Modernisering er praksisen som involverer å endre betingelser eller vilkår for organisasjoner, grupper av mennesker eller samfunnet som en helhet, på en måte som endrer privilegiene til gruppen i tråd med moderne teknologi eller moderne kunnskap.

Ifølge sosiologen Peter Wagner kan modernisering bli sett på som prosesser og som offensiver. Den første definisjonen er ofte brukt av media og politikere, og foreslår at det er objekter (for eksempel datateknologi eller utdaterte lover) som gjør modernisering nødvendig eller ønskelig. Denne definisjonen gjør kritikk av modernisering vanskelig, siden den forutsetter at det er objektene, eller tingene, som former rammene for menneskelig samhandling. Definisjonen er statisk, i og med at den ikke har i seg handlende subjekt. Den siste definisjonen, moderniseringsoffensiver, setter i stedet handlende aktører i sentrum, og foreslår at det er disse som kontrollerer både ting og endringene som f.eks. datateknologien gjør mulig. Moderniseringsoffensiver blir da et produkt av menneskelig planlegging og samhandling, som kan bli både endret og kritisert.