Abai (gammelgresk Ἄβαι, Abai, latin Abæ) er en oldtidsby i hjørnet av nordkysten av Fokis i Hellas. Det var berømt i antikken for sitt orakel tilhørende Apollon Abaeus[1], et av de som ble benyttet av blant annet Krøsus, konge av Lydia[2][3], og av Mardonios.[4]

Byen var rik på skatter[5], men ble ødelagt av perserne i løpet av Zerxes’ invasjon av i år 480 f.Kr., og for andre gang av grekere fra Boiotia og ble da liggende i ruiner. Den romerske keiseren Hadrian fikk det gjenoppbygd.[6]

Orakelet ble imidlertid fortsatt konsultert, blant annet av folk fra Theben før Leuktra i år 371 f.Kr.[7] Tempelet synes å ha blitt brent ned for andre gang i løpet av tredje hellige krig (355-346 f.Kr.), og var i en meget forsømt og medtatt tilstand da det ble besøkt av Pausanias100-tallet e.Kr.[8], skjønt en del reparasjoner foruten byggingen av et nytt tempel ble utført under keiser Hadrian.

Helligheten til helligdommen sikret bestemte privilegier for folket i Abai[9], og disse ble bekreftet av romerne. De polygonale (mangekantete) murene rundt akropolis kan fortsatt bli sett i en noenlunde tilstand på en sirkelformet åstopp stående rundt 150 meter over den jevne flaten Exarcho; en porthvelving gjenstår, og det er også spor etter bymurene nedenfor. Tempelområdet var på en utstikker på åsen, nedenfor byen. En tidlig terrassemur og en del levninger fra templene ble utgravet av den britiske skole i Athen i 1894, men ellers ble lite avdekket.

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Guden Apollons latinske tilnavn «Abaeusdet» er avledet fra stedsnavnet Abai (Abae/Abæ), jfr. Schmitz, Leonhard (1867): «Abaeus», i Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, 1, Boston, ss. 1
  2. ^ Herodot: i.46
  3. ^ Hesykhios av Alexandria: s.v. Ἄβαι; og Pausanias: Beskrivelse av Hellas x. 35. § 1, &c.
  4. ^ Bell, Robert E. (1989): Place-Names in Classical Mythology. ABC-CLIO. ss. 1. ISBN 0-87436507-4.
  5. ^ Herodot: viii.33
  6. ^ Smith, William (1850): A New classical dictionary of biography, mythology, and geography. London: John Murray. ss. 1.
  7. ^ Pausanias: iv. 32.5
  8. ^ Pausanias: x. 35
  9. ^ Bulletin Corresp. Hell. 6 171.