Åpne hovedmenyen

Varianttonearten er et musikalsk begrep som viser til forholdet mellom tonearter. Når for eksempel C-dur er tonika, tonearten musikken spilles i, vil varianttonearten (ofte bare uttalt "varianten") til C-dur være C-moll. En C-dur inneholder tre enkeltnoter, C (grunntonen), E (stor ters) og G (kvinten) som skaper en treklang. I en C-moll derimot senkes tersen (E) ned et halvt trinn slik at tonen blir E (uttalt "Ess"). Dermed har vi en ny treklang: C, E(kalt en liten ters) og G. Forskjellen mellom tonearten og varianttonearten er derfor en endring av den andre noten (tersen) i treklangen. På samme måte er varianten til A-moll; A-dur.

Se ogsåRediger