Édouard Lartet
Édouard Armand Lartet (født 15. april 1801 i Castelnau-Barbarens, død 28. januar 1871 i Seissan) var en fransk dommer, geolog og arkeolog.
| Édouard Lartet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1801[1][2][3][4] Castelnau-Barbarens (Gers) | ||
| Død | 28. jan. 1871[1][2][3] (69 år) Seissan (Gard) | ||
| Beskjeftigelse | Paleontolog, forhistoriker, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Faculté de Droit de Toulouse (–1820) (akademisk grad: licence) Collège de France | ||
| Barn | Louis Lartet | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Société Ramond Société géologique de France Commission de topographie des Gaules (1866–) Society of Anthropology of Paris | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (1867)[5] | ||
Liv og virke
redigerÉdouard Lartet stammet fra en sørfransk godseierslekt. Etter å ha studert juss og en kortere tid ha praktisert som advokat vendte han tilbake til godset sitt og ble privat forsker på omtrent samme vilkår som den samtidige Charles Darwin. Lartet er den ledende skikkelsen innen den tidlige paleolitiske forskningen, en dommer som hadde begynt å vie seg til paleontologi og understreket offentlig viktigheten av Boucher de Perthes' oppdagelser. I 1836 gjorde han et sensasjonelt funn av en fossil menneskeape, Pliopithecus i departementet Gers i Sør-Frankrike. Med støtte fra den engelske bankmannen Henry Christy begynte han i 1863 å utforske grotter og boplasser i Dordogne, noe som viste ham at de eldste menneskene hadde levd samtidig med mammuter, hulebjørner og ullhåret neshorn. I 1864 fant han i grotten La Madeleine den berømte tegningen av en mammut på et elfenbeinsstykke. Undersøkelsene ble offentliggjort i 1875 i Reliquiæ aquitanicæ etter at både Lartet og Christys var døde. I 1869 ble han professor i paleontologi ved Muséum d'histoire naturelle.[6]
Han forstod raskt at paleolitikum ikke var bare en fase i menneskehetens historie, men en hel rekke utviklingsfaser som kunne skilles fra hverandre ved de artefakter og forhistoriske dyr som forekom i dem. Han ville ha en klassifikasjon etter paleontologiske kriterier og skilte på fire tidsaldrer.
Etter hvert innså han at de siste to periodene ikke kunne skilles ad i tid. Funnplassen i Le Moustier ble omtalt som å være typisk for en nykonstruert hulebjørns- og mammutperiode. Til Lartets tre perioder føyet Félix Garrigou en enda eldre flodhestperiode, da menneskene i hovedsak hadde bodd ute i det fri.[7]
Han var far til Louis Lartet.
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Edouard Lartet, CTHS person-ID 107902, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lartet-edouard[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, oppført som Edouard Lartet, Léonore LH//1488/34, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, www.leonore.archives-nationales.culture.gouv.fr, Léonore LH//1488/34[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 16. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 982.
- ^ Trigger 1993, s. 120
Litteratur
rediger- Trigger, Bruce G., Arkeologins idéhistoria (1993)
- Uddenberg, Nils, Idéer om livet, II. En biologibok (2003)
Eksterne lenker
rediger- Lartet, Édouard i Nordisk familjebok (2. utgave, 1911)