«Riksvasa»
«Riksvasa», også kjent som «Vasa», «Gideon» eller «Förgyllda Vasen», var et stort orlogsskip på 900 tonn eller 300 lester som var bygd for hertugen av Södermanland, Karl Vasa som den yngre broren av Johan III og onkel av Sigismund. Idet skipet ble leverte hadde hertugen gjort opprør mot sin nevø og tatt makten i Sverige som riksforstander. Få opplysninger eksisterte om dette storskipet som var overgått av et annet skip, «Stora Skeppet» som stort sett var i opplag fram til 1609-1611.
| «Riksvasa» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Sverige | ||
| Flaggstat | Sverige | ||
| Skipstype | Gallion, storskip | ||
| Bygget | ved Aspö | ||
| Kjølstrekking | 1596 | ||
| Sjøsatt | 1599 | ||
| Skjebne | Brent og senket 1623, oppbrutt 1964 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 900 tonn | ||
| Bestykning | 32 til 50 kanoner | ||
| Mannskap | 80-109 sjømann 250-300 krigsfolk | ||
Mange år senere gikk skipet tapt i en brann i 1623. Det ble funnet i 1950-årene, men ødelagt av sportsdykkere som i vanvare fikk bergingsrettigheter i 1964. Som et resultat av den sterke kritikken vedtok riksdagen fornminneslagen som beskytter skipsvrak eldre enn hundre år i 1967.
«Riksvasa» rediger
Hertig Karl av Södermanland bestilte et storskip på tre hundre lester på et verft på Aspö hvor skipsbyggeren Thomas skeppsbyggare begynte arbeidet i året 1596. Det ble sjøsatt i 1598 under navnet «Gideon», som ble levert i 1599 til den svenske marinen som et firemastet seilskip. Størrelsen på gallionen er ikke kjent, men det har blitt gjenvist i moderne illustrasjoner som en todekker som ifølge opplysninger fra 1600 til 1621 hadde mellom 80 og 109 sjømann som fast besetning i tillegg til 250-300 krigsfolk.
En besetning på mellom 330 og 400 mann samt mellom 32 og 50 kanoner gjør skipet som fikk navnet «Vasen» etter Vasaættens våpenskjoldet, til det største krigsskipet i 1610-årene i Sverige. Det ble overgått av «Rikskronan» på 350 lester i 1619. I moderne tid etter oppdagelsen i 1950-årene og «bergningen» i 1964 er skipet bedre kjent som «Riksvasa», for å skille vraket fra et annet vrak som ble berget i 1961, det berømte regalskipet «Vasa» som sank i jomfruturen 1628.
En sjøkrig mellom Danmark-Norge og Sverige fant sted under Kalmarkrigen 1611-1612 som så de to krigsflåter sloss med hverandre, men «Riksvasa» var ikke utrustet for krig, så det noe mindre «Tre Kronor» på 700 tonn ble flaggskipet for svenskene. Etter langvarige reparasjoner ble «Riksvasa» operativt på nytt i 1617 som en del av flottan. Det var blant annet brukt som transportskip for frakt av tropper med deres forsyninger under krigen mot Polen.
I 1623 var Stockholm rammet av pest som tok over 2 000 liv av dage[1] og rykter om at polakkene planlagt en invasjon med egne sjøstyrker var kommet til den svenske hovedstaden. Dermed ble seks krigsskip sendt ut til skjårgården for å bevokte innløpet ved Djurö, blant annet «Riksvasa». I innløpet mellom Djurö og Stavsnäs kom skipet i brann ved ulykke i oktober 1623, og sank på 24 meter dybde. Senere vist det seg at den polske trusselen bare var rykter, men fristaden Danzig ble underlagt en blokade av den svenske marinen.
Bergningen rediger
I 1950-årene ble vraket oppdaget og lokalisert av dykkere utenfor Djurhamn, men samtidig var bergningen av regalskipet «Vasa» i gang, og Riksantikvarieämbetet var lite oppmerksomt mot vrakfunnet som viste seg å være «Riksvasa». Istedenfor å gjennomføre marinarkeologiske undersøkelser med vitenskapelige metoder som kunne kartlegge vraket, ble det besluttet å gi flere sportsdykkere bergingsrettigheter. Dermed gikk verdifulle opplysninger om konstruksjonen, blant annet dimensjonene, tapt.
Sven og Erik Nahlin i 1964 fikk vraket oppbrutt og ødelagt ved å ta opp flere tonn vrakgods under en bergingsoperasjon som ble sterkt kritisert, spesielt etter det var oppdaget at trevirket i skipet og annet vrakgods var solgt som suvenirer. Dette startet arbeidet hos myndighetene om å forhindre slike tragiske begivenheter som kunne karakteres som vrakplyndring, og en ny lov, fornminneslagen som beskytter fortidsminner, ble vedtatt av riksdagen i 1967. Med loven ble alle vrak eldre enn hundre år i Sverige underlagt beskyttelse av myndighetene.
Referanser rediger
- ^ Göransson, s. 136
Litteratur rediger
- Göte Göransson: Gustav II Adold och hans folk 1994 ISBN 91-7119-128-3