Abd-ul-Hamid II

(Omdirigert fra Abd al-Hamid II)
Abd-ul-Hamid II
Ahamid.jpg
Født21. september 1842
Topkapipalasset
Død10. februar 1918 (75 år)
Istanbul
Gravlagt Q4273774
Ektefelle
13 oppføringer
Nazikedâ Kadın Efendi, Safinaz Nurefzun Kadın Efendi, Bedrifelek Kadınefendi, Biydâr Kadın Efendi, Dilpesend Kadın Efendi, Mezide Mestan Kadınefendi, Emsalinur Kadınefendi, Müşfika Kadın Efendi, Sazkâr Hanım Efendi, Peyveste Emukhvari, Fatma Pesend Hanım, Behice Maan, Saliha Naciye Hanım
Far Abdülmecid
Mor Tirimüjgan Sultan, Rahime Perestu
Søsken
7 oppføringer
Murad V, Mehmet V, Mehmed Burhaneddin Efendi, Ahmed Nureddin Efendi, Süleyman Selim Efendi, Mehmet VI, Ahmed Kemaleddin
Barn
12 oppføringer
Ulviye Sultan, Mehmet Selim Efendi, Zekiye Sultan, Naime Sultan, Naile Sultan, Mehmed Burhaneddin Efendi, Şadiye Sultan, Hamide Ayşe Sultan, Refia Osmanoglu, Abdürrahim Hayri Efendi, Mehmet Abid Efendi, Hatice Sultan
Beskjeftigelse Hersker
Nasjonalitet Det osmanske rike
Livssyn Islam
Utmerkelser
7 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, Den sorte ørns orden, Serafimerordenen, storkors av St. Olavs Orden, Annunziataordenen, Storkorset av Tårn- og sverdordenen, Königlicher Hausorden von Hohenzollern
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Abd-ul-Hamid II (osmansk tyrkisk: عبد الحميد ثانی; født 21. september 1842 i Konstantinopel, død 10. februar 1918 samme sted) var den 34. sultanen av Det osmanske riket. Han regjerte fra 31. august 1876 til han ble avsatt 27. april 1909. Han blir ofte omtalt som den som utsatte oppløsningen av Det osmanske riket med sitt nesten undertrykkende styresett og sine gode diplomatiske evner. Han er idag blant de mest omdiskuterte sultanene i Tyrkia. Sultanen ble avsatt i et kupp gjennomført av ungtyrkerne i 1909. Han ble overtalt til ærverdig forvaring i Thessaloniki og ble senere flyttet til Istanbul hvor han brukte sin siste tid i Beylerbeyi-palasset til å skrive sine memoarer. Hamid II ble 11. februar 1885 tildelt storkorset av St. Olavs Orden.

Liv og virkeRediger

HerskertidRediger

Sultan Abd-ul-Hamid II var den andre sønnen til sultan Abd ül-Mecid I. Han etterfulgte sin eldre bror Murat V som sultan i 1876, da han ble avsatt grunnet psykisk sykdom. I starten av sin tid som sultan sto Abd ül-Hamid under den reformvennlige Midhat Pasjas innflyelse. Etter Pasjas fall i februar 1877 styrte Hamid uten en egentlig holdning og under den mektige gunstlingers (som Mahmud Damads) innflytelse.[klargjør] Derav fulgte under krigen mot Russland fra 1877 til 1878 stadige skifter av øverstkommanderende og endringer i krigsplanere, og etter dens for osmanene ulykkelige utgang tette ministerutskiftninger.[klargjør]

Ved en veldig kraftanstrenelse satte Abd ül-Hamid seg etter en tid selv inn i rikets anliggender og tok regjeringen i egne hender, og beftidde seg stadig mer fra gunstlingenes innflytelse. Han innkalte tyske embetsmenn, med hvis hjelp han i år 1881 gjennomførte en finansreform, som reduserte statsgjelden. Ved hjelp av tyske offiserer lot han utarbeide en ny militærlov, som tråfte i kraft i år 1887.

Abd ül-Hamid bestrebet seg på en europeisk fredspolitikk og klarte å øke sin prestisje. Han levde strengt innesluttet i sitt palass og ble med tiden etter mer avhengig av sine omgivelser.

AvsettelseRediger

I 1909 ble han avsatt i et statskupp ledet av reformbevegelsen ungtyrkerne, i samband med et opprør som ble slått ned i Konstantinopel. Han ble etterfulgt av Mehmet V.

Han ble holdt i forvaring i Saloniki til høsten 1912, da han under Balkankrigen, på grunn av at den greske hær nærmet seg, ble ført til Konstantinopel. Sine siste år, etter 1915, tilbragte han i Magnesia i Lilleasia. Han døde av lungebetennelse 10. februar 1918.


Forgjenger
Murad V
 
Osmansk sultan
18761909
Etterfølger
Mehmet V