Portal:Korea/Ukeartikkel/Arkiv
Visste du at · Aktuelt · Utvalgt artikkel fra koreansk wikipedia
Det japanske styret under kolonitiden har til den dag i dag kastet en skygge over de koreansk-japanske forholdene i etterkrigstiden, særlig som en følge av de påtvugne traktatene som tvang Korea til å åpne landet for handel, samt utenlandsk politisk og kulturell påvirkning. Selv om den japanske kolonimakten bygde fabrikker, veier og jernbane var livet for den jevne koreaner under okkupasjonen hard. Koreanere ble blant annet tvunget til å bruke japansk språk, og ta japanske navn.
Juche er den nordkoreanske statsbærende ideologi, fastslått i landets grunnlov i 1977 da den erstattet marxismen. Direkte oversatt betyr ordet sjølberging, noe som er poenget med ideologien, nemlig å klare seg selv uten hjelp utenfra, og å være uavhengig og opprettholde uavhengighet.
Et annet poeng er at folket både er subjekt og objekt for revolusjonen, noe som betyr at en må endre seg selv for å lede Nord-Korea til det kommunistiske samfunn.
Juche-ideen ble utviklet av Kim Il-sung og anses ikke for å være forbundet med marxismen-leninismen, snarere med stalinismen i kombinasjon med mer tradisjonelle konfusianske idéer og koreansk kultur.
Under den kalde krigen forsøkte Nord-Korea å eksportere Juche til andre stater, i hovedsak i den tredje verden, og Juche skal til en viss grad ha inspirert den rumenske leder Nicolae Ceauşescu.
I Nord-Korea er Juche blitt navnet på en ny tidsregning. Juche 1 er identisk med året da Kim Il-sung ble født, det vil si 1912. 2011 blir dermed Juche 100.
Etter Il-sungs død i 1994, men særlig fra 2003, er Juche ikke lenger alene den viktigste ideologi for det nordkoreanske regimet, men suppleres og til en viss grad erstattes nå av Songun («Militæret først»).
Den første undergrunnslinja ble åpnet i 1974. Undergrunnssystemet er ansett som brukervennlig for utlendinger ettersom alle skilt er skrevet både på koreansk og engelsk. Også all muntlig annonsering av kommende holdeplasser og overgangsmuligheter blir gjort tospråklig. Ett unntak er på line 2 der passasjerer på to overgangsstasjoner blir bedt om å forlate toget og ta neste for å benytte linjas to sidelinjer. Annonseringen om dette skjer bare på koreansk.
Undergeunnsbanenettet utvides stadig både med nye linjer og forlengelse av eksisterende.
Alle skilt på banens område er skrevet på hangul og engelsk, og alle høyttalermeldinger inkludert holdeplassopprop skjer på koreansk etterfulgt av engelsk. Ankommende tok annonseres dessuten på japansk og mandarin.
Togene går i perioden 05:00 til 00:40, og frekvensen ligger på mellom 4 og 7 minutter.
Serien og kampanjen ble sendt på det statlige kringkastingsselskapet Korean Central Television og klipp fra programmet er senere sendt på BBC One. TV-programmet mente at hårlengden kan påvirke den menneskelige intelligensen, fordi håret fratar kroppen næring som kreves for at håret skal vokse. Dette var en del av en langvarig kampanje fra den nordkoreanske regjeringen som omfattet hårfrisyrer og motestiler som gikk mot den «sosialistiske verden».
I 1998 ble sørkoreanske turister tillatt å besøke Kumgangfjellet første gang. De ble først fraktet fra Sør-Korea i skip, men i 2003 ble det åpnet en vei som krysset den demilitariserte sonen som skiller de to koreanske statene. I juni 2005 offentliggjorde Hyundai Asan at besøkende nummer 1 million ble registrert.
Etter en episode om morgenen den 11. juli 2008 der en 58 år gammel sørkoreansk kvinne ble skutt og drept av nordkoreanske soldater ble alle turistreiser til stedet avlyst.
Fjellet er en stratovulkan, som hadde sitt siste utbrudd i 1903. Siden da har det dannet seg en innsjø på toppen, som dekker det meste av en fem km bred og 850 m dyp kaldera. Innsjøen kalles i Nord-Korea for Chonji (Himmelsjøen), som tømmer seg i nord mot Kina. Nær utløpet finnes en 70 m høy foss. Elvene Songhua, Tumen og Yalu har sine kilder i fjellet.
Det eksisterer to koreanske språkstandarder, som deles som de to koreanske statenes grenser, der en standard benyttes i Sør-Korea, mens en annen benyttes i Nord-Korea. Nord-Korea er imidlertid kraftig underrepresentert på koreansk wikipedia som en følge av landets Internett-sensur. Dermed er de fleste artikler på koreansk wikipedia skrevet av sørkoreanere med sørkoreansk språkstandard.
Ved romanisering av koreansk bruker Nord-Korea offisielt McCune-Reischauersystemet. I 2000 gikk Sør-Korea over til bruk av en revidert romanisering.
Hanguldagen markeres den 9. oktober i Sør-Korea og 15. januar i Nord-Korea.
Samsung (som betyr «tre stjerner» eller «tristar» på koreansk) ble grunnlagt av Lee Byung-chull.
Koreansk mat består som oftest av ris, nudler, tofu, grønsaker og kjøtt. Tradisjonelle måltider innebærer ofte mange sideretter (banchan) og dampkokt ris. Kimchi, er som oftest krydret fermetert kinakål, og som også er Koreas nasjonalrett serveres vanligvis til alle måltider, selv pizza. Koreansk mat inneholder som oftest ris kryddret med sesamolje, doenjang (en gjæret sojapasta}, sojasaus, salt, hvitløk, ingefær og gochujang (chilipasta).
Kimchi kan spises direkte, eller tilberedt sammen med andre ingredienser for å lage forskjellige retter. Noen eksempler er kimchistuing (kimchi jjigae) og kimchifritert ris (kimchi bokkeumbap). Fordi kimchi er både smaksrik og sunn, øker rettens populæritet stadig rundt om i verden.
Prosessen fram mot en gjenforening ble startet med 15. juni-erklæringen som ble signert på det koreanske toppmøtet 15. juni 2000, der de to nasjonene ble enige om å arbeide for en fredelig gjenforening av Korea.
Men det finnes en rekke hinder i veien før en gjenforening kan skje. De to koreanske statene har utviklet seg i motsatt retning etter Koreakrigen, og på det politiske og økonomiske området er det så store forskjeller at mange ser for seg en løs konføderasjon som et første skritt på veien til gjenforening.
Koreansk toppmøte refererer til to møter mellom de politiske lederne i Sør-Korea og Nord-Korea. Møtene ble avholdt i 2000 og 2007. Møtene er viktige fordi en mangler formell kommunikasjonskanal mellom de to koreanske statene.
På møtene har en blant annet diskutert en fredsavtale for å avslutte Koreakrigen, den store troppekonsentrasjonen ved den felles-koreanske grensa (vel 2 millioner soldater), det nordkoreanske atomvåpenprogrammet og menneskeretter.
Det første koreanske toppmøtet ble avholdt i Pyongyang mellom 13. og 15. juni 2000, mellom den nordkoreanske leder, Kim Jong-il og den sørkoreanske presidenten Kim Dae-jung. Kim Dae-jung fikk senere samme år Nobels fredspris for hans forsøk på å skape dialog med Nord-Korea, blant annet ved å ha tatt initiativ til toppmøtet som en del av sin solskinnspolitikk basert på en tilnærming til nord, en politikk som med varierende hell ble arvet av den senere presidenten Roh Moo-hyun. President siden 2008, Lee Myung-bak, har inntatt en noe tøffere holdning til Nord-Korea.
Frasen referer mer spesifikt til den økonomiske veksten i Seoul, som Hanelva renner igjennom.
I det moderne Korea er traktaten vanligvis refert til som «Hanil Hapbang Neugyak (한일 합방 늑약),» som betyr påtvunget (og derfor ugyldig) traktat («neugyak»). Hendelsen kalles for «Gyeongsul Gukchi (경술국치),» som betyr «Ydmykelsen av nasjonen i hundens år.» Dagen da dette skjedde, den 29. august, blir referert til som «Gukchi-il (국치일),» som betyr «dagen med nasjonal skam».
Hodori (koreansk: 호돌이) var maskoten som ble benyttet i forbindelse med Sommer-OL 1988 i Seoul, Sør-Korea. Figuren er stilisert tiger, designet av Kim Hyun som en vennlig og smilende Sibirtiger for å illustrere de vennlige og gjestfrie tradisjonene til det koreanske folket. Navnet Hodori ble valgt fra 2295 forslag sendt inn som en del av en konkurranse.
Den 38. breddegrad ble valgt som delelinje mellom det FN-kontrollerte Sør-Korea og det Sovjet-kontrollerte Nord-Korea av seiersmaktene etter den andre verdenskrig, som samtidig markerte slutten på Japans kolonialisering av Korea. Høsten 1948 proklamerte Sør-Korea og Nord-Korea seg som selvstendige stater, og den 38. breddegrad ble de facto internasjonal grense mellom statene. På grensa økte spenningen i takt med konfliktnivået under framveksten av den kalde krigen.
Incheons undergrunnsbane består foreløpig en linje med 29 stasjoner fordelt på 29,4 km og opereres av Incheon Metro. To nye linjer er under bygging og vil åpne etappevis fra 2014.
Banen er i drift mellom 5:30 og 01:00, med fire og et halvt minutters frekvens i rushtiden, ellers åtte og et halvt minutters frekvens. Prisen starter på 1150 won for 10 km, deretter 100 won for hver nye 5 km. En oppnår en rabatt på 100 won ved bruk av egne kort, som T-money (inkludert Seoul Citypass), Upass og KB; ungdom får en større rabatt. Barn kjører for halv pris, mens pensjonister og kandikapede kjører gratis. AREX krever egen billett.
Hvert tog består av åtte vogner, og operatørselskapet disponerer tilsammen 25 togsett, hvorav fire er reserve. Hver dag foretas 312 avganger, og daglig passasjertall for denne banen er 220 000 (desember 2010).
Den sørlige og vestlige delen av halvøya er flatt jordbruksland, mens det i øst og nord er fjellrikt. Høyeste fjell er Paektufjellet (2744 moh), som også er en del av grensen til Kina. Fjellområder utgjør over 70 prosent av landarealet.
Politisk var halvøya lenge hjem for den koreanske nasjonen, men er siden 1945 delt i Nord-Korea og Sør-Korea. Denne delingen var ment å være midlertidig, men har blitt permanent som en følge av våpenhvileavtalen som gjorde slutt på Koreakrigen.
Koreansk er det offisielle språket i begge landene. Halvøya kalles for Chosŏn Pando (조선반도) i Nord-Korea og Han Bando (한반도) i Sør-Korea basert på hva en kaller sine respektive land.
Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950, da nordkoreanske styrker over 38. breddegrad og inn i Sør-Korea. Teknisk sett pågår konflikten fremdeles ettersom det aldri ble etablert en varig fredsavtale etter at kamphandlingene opphørte, men en våpenhvileavtale tok til å gjelde 27. juli 1953. En deklarasjon om fred ble signert mellom de to koreanske statene 4. oktober 2007 og målet er å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale. Nord-Korea erklærte 27. mai 2009 at de ikke lenger ville rette seg etter våpenhvilen.
Konflikten var geografisk begrenset til Koreahalvøya og omfattet to parter. På den ene siden stod Nord-Korea støttet av Kina og Sovjetunionen, mens den andre siden bestod av Sør-Korea støttet av en USA-ledet FN-styrke. Norge deltok fra 1951 med et mobilt militærsykehus i Normash som en del av FN-styrken.
Flertallet i FNs sikkerhetsråd, med Sovjetunionens representant fraværende - vedtok allerede samme dag som invasjonen fant sted en henstilling til regjeringen i Pyongyang om å trekke sine tropper tilbake. Det skjedde ikke, og samme dag gikk USA til aksjon for å støtte Sør-Korea. I tillegg kom soldater og medisinsk personell fra nær 20 nasjoner.
Tallene for hvor mange som har omkommet under Koreakrigen varierer fra 2 til over 3 millioner. De fleste kildene mener tallet ligger rundt 2,5 millioner. Vel 800 000 soldater døde som følge av krigen (Kina ca. 170 000, Nord-Korea ca. 350 000, Sør-Korea ca. 220 000, FN-styrkene ca. 55 000), mens over halvannen million koreanske sivile ble drept (Nord-Korea mellom 700 000 og 1 000 000 og Sør-Korea ca. 550 000).
Over 7 millioner koreanere lever med kjent eller ukjent familie på den andre siden av grensen. De fleste har ikke hatt kontakt siden våpenhvilen startet.
Den 29. desember 1950 fikk Norges Røde Kors forespørsel om å sende et hospital for å bistå de stridende styrker i Korea. I løpet av de første dagene på nyåret 1951, skisserte man et opplegg med et feltsykehus etter modell av det amerikanske Mobile Army Surgical Hospital (MASH) med 60 senger og en bemanning på 83. Sykehuset var tenkt administrert av Norges Røde Kors.
Feltsykehuset ble første gang opprettet ved Uijongbu et par mil nord for Seoul, 8-16 km fra frontlinjen. NORMASH mottok totalt 90 000 pasienter til undersøkelse og behandling. 4 317 ble utskrevet som friske. 10 268 ble overført til andre sykehus. 150 døde på sykehuset. Enheten gjennomførte i gjennomsnitt 8 operasjoner per dag.
2 nordmenn ble drept i forbindelse med NORMASH-innsatsen under Koreakrigen. Totalt tjenestegjorde 623 kvinner og menn ved sykehuset.
Selv om «Jutlandia» hadde plass til 350 pasienter, var belegget maksimalt på 250. Gjennomsnittlig belegg lå mellom 200 og 250. Etter at våpenhvileavtalen ble framforhandlet i grensebyen Panmunjom, og trådte i kraft 27. juli 1953, var det ikke lenger behov for sykehusskipet som ble sendt tilbake til Danmark med 229 pasienter og frigitte krigsfanger.
Under skipets tjenestetid hadde besetning og sykehuspersonale sørget for behandlingen av 4981 sårede allierte soldater fra 24 nasjoner og trolig minst 6000 sivile koreanere. I tillegg kom et ukjent antall barn. 29 pasienter døde på sykehusskipet. Blant de som fikk behandling på Jutlandia var Sør-Koreas første president, Syngman Rhee, som gikk til tannlegen.
14. januar 1965 forlot «Jutlandia» København på sin siste reise til Bilbao og skjebnen til en spansk skipshugger.
Selv om ordet direkte oversatt betyr «koreanske klær», referer begrepet ofte til Joseon-dynastiets semi-formelle eller formelle klesdrakt som ble benyttet i tradisjonelle festivaler eller høytider.
Kvinnens hanbok består av en chima, som betyr et skjørt og jeogori som referer til en jakke. I kombinasjon heter de chima jeogori. Mannens hanbok består av jeogori og vide bukser som kalles baji.
Hanbok er klassifisert etter bruken; hverdagsklær, seremonielle klær eller spesielle klær. Seremonielle klær ble båret under formelle anledninger, som barnets første budsdag, et bryllup eller en gravferd. Spesielle klær ble laget for shamaner og tjenestemenn.
Bibimbap serveres som en bolle med varm ris toppet med namul, som er sesongens grønsaker, samt gochujang (chilipepper-pasta). Et rått eller stekt egg og oppskåret kjøtt (som oftest storfekjøtt legges ofte på toppen. Ingrediensene røres sammen like før de skal spises og retten kan serveres både kald og varm.
Blant grønnsakene som det er vanlig å bruke i bibimbap er tynnt oppskåren agurk, squash, mu (reddik), sopp, doraji (flatklokke-rot), og tang, spinat, soyabønne-spirer og gosari (bregnestammer). Dubu (tofu), enten vanlig eller sautéed, eller et salat-blad kan også legges til. Kylling eller sjømat kan erstatte kjøttet. For utseendets skyld blir grønnsakene plassert slik at fargespillet kommer godt fram.
Navnet er det samme som på valutaen som ble benyttet i Korea mellom 1902 og 1910. Etter den andre verdenskrig ble igjen won benyttet som navn på valutaen i Sør-Korea fram til 1953. Dagens won ble innført i 1962. En won deles videre opp i 100 jeon (전), men jeon benyttes ikke i dag av praktiske årsaker. Det latinske symbolet for won er «₩» som er laget etter bokstaven «W» med et liktegn («=») over, som som oftest bare skrives med en strek («–»).
Ordet won er et kognat fra kinesisk yuan og japansk yen. Alle de tre ordene betyr «rund form». En wŏn er delt i 100 chŏn (전; 錢; McCune-Reischauer: chŏn; Revidert romanisering: jeon), som betyr «penger».
Ingen vet hvor gammel denne meget sjeldne hunden er, men man antar at den kom til øya Jindo fra fastlandet og ble islolert der. Trolig har den et felles opphav med asiatisk dingo, Ny-Guinea syngehund og de nasjonale japanske spisshundene, så man tenker seg at den må være omkring 3 000 år eller mer av opprinnelse. En opprinnelse til før antikken støttes også av nyere forskning. Det gjør koreansk jindo til en levende urhund.
Man antar at jindohunden har eksistert på Jindo i mange hundre år før den ble oppdaget av utenforstående (japanere) på 1930-tallet. En japansk professor anbefalte straks koreanske myndigheter å føre den opp på listen over nasjonalmonumenter, noe som skjedde i 1938. Jindo er ei svært fjellrik øy som har vært skilt fra fastlandet av sterke havstrømmer.
Det var Kim Jong-il som tok initiativ til prosjektet etter et besøk i Beijing i 1966 der han overvar utbyggingen av første del av byens undergrunnssystem.
Pyongyangs undergrunnsbane er verdens dypeste med et gjennomsnitt på 110 meter under bakken. Under enkelte høyder ligger banen 150 meter under bakken. Stasjonene ligger fra 22 til 100 meter under bakken, der Puhung stasjon er den dypeste.
Ryugyong Hotel er en uferdig skyskraper av betong i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. Målet med byggverket var å bruke det som et hotell med planlagt åpning i juni 1989 i anledning Verdensungdomsfestivalen. Bygningen ble inkludert på nordkoreanske kart og frimerker lenge før det var halvferdig.
Hotellets navn kommer fra et av de historiske navnene for Pyongyang; Ryugyŏng, som betyr «Pilhovedstaden». Bygningens 105 etasjer gjør bygningen 330 meter høyt og det inneholder 360.000 m² med golvplass. Selv om byggverket er uferdig, eller kanskje nettopp derfor, utgjør det et landemerke som kan sees fra hele byen og er en del av Pyongyangs skyline. Konstruksjonsarbeidet startet i 1987 og varte fram til 1992 da det ble stanset av økonomiske årsaker.
Planen bak byggingen av hotellet var et svar på at et sør-koreansk selskap ferdigstilte det 226 meter høye Westin Stamford Hotel i Singapore året før. Etter 16 år uten byggeaktivitet, kunne utlendinger i Pyongyang rapportere at det egyptiske teleselskapet Orascom hadde startet vedlikeholdsarbeid i de øverste etasjene i april 2008. En nordkoreansk talsmann har fortalt at bygningen skal stå ferdig i 2012, til 100 årsdagen for Kim Il-sungs fødsel.
Flagget ble utformet i 1882 under kong Gojong av Bak Yeong-hyo, den koreanske ambassadøren til Japan. Kongen utropte det som det offisielle flagget for landet den 6. mars 1883. Sør-Korea benytter samme flagg som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg. Flagget har størrelsesforholdet 2:3.
Flagget ble benyttet som symbol for motstandsbevegelsen under den japanske kolonialiseringen, som henrettet de som var i besittelse av flagget. Etter uavhengigheten i 1945 tok både Nord-Korea og Sør-Korea versjoner av flagget, men Nord-Korea endret senere flagget sitt til et mer Sovjet-inspirert etter tre år.
Den gregorianske kalenderen ble offisielt tatt i bruk i 1895, men tradisjonelle festivaler og årsberegning for eldre generasjoner er fremdeles basert på den gamle kalenderen. Den største festivalen i Korea er Seolnaal, den første dagen i den tradisjonelle koreanske nyttårsfeiringen. Andre viktige festdager er Daeboreum eller Boreumdaal (den første fullmåne), Dano (vårfest) og Chuseok (høstfest).
Den tradisjonelle kalenderen viste årstall via koreanske æranavn fra 270 til 963. Kinesiske æranavn ble brukt til 1895 da en fra offisielt hold sluttet å bruke månekalenderen. Den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk av keiserdømmet Korea den 1. januar 1895, men med årstall nummerert fra etableringen av kongedømmet Joseon i 1393. Fra 1897 ble koreanske æranavn brukt for sine egne årsperioder inntil den japanske anneksjon av Korea i 1910. Da overtok japanske æranavn for å telle år i den gregorianske kalenderen inntil okkupasjonen tok slutt i 1945.
Bulgogi er først og fremst en enkel måte å tilbrede kjøtt på. Den kan forbredes, også i større mengder om nødvendig, blant annet med marinering av kjøtt. I Korea er det ikke uvanlig at en marinerer flere kilo kjøtt samtidig slik at det rekker til flere middager.
Navnet Panax ginseng er satt sammen av de greske pan (alt) og axos (medisin), mens ginseng henviser til rotens likhet med en menneskekropp (kinesisk: jin-cheng = menneskerot).
Ginseng som kosttilskudd er primært brukt generelt styrkende, til å bedre almentilstanden og mot uopplaghet.
Den antatte publiseringsdagen, 9. oktober, er i dag markert som Hanguldagen i Sør-Korea.
Publikasjonen inneholder et forord av forfatteren, samt bokstavene (jamo) og en enkel beskrivelse av hvordan de høres ut. Dette blir senere supplert med et lengre dokument som kalles Hunmin Jeongeum Haerye
De nye togsettene, KTX-II er basert på HSR-350x utviklet i Sør-Korea, med en hastighet på over 350 km/t. Landet utvikler neste generasjons testtog, HEMU-400X som skal kunne gå over 400 km/t innen 2012.
Etter tolv års byggevirksomhet ble første del av KTX, Gyeongbulinja, som forbinder Seoul med Busan via Daejeon og Daegu samt Honamlinja, mellom Yongsan, Gwangju til Mokpo åpnet 31. mars 2004.
Da første del av KTX åpnet i 2004 lå daglig passasjerantall på 70.900, eller en tredel av hva en planla for. Imidlertid har passjertallet gradvis steget, og passerte 100.000 i desember 2005. Passasjer nr. hundre millioner ble fraktet etter 1116 dagers virksomhet. I 2007 gikk banen i balanse økonomisk sett. I 2009 lå antall daglige passasjerer fremdeles noe over 100.000, mens rekorden for en dag lå på 183.000 passasjerer, satt 26. januar 2009, dagen som også er koreansk nyttår.
Skråkabelbrua er den mest iøynefallende delen av bruprosjektet, men også den delen av prosjektet som var vanskeligst å få til. Hovedtårnet er på 230,5 meter høyde med tilsammen fem spenn, der det lengste er på 800 meter, mens den flankeres av to mindre spenn på henholdsvis 260 og 80 meter. Veiprosjektet kostet 1,4 milliarder USD, og av dette betaler bilistene 5500 won i bompenger for hver passering.
Flyplassen ligger 30 minutters reise øst for Seoul og er hovedflyplass for de sørkoreanske flyselskapene Korean Air, Asiana Airlines og Polar Air Cargo. Incheon Tiger Airways, som er et nyetablert datterselskap av Tiger Airways i Singapore ønsker å benytte flyplassen som sin base.
Den åpnet 29. mars 2001 og erstattet Gimpo internasjonale lufthavn. Fasilitetene gjør at Incheon internasjonale lufthavn anses som Asias teknogisk mest avanserte flyplass.
Flyplassen er Asias sjette travleste målt etter antall passasjerer, og den femte travleste målt etter godsmengde og den ellevte travleste målt etter antall internasjonale passasjerer.
Nord-Korea tok opprinneliget flagg av typen «taegukki» etter uavhengigheten i 1945 fra de japanske okkupantene, mer likt det sørkoreanske flagget. Flaggbyttet i 1948 kom som en følge av behovet for et flagg som lignet mer på Sovjetunionens flagg.
Arkeologiske bevis for at Gojoseon har eksistert er funnet i form av kopper og kar fra periodene Jeulmun og Mumun rundt 1500 f. Kr., da halvøya var befolket av små grupper mennesker som livnærte seg av landbruk. Lokal bronseproduksjon begynnte rundt 8. århundre f.Kr.. Basert på datidige kilder, mener moderne historikere at det utviklet seg fra en løs føderasjon til et mektig kongedømme mellom 7. århundre og 4. århundre f.Kr..
Go (고, 古), betyr «tidlig», og ble gitt for å skille det fra det senere koreanske kongedømmet Joseon (romanisert til Chosŏn).
Flagget ble først brukt i 1991 da de to nasjonene deltok med felles lag i 41. VM i bordtennis i Chiba, Japan og 6. VM i fotball for ungdom i Lisboa, Portugal.
De to nasjonene masjerte inn med felles tropp under åpningssermoniene til sommer-OL i Sydney i 2000 og i Athen i 2004, Vinter-OL 2006 i Torino i 2006 og Asialekene 2006 i Doha men landene konkurrerte som separate nasjoner under egne flagg.
Flagget er ment å representere hele Korea, bakgrunnen er hvit med den koreanske halvøy i blått i midten. Det har ingen offisiell status verken i Nord-Korea eller Sør-Korea.
Noen av konglomeratene er kjente internasjonale varemerker som Samsung, Hyundai og LG .
Veksten for Chaebolene skyldtes fremfor alt to faktorer; utenlandske lån og nasjonal favorisering. Tilgang til utenlandsk teknologi var kritisk for veksten helt fram til 1980-tallet. Regjeringen valgte ut selskap som skulle få gjennomføre spesielle prosjekter, og sørget for at dette ble finansiert fra utlandet. Regjeringen garanterte selv for lånene, og bidrog også med mindre tilleggslån fra nasjonale banker. Sent på 1980-tallet dominerte Chaebolene den sørkoreanske industrien.
I 1954 ble gruppen formelt og legalt etablert i Seoul, Sør-Korea som The Holy Spirit Association for the Unification of World Christianity (HSA-UWC), og reflekterte således Moons opprinnelige visjon om en økumenisk bevegelse. I møte med opposisjon fra de etablerte kristne kirkesamfunn ble den ikke innlemmet blant øvrige kristne, men utviklet seg som en uavhengig bevegelse som ble kjent som Den forente familie.
I løpet av 1990-tallet begynte Moon å etablere flere ulike fredsorganisasjoner, inkludert Family Federation for World Peace and Unification som overtok mye av den åndelige og organiserte funksjonen til kirken. I mange deler av verden ble bevegelsen kjent som HSA-UWC, hvilket er det navn som går igjen på juridiske papirer.
Kim er det mest benyttede koreanske etternavnet, med nær 10 millioner personer i år 2000, det vil si 21 prosent av befolkningen.
Etter at Sør-Korea reviderte skrivemåten av koreansk på latinske bokstaver i år 2000 er den offisielle rettskrivningen Gim, mens det fremdeles skrives som Kim i Nord-Korea.
Det kinesiske tegnet for navnet (金) betyr «gull». Selv om dette tegnet vanligvis uttales geum (금), så brukes uttalen gim (김) når tegnet brukes som etternavn.
Det eksisterer mange variasjoner av sangen. Orkesterversjonen kan høres i filmen Remo Williams: The Adventure Begins, der koreaneren Chiun, spilt av Joel Grey, synger sangen. På spørsmål om det gjør vondt, svarer Chiun at han synger en gammel koreansk kjærlighetssang.
Den originale Arirang er Jeongseon Arirang, som har blitt sunget i Jeongseon i mer enn 600 år. Men det er versjonen som synges i Seoul som er den mest kjente, og som kalles Bonjo Arirang (bonjo; 본조; 本調; «standard»), selv om den egentlig ikke er standardversjonen. Den kalles stort sett bare for Arirang og er av nyere dato. Den ble populær som tema i filmen Arirang (1926). Denne versjonen av sangen blir av og til refert til som Bonjo Arirang, Sin Arirang (Sin/Shin; «ny»), eller Gyeonggi Arirang, sistevnte fordi Seoul tidligere var en del av Gyeonggiprovinsen. Titlene benyttes også i enkelte tilfeller på andre versjoner av sangen.
- Seoul-dialekten (표준어) er definert av det nasjonale institutt for koreansk språk som «den moderne talemåte i Seoul benyttet blant de kultiverte» (교양있는 사람들이 두루 쓰는 현대 서울말). I praksis er det en tendens til at det ikke inkluderer særtrekk som en bare finner i Seoul.
- Dialekten brukes i Seoul, Incheon og Gyeonggi i Sør-Korea, samt rundt Kaesong i Nord-Korea.
- P'yŏng'an dialekten (평안방언) er standarddialekten i Nord-Korea, og brukes i Pyongyang, Pyongan-regionen og i provinsen Chagang.
I tillegg kommer de sju regionale dialektene, geografisk fordelt etter de tradisjonelle regionene i Korea, to på begge sider av den koreansk-koreanske grensa.
I tillegg kommer koreanske dialekter utenfor Korea, der en variant benyttes i Russland, en annen i Japan og en tredje i Kina.
Revidert romanisering bruker ingen ikke-alfabetiske symboler (diakritiske tegn) med unntak av og som oftest valgfritt, bruk av bindestrek.
Utviklingen av systemet startet i 1995 av National Academy of the Korean Language og offisielt lansert 4. juli 2000 av det sørkoreanske departementet for kultur og turisme. Departementet argumenterte for at en med systemet ville redusere bruken av spesielle tegn, noe som skulle gjøre det lettere å bruke eller rettere lettere å ignorere diakritiske tegn på datamaskiner. Men viktigere å asjonalisere koreansk språk med enkel ASCII-tekst i internettdomener.