a-moll
toneart med grunntone a
a-moll er en toneart i toneslekten moll, som bygger på grunntonen A. Tonearten benytter ingen fortegn. Betegnelsen a-moll brukes også om den tilhørende skalaen og grunnakkorden til denne tonearten.
| a-moll | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Parallelltoneart | C-dur | ||
| Varianttoneart | A-dur | ||
| Dominant | e-moll | ||
| Subdominant | d-moll | ||
| Toner i skalaen | A, H, C, D, E, F, G, A | ||
Skalaen består av tonene A, H, C, D, E, F og G.
På piano er a-moll den eneste molltonearten som benytter seg av kun de hvite tangentene. Dette er grunnen til at pianokurs ofte begynner med a-moll eller parallelltonearten C-dur. Trolig er dette også årsaken til at technomusikken i sin begynnelse benyttet seg mest av a-moll.
Noen verk i a-moll rediger
Klassisk:
- Johann Sebastian Bach: Fiolinkonsert a-moll; Trippelkonsert
- Ludwig van Beethoven: Für Elise, 15. strykekvartett op.132
- Wolfgang Amadeus Mozart: Klaversonate nr. 8, Rondo Alla Turca fra Klaversonate nr. 11 A-Dur KV 331
- Gustav Mahler: 6. symfoni
- Robert Schumann: Klaverkonsert (op. 54), Cellokonsert a-moll op.129
- Antonín Dvořák: Fiolinkonsert
- Edvard Grieg: Klaverkonsert (op. 16)
Moderne:
- Losing My Religion – R.E.M.
- Money, Money, Money – Abba
- Stairway To Heaven – Led Zeppelin
- The Unforgiven – Metallica
- One – U2
- Otherside – Red Hot Chili Peppers
- Californication – Red Hot Chili Peppers
- A-Moll – Die Ärzte
- Angie – Rolling Stones
- Child in Time – Deep Purple
- I kissed a girl – Katy Perry
Eksterne lenker rediger
