstiden: Surcoufs liv og eventyr berettet efter franske kilder (Oslo: Aschehoug 1926)
- Den store krise (roman) (Oslo 1927)
- Sjøløitnant Hurrys eventyr i den nordamerikanske frihedskamp (Oslo: Aschehoug 1927)
- Fra dekksgutt til officer (Oslo 1929)
- Sjøløitnant Merry: På den norske kyst i Napoleonskrigen (Oslo: Some 1930)
- En verdensdame i orienten (Oslo: Some 1931)
- I storm og solgangsvær. Erindringer av Admiral J. Børresen (Oslo: Harald Lyche & Co's Forlag 1936)
- Sjømenn som legger opp eller Bryllupet på Husaker: syngespill med musikk av Reidar Thommessen (Oslo: Fredhøi 1937)
- Historien og Forsvaret (Oslo: Grøndahl & Søns Boktrykkeri/Norges Forsvarsforening 1938)
Referanser rediger
- ^ a b c d Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kristine Bonnevie / Poul Bonnevie: Familien Bonnevie i Danmark og Norge 1714–1930, København–Oslo 1931, s. 181–183.
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søn Forlag, 1947, s. 73.
Litteratur rediger
- Larsen, Erlend: Dagbok fra Tønsbergfjordens befestninger, 1905 – året som endret våre liv, 2006 ISBN 978-82-997486-0-5
- Jacob Børresen og Tom Kristiansen: Levende breve fra de dødes rige – Admiral U.J.R. Børresens dagbokopptegnelser 1896-1910 Eide forlag, Bergen 2005 ISBN 82-514-0685-4