Bjarne Friis Baastad
Bjarne Friis Baastad (født 1886, død 1980) var en norsk arkitekt. Han er mest kjent for sine bidrag til norsk jernbanearkitektur gjennom arbeid ved NSB Arkitektkontor, der han var ansatt fra 1913 og til han gikk av med pensjon i 1956.[2] Mange av bygningene som er kreditert Baastad, er også kreditert kontorets leder Gudmund Hoel, og det kan ofte være vanskelig å vite akkurat hva som er hver av de to arkitektenes bidrag.
| Bjarne Friis Baastad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. februar 1886 | ||
| Død | 25. juni 1980 (94 år)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Verker i utvalg rediger
- Lokstall på Ål stasjon (1914)[3]
- Skien nye stasjon (1917; sammen med Gudmund Hoel og Ragnvald Utne)
- Stasjoner på Raumabanen (sammen med Gudmund Hoel, 1918 –24): Bottheim (delvis revet 1985), Lesja, Lora, Lesjaverk, Lesjaskog (revet 1989), Verma, Flatmark (revet 1987), Marstein, Romsdalshorn (flyttet 2005 med navneendring til Trollveggen)
- Stillverkshus på Sandvika stasjon (1923)
- Stasjonsbygninger på Numedalsbanen (åpnet 1927; sammen med Gudmund Hoel), ikke minst Veggli-typen[4], som ble gjenbrukt med variasjoner en rekke steder på denne banen samt på Sørlandsbanen (nesten alle på strekningen Lunde–Neslandsvatn, åpnet 1927, og mye brukt også på strekningen Neslandsvatn–Nelaug–Grovane, åpnet 1935 og 1938) og Nordlandsbanen (inkludert Majavatn (1939) og Elsfjord (1936)[5])
- Lokstall ved Namsos stasjon (1933; for øvrig skal Baastad ha signert flere av bygningene langs Namsosbanen)[6]
- Ny bygning på Atna stasjon, Rørosbanen (1935; sammen med Gudmund Hoel)
- Stasjonsbygninger mv. på Gjøvikbanen: Movatn (1936; sammen med Gudmund Hoel; revet 1973), ny stasjonsbygning på Stryken (1937; sammen med Gudmund Hoel), utvidelse av restaurant ved Jaren stasjon, Hennung stoppested (1938; sammen med Gudmund Hoel)[7]
Referanser rediger
- ^ Gravferdsetaten i Oslo kommune
- ^ Thorp-Larsen
- ^ Hartmann et al (1997), s. 170.
- ^ Hartmann et al (1997), s. 89.
- ^ Hartmann et al (1997), s. 203.
- ^ Hartmann et al (1997), s. 202f.
- ^ Aspenberg et al (2009), s. 53ff, 64f, 87 og 89f.
Litteratur rediger
- Eivind Hartmann, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg (1997). Neste stasjon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-25294-7.
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.
- Hanne Therese Thorp-Larsen (Høsten 2011). Vern av industriarkitektur etter krigsødeleggelser og gjenoppbygging – en undersøkelse av verneverdien knyttet til NSBs lokstaller og lokverksted i Narvik (Mastergradsoppgave i kunstvitenskap). Universitetet i Tromsø. (Digital utgave)
- Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen og Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Oslo: Baneforlaget. ISBN 978-82-91448-48-0.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.