Øystein Hovden
Øystein Orre Andersson Hovden (1901–1980) var en norsk prest, og sønn av den norske salmedikteren Anders Hovden fra Ørsta.
| Øystein Hovden | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. jan. 1901[1][2] Sande kommune[1] | ||
| Død | 22. aug. 1980[2] (79 år) Vang | ||
| Beskjeftigelse | Prest, lyriker | ||
| Far | Anders Hovden | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var sogneprest i Gulen i 1927–1937, så sogneprest i Verdal, og i Vang ved Hamar fra 1948 til sin avgang i 1971. Han ble boende på Ridabu i Vang til sin død. Øystein Hovden åpnet i 1961 Vang kirke for ordinasjon av Ingrid Bjerkås, den første kvinnelige presten i Den norske kirke. Dette siste utløste sterke protester fra kirkelig hold. Seks biskoper – to tredjedeler av det samlede bispekollegiet – nektet å forholde seg til ordinasjonen.
Hovden skrev en rekke sanger og salmer, blant annet samlet i bøkene På lindekvist (1962), Bak havdis grå (1965) og Sol over fjella (1966). Han ga i 1960 ut en biografi om faren Anders, Anders Hovden i kvardagslaget, og selvbiografien I alvor og spøk i 1973.
Referanser rediger
- ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Øystein Orre Hovden[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Øystein Orre Hovden»[Hentet fra Wikidata]