Zu Chongzhi
Zu Chongzhi (kinesisk: 祖冲之, pinyin: Zǔ Chōngzhī, Wade-Giles: Tsu Ch'ung-chih; født 429 i Jiankang (Nanjing) i Kina, død 500 eller 501) var en kinesisk matematiker og astronom.
| Zu Chongzhi | |||
|---|---|---|---|
 Zu Chongzhi-statie i Kunlun | |||
| Født | 429 Jiankang (Det keiserlige Kina)[1][2] | ||
| Død | 501[1] Kina[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, astronom | ||
| Barn | Zu Gengzhi | ||
| Nasjonalitet | Det tidlige Song-dynasti Det sørlige Qi-dynasti | ||
Bakgrunn
redigerZu Chongzhis slektshjemstavn var fra det som nå er Baoding i Hebei. Zus bestefar Zu Chang flyktet i krigstider sørover til områdene ved Yangtzefloden. Mange nordkinesere strømmet på denne tiden sørover på denne måten. Zu Chang var en periode minister for konstruksjonsprosjekter i Liu Song. Zus far, Zu Shuo (祖朔) virket også ved hoffet og var høyt skattet for sin lærdom.
Zu Chongzhi ble fra ung alder av eksponert for astronomi og matematikk, sysler som hans slekt hadde befattet seg med i lange tider. Hans talenter ble oppdaget allerede i ungdomstiden. Da keiser Xiaowu av Liu Song fikk høre om ham, sendte han ham til et akademi, Hualin Xuesheng (華林學省), og senere til det keiserlige universitet (Zongmingguan) for å virke som forsker. I 461 ble han engasjert ved guvernørens kontor i Nanxu (i dag Zhenjiang i Jiangsu).
Matematikk
redigerZu er blant annet kjent for å være den første som beskrev brøken , som en rasjonal approksimasjon til pi. I kinesisk matematisk litteratur betegnes brøken som Zu-Chongzhi-forholdet. Den var den beste rasjonale beskrivelsen til man ca tusen år senere kom frem til . Han benyttet Cavalieriprinsippet (rundt 1000 år før Bonaventura Cavalieri) for å beregne sfærers volumer. Han fastslo kulevolumene til der R står for radius.
Astronomi
redigerZu var også en begavet astronom som beregnet omløpstider med stor nøyaktighet. Hans metoder for interpolasjon og integrasjon var langt foran hans samtid. Det sies at selv Songdynastiets astronomer og de indiskpåvirkede astronomer fra Tangdynastiet hadde problemer med å forstå hans metoder.
- Det sideriske og det tropiske år:
Han erkjente jordens presesjonssyklus og beregnet 45 år og 11 måneder pr grad, dvs. et omløp på 16530 år (det riktige er: ca. 25.750 år = 71,5 år pr grad). - Årslengde:
Han beregnet årets lengde til 365,24281481 dager (riktig: 365,24219878 dag, dvs 99,9998% korrekt). - Månens omløpstid:
Omløpsforholdet mellom jord og måne ble beregnet til 27,21223 dager (riktig: 27,21222). Han kunne dermed beregne de fire formørkelsener mellom 436 og 459. - Jupiters omløpstid:
Han beregnet den til 11,858 år (riktig: 11,862 år). - Den kinesiske kalender (大明曆):
Allerede som student under He Chengtian forstod Zu at det var feil i det dagjeldende kinesiske kalendersystem. Sammen med sin lærer utviklet han Yuanjiakalenderen for å rette enkelte av feilene. Han arbeidet videre med problematikken på egen hånd og frembragte i 463 Damingkalenderen. Men byråkratiet og keiserens død forhindret at den nye kalenderen ble innført før i 510.
Referanser
rediger- ^ a b c MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica, global.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Joseph Needham: Science and Civilization in China. Bind 4, Del 2, Caves Books, Ltd., Taipei 1986
- Shiran Du und Shaogeng He: «Zu Chongzhi», i: Encyclopedia of China (Mathematics Edition), 1st ed.
- Joseph Needham: Science and Civilization in China. Bind 3, Mathematics and the Sciences of the Heavens and the Earth. Caves Books, Ltd., Taipei 1986
Eksterne lenker
rediger- Zu Chongzhi – biografi på engelsk
- Zu Chongzhi -University of Maine (eng.) Arkivert 14. juni 2010 hos Wayback Machine.
- Zu Chongzhi Biographie
- The calendar reform of 462 (eng.) (PDF; 1,24 MB)