Zdzisław Hryniewiecki

Zdzisław Hryniewiecki (født 1. september 1938 i Lvov, død 17. november 1981 i Bielsko-Biała) var en polsk skihopper som representerte BBTS Bielsko-Biała. Han ble polsk mester i skihopping i 1959, og blir regnet som et av Polens største skihoppertalenter gjennom tidene, men han skadet seg alvorlig ved et fall på trening i 1960, og ble varig lam i beina og armene.

Zdzisław Hryniewiecki
Født1. sep. 1938Rediger på Wikidata
LvivRediger på Wikidata
Død17. nov. 1981Rediger på Wikidata (43 år)
Bielsko-BiałaRediger på Wikidata
Gravlagt Cmentarz Rzymskokatolicki przy ul. Grunwaldzkiej w Bielsku-BiałejRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkihopperRediger på Wikidata
Nasjonalitet PolenRediger på Wikidata

BiografiRediger

 
Malinkabakken i Wisła, der Zdzisław Hryniewiecki ødela seg for livet. Bildet er tatt i 2004, like før siste ombygging.

Hryniewiecki var født i Lvov (nå Lviv), som da lå i Polen, men etter 2. verdenskrig ble byen en del av Sovjetunionen, og familien flyttet til Bielsko-Biała. I 1958 deltok han i Bronisław Czech og Helena Marusarzównas minnerenn i Zakopane, der han tok tredjeplass i kombinert og ble nummer to i skihopping, etter sovjeteren Nikolaj Sjamov. 15. februar 1959 gikk han til topps i det polske mesterskapet i Zakopane, og en måned senere vant han Czech og Marusarzównas minnerenn samme sted. Under skiflygingsuka i Bad Mitterndorf (Kulm) i mars 1959 ble han nummer 5 sammenlagt, og satte polsk lengderekord med 116 meter.

Den tysk-østerrikske hoppuka 1959/60 gikk uten de polske hopperne, fordi alle Østblokklandene trakk seg da arrangøren i Oberstdorf nektet å heise det østtyske flagget.[1][2] I januar 1960 vant Hryniewiecki og Helmut Recknagel hvert sitt renn i Lauscha i Øst-Tyskland. Deretter vant han det ene av to renn i Oberwiesenthal, før han 16. januar vant i Malinkabakken i Wisła og satte bakkerekord med 78,5 meter, en rekord som ikke ble slått på fire år. Etter dette var Hryniewiecki blant favorittene til OL i Squaw Valley noen uker senere.

Det polske landslaget trente i Malinkabakken 28. januar 1960, et par dager før de skulle dra til OL. I sitt første hopp landet Hryniewiecki på 78 meter, bare en halv meter kortere enn hans egen bakkerekord. Foran det andre hoppet ba landslagstrener Mieczysław Kozdruń ham om å være forsiktig, og hans venn og landslagskollega Władysław Tajner foreslo at de skulle gå ned på farten, men Hryniewiecki nektet, og hoppet på nytt med toppfart. Det hoppet endte tragisk for Hryniewiecki, som falt og skadet seg svært stygt. Han brakk femte halsvirvel og fjerde brystvirvel, skadet ryggmargen, og ble lam i armene og beina. Han ble kjørt til sykehuset i Cieszyn og videre til Piekary Śląskie, der han ble operert 9. februar. Operasjonen gikk så bra som det var realistisk å forvente, men kunne ikke hindre at han ble sittende i rullestol. Etter en tid ble han sendt på opptrening på et sanatorium i Hornbæk i Danmark, der han gjenvant noe av førligheten i armene, men han forble lam i beina.

 
Zdzisław Hryniewieckis grav i Bielsko-Biała

Det hersker ulike meninger om hvem som egentlig var ansvarlig for ulykken som ødela Zdzisław Hryniewiecki. Władysław Tajner la skylda på trener Mieczysław Kozdruń, og mente at det var helt unødvendig å trene i hoppbakken i Wisła, som i likhet med mange andre bakker i og utenfor Polen på den tida hadde utdatert bakkeprofil og ikke var tilpasset de beste hopperne. Han mente at det ikke ville ha nyttet å motsi treneren, og at de da bare ville risikere å bli utestengt fra OL-troppen. Kombinerttreneren Tadeusz Kaczmarczyk var enig i at Malinkabakken var utdatert, men pekte på at det i dagene før OL bare var i Wisła det var snø nok til å hoppe. Han mente at Kozdruń ikke var uvanlig autoritær som trener, og at han ikke kunne klandres for ulykken.[3]

Under et senere rehabiliteringsopphold i Ciechocinek møtte Hryniewiecki sykepleieren Wanda Góralska, som han giftet seg med. Ekteskapet holdt imidlertid bare i fem år. Etter hvert henfalt han til apati og alkoholmisbruk. Fra 1976 var han plaget av trykksår, og han tilbragte sine siste år for det meste i senga. Han hadde også sirkulasjonsproblemer og nyreproblemer. Zdzisław Hryniewiecki døde 17. november 1981, bare 43 år gammel.

AnnetRediger

Hoppbakken ved Przełęcz Salmopolska (Salmopol-passet) ble oppkalt etter Zdzisław Hryniewiecki. Bakken brant ned i 2000, men var da allerede stengt og skulle rives.[4]

Kilder / referanserRediger

  1. ^ Najlepsi polscy skoczkowie w historii - Piotr Wala (besøkt 11. august 2012)
  2. ^ Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5, s. 213
  3. ^ Szatkowski 2006, s. 4-5
  4. ^ [1]