Ada Kaleh (tyrkisk for «Festningsøyen») var en liten øy i Donau som var bosatt av tyrkere, og oversvømt da Jernporten, et vannkraftverk, ble bygd i 1970. Øyen lå omtrent 3 km nedenfor Orșova og var 1,75 km lang og 0,4-0,5 km bred.

Ada Kaleh
Basaren på Ada Kaleh

Øyen var en tyrkisk eksklave og hadde en moské og mange trange og skeive smug, og var kjent som en frihavn og et sted for smuglere. I tillegg til tyrkere levde mange andre etniske grupper her.

Øyen var omringet av en mur som østerrikerne bygde der i 1669 for å forsvare den mot tyrkerne. I 1699 kom øyen inn under tyrkisk kontroll, fra 1716 til 1718 var den under Østerrike og etter en fire måneder lang beleiring i 1738 var den tyrkisk igjen. Østerrike gjenerobret øyen i 1789, men måtte gi den tilbake til tyrkerne som følge av en påfølgende fredsavtale. Etter dette ble øyen mindre militært viktig.

I 1804, under det første serbiske opprøret ledet av Milenko Stojković, som ble fanget og henrettet av dahiaer, flyktet Stojković fra Beograd og søkte tilflukt på øyen.

I 1878 tvang Berlinerkongressen Det osmanske riket langt sørover, og øyen kom inn under Østerrike-Ungarn, selv om den var eid av den tyrkiske sultanen. Innbyggerne hadde goder som skatte- og tollfritak og var ikke vernepliktige. Da Det osmanske riket ble løst opp i 1923 valgte innbyggerne å bli innlemmet i Romania.

Ada Kaleh-moskeen fra 1903 ble bygd over et tidligere fransiskanerkloster. Innbyggerne levde i hovedsak av tobakksdyrking og fiske, og senere også turisme. De siste årene øyen eksisterte hadde den mellom 600 og 1000 innbyggere.

Da demningen ble bygd ble enkelte bygninger på øyen flyttet til den nærliggende øyen Șimian, inkludert deler av murverket i katakombene til festningen, moskeen, basaren, huset til Mahmut Pasha, gravplassen og flere legemer. Innbyggerne på øyen valgte å emigrere til Tyrkia istedenfor å slå seg ned på Șimian.

Kilder rediger