Åpne hovedmenyen

Ymefeltet (blokk 9/2 og 9/5) er et oljefelt som ligger i den sørøstre delen av Nordsjøen, 110 km sørvest for Egersund. Produksjonsstart var 27. februar 1996, og 7,9 millioner Sm³ olje ble utvunnet før feltet stengte ned 17. april 2001.

Ymefeltet ble vedtatt gjenåpnet i 2007, men dette prosjektet ble skrinlagt i 2012. Dette ble karakterisert som et av de største skandaleprosjektene noen gang i Norge, med en kostnad på prosjektet før skrinlegging på 14 milliarder kroner.[1]

Første utbygging - Statoils produksjon i perioden 1996–2001Rediger

Feltet har tidligere vært bygget ut og drevet av rettighetshaverne i utvinningstillatelse 114. Utvinningstillatelse 114 ble tildelt 23. august 1985, med Statoil som operatør. Plan for utbygging og drift for Yme ble godkjent 6. januar 1995 og produksjonen startet 27. februar 1996. Yme ble nedstengt 17. april 2001. Utvinningstillatelse 114 ble i sin helhet tilbakelevert 31. desember 2001. Yme var tidligere bygget ut med den oppjekkbare bore- og produksjonsplattformen «Mærsk Giant», lagerskipet «Polysaga» og to havbunnsrammer for tre og én brønn.

Plattformen og lagerskipet var knyttet sammen med en fleksibel eksportrørledning og koblet til skipet med en STL-bøye. De to havbunnsanleggene var knyttet sammen med fleksible rørledninger og forbundet med «Mærsk Giant» med to produksjonsrørledninger. Totalt ble det utvunnet 7,9 MSm3 olje fra Yme i den tidligere driftsperioden. Det tilsvarerer en utvinningsgrad på 15 %. Totalt ble det boret 19 brønner eller brønnbaner på Yme mellom 1987 og 2000: to undersøkelsesbrønner, fem letebrønner som senere ble reklassifisert til utvinningsbrønner og 12 utvinningsbrønner.

Andre utbygging - Talismans utbygging 2007-2012Rediger

Yme ligger i utvinningstillatelse 316, som ble tildelt 18. juni 2004 (18. konsesjonsrunde). Utvinningstillatelsen omfatter blokkene 9/2, 9/3, del av 9/5, 9/6 og 10/4. Rettighetshaverne i utvinningstillatelse 316 var: Talisman Energy Norge AS 70,0 % (operatør), Revus Energy ASA 20,0 % og Pertra ASA 10,0 %.

Ymefeltet ble vedtatt gjenåpnet 9. januar 2007 av ​Olje- og energidepartementet, og ble forsøkt bygd ut med en oppjekkbar produksjonsenhet (MOPUSTOR). Den oppjekkbar plattformen skulle plasseres på en lagertank på havbunnen på prospektet Yme Gamma, og med en undervannsinstallasjon på Yme Beta, 12 km unna. Ymefeltet ble i 2007 vurdert å inneholde 10,5 MSm³ olje. Produksjonen fra Yme ble planlagt startet opp i 2013.

Yme er det første oljefeltet på norsk sokkel som ble forsøkt utbygget på ny etter at utvinningen har vært avsluttet.

UtbyggingsløsningRediger

 
Yme-plattformen i Stavanger 2012

Yme skulle ha en oppjekkbar plattform (MOPU) som skulle plasseres på en lagertank på havbunnen, samt oljerør og en lastebøye. Utbyggingsløsningen er den sveitsisk-nederlandske Single Buoy Moorings (SBM) MOPU-løsningen. Løsningen på Yme skulle i hovedsak være lik det danske Sirifeltet (utbygd av Statoil og senere overtatt av DONG).

Brønnene skulle bores med den oppjekkbare plattformen «Mærsk Giant». Etter endt boring vil «Mærsk Giant» forlate feltet.

Brønnstrømmen av olje, gass og vann blir separert ombord på plattformen. Oljen lagres midlertidig i lagertanken på havbunnen før den transporteres videre til land med tankskip.

Utbyggining er med undervanns brønnrammer som knyttes til rørledninger som går til plattformen, der brønnstrømmen blandes.

StrømforsyningRediger

Strømkabel fra land har vært vurdert som et alternativ til kraftproduksjon på innretning. Det framkom at strøm fra land sannsynligvis ikke ville være tilgjengelig til planlagt oppstart, og kraftproduksjon på innretning ble dermed valgt. Det er imidlertid begrenset med gass i reservoaret og denne gassen kan være mer hensiktsmessig å injisere i reservoar for å opprettholde produksjon. Det var planlagt oppstart av en studie for ytterligere å utrede mulighetene med strøm fra land.

NaturforholdeneRediger

Plattformen skulle plasseres på 93 meter vanndyp. Plattformen var dimensjonert for samtidig hundreårsvind og hundreårs signifikant bølgehøyde.

Havbunnen består av sand.

KonstruksjonerRediger

Den oppjekkbare plattformen består av tre 100 meter lange rør med diameter på 3,5 meter, som forbinder lagertanken med dekket.

Laveste del av dekket på Yme er 24,5 m over havflaten (LAT). Hoveddekket vil være 31,2 m over havflaten.

Den skal ha en dekksvekt på 7600 tonn under bruk.

Konstruksjonene er laget etter regelverk fra Sjøfartsdirektoratet og Det Norske Veritas.

OljetankenRediger

Lagertanken er fylt med 25 000 tonn ballast. Tanken skal kunne inneholde 48 000 m³ olje. Plattformen vil ha mange likhetstrekk med betongplattformer av Condeep type som har vært bygget i Norge tidligere. Det er en tank av stål laget med flere kamre som står i forbindelse med hverandre. Tanken er alltid væskefylt og vil kun utsettes for differensialtrykk mellom vannet og olje.

Lagringsenheten skal fungere som fundament for den produserende oppjekkbare plattformen. Tanken er åpen mot sjø, slik at når olje fylles på vil sjøvann fra tanken gå ut til omgivelsene. Det er en buffersone med sjøvann slik at sjøvann som har vært i direkte kontakt med olje ikke slippes ut til sjø. Vannet som slippes ut til sjø går gjennom et kammer som fungerer som separator. Sjøvann til bruk på plattformen hentes også i bufferkammeret og brukes til kjøling og injeksjon. Slik blir nettostrømmen inn større enn ut til sjø.

Brønner og reservoareneRediger

Produksjonsbrønnene bores med oljebasert boreslam. For noen brønner skal borekakset transporteres til land. Oljeholdig borekaks fra de øvrige brønnene skal reinjiseret.

Nødvendig brønnintervensjon vil kunne utføres med en hydraulisk brønnoverhalingsenhet fra dekket på plattformen.

Prosess- og sikkerhetssystemerRediger

Hovedoppgavene til prosessanlegget påplattformen er å separarere brønnstrømmen i to trinn og stabilisere oljen, videre kompresjon av injeksjons- og løftegass, behandling av produsert vann og vanninjeksjon.

Produsert vann skal avgasses og renses i hydrosykloner. Alt produsert vann skal reinjiseres for trykkstøtte. Deretter blir vann og gass reinjisert i reservoaret for å holde trykket oppe og dermed å øke oljeproduksjonen. Oljen lagres midlertidig i lagertanken på havbunnen før den transporteres videre til land med tankskip.

Produksjonssystemene på havbunnenRediger

Undervannsanlegget på Yme ligger 12 km fra Yme-plattformen. Det knyttes til plattformen ved hjelp av en 10 tommers produksjonsrørledning, en 6 tommers vanninjeksjonsrørledning og en 4 tommers service-rørledning.

Rørledningene er i samme trasé som rørene fra den opprinnelig Yme-utbygging.

DriftsorganisasjonenRediger

Talisman vil drive innretningen med sitt personell og sine styringssystemer. Innretningen vil være eid av SBM, men mesteparten av vedlikeholdet av innretningen vil også bli utført av Talisman personell.

Driftsorganisasjonen offshore vil bestå av en grunnbemanning på 31 personer som inkluderer leverandører. Det første året vil en ha behov for noen flere personer. Støttefunksjonene i Stavanger vil samordnes med Gydafeltet.

Problemer i prosjektetRediger

Plattformeieren SBM meldte 20. desember 2012 at de forventer en skrinleggelse av Yme-prosjektet på grunn av alle problemene. Det er ikke mulig å gjennomføre prosjektet slikt tidligere prosjektert, og Yme-plattformen blir derfor tauet inn til land for opphugging.

Årsakene som er spekulert i å forårsake problemene er mellom annet:[2]

  • Plattformen ble bygget i Adu Dhabi på verftet Adyard eid av Topaz Energy And Marine, hvor en ikke hadde kjennskap til norske maritime forhold eller regelverk
  • Det elektriske anlegget overholdt ikke norske forskrifter og hadde en rekke småfeil
  • Sveisefeil
  • Påstander om oscillasjon i bein og sprekker i betongkonstruksjonen.[3]
  • Det er hull i dokumentasjonen og de originale kildefilene finnes ikke for redigering [4]
  • Manglende dokumentkontroll [5]
  • Pipinganlegget har enten overtrekte eller undertrekte bolter[trenger referanse]
  • Ventilasjonsanlegget fungerte ikke, og hadde små og store lekasjer så omfatende at de aldri ble reparert
  • Liten margin på vektgrensen, opprinnelig estimat på 8000 tonn endte opp på 14 000 tonn, som ga liten margin på lastekapasitet

Yme-plattformen er pr. januar 2013 forlatt, og det er ingen personer ombord. 140 mann ble beordret hasteevakuert fra plattformen av Talisman, etter at en ROV (Undervanns fartøy) oppdaget gap i betongfyllingen mellom stålbena og sylindrene på havbunnen. Det er plassert et rødt lys på toppen som blir drevet av et solcellepanel. Resten av anlegget er dødt, det er ingen andre systemer i drift. Et stand-by fartøy er plassert utenfor for å holde vakt av plattformen i påvente av fjerning.

Den norske stat er ikke direkte involvert i investeringen, men gjennom sin høye beskating av oljeinntekter (78%), vil også oljeselskapene kunne trekke fra tilsvarende beløp av tapene. Skandalen ble først sagt til å kunne koste det norske samfunnet opp mot 40 milliarder kroner, som er tapte skatteintekter fra den antatte verdien på Yme-oljen på 60milliarder.[6][7]. Beregninger basert på det reelle tapet for oljeselskapet gjør at de får får beholde rundt 8 milliarder av andre inntekter pga skattefradraget på investeringen[8]. I mars 2012 ble det kjent at Yme skrotes[7].

SkrotingRediger

22. august 2016 ble dekket på Yme løftet av understellet og transportert til Lutelandet for opphogging.

Fjerningen ble utført av skipet «Pioneering Spirit».[9] Under fjerningen av dekket på kolliderte Pioneer Spirit med plattformen. Stigerørscaissonen, med borerørene ble bøyd ut om lag 3m. Det ble i ettertid ikke funnet skader.[10]

LæringRediger

Oljedirektoratet konkluderte i 2013 med at de viktigste lærdommene er knyttet til de beslutningene som ble foretatt i den tidlige fasen av prosjektet. Prosjektet kom skjevt ut fra starten og brukte resten av tiden til å forsøke å redde seg inn igjen. Noen av de viktigste lærdommene var:[11]
1. Mer arbeid i tidlig fase av prosjektet. Ha et internt system for å sikre modning og kvalitet fram mot endelig prosjektsanksjonering.

  • Sett av tilstrekkelig tid til å ferdigstille forprosjekteringsfasen før PUD-innlevering og detaljprosjektering
  • Gjør et grundig arbeid med hensyn på å vurdere kvalitet, erfaring og kompetanse av kontraktør

2. Unngå kontraktsformen EPCIC–leie. Det hadde vært bedre om operatøren var eier av innretningen under bygging. Etter ferdigstillelse kunne den da eventuelt selges for deretter å leies i driftsfasen.
3. Bruk kontrakten for det den er verdt i prosjektgjennomføringen. Sett standarden tidlig i prosjektet med hensyn på å sikre leveranser i henhold til det som er kontraktfestet.
4. Ha et langt større prosjektoppfølgingsfokus. Sikre egen kompetanse på norsk regelverk i tillegg til prosjektoppfølgingserfaring og -kapasitet.

Tredje utbygging med Repsol 2017-Rediger

Repsol leverte 19. desember 2017 sine planer for en ny utbygging av Yme-feltet.

Feltet planlegges utviklet ved bruk av eksisterende innretninger som ble installert på feltet i forbindelse med forrige utbygging i 2007. Produksjon planlegges fra den oppjekkbare platformen Mærsk Inspirer.

Rettighetshaverne ved den nye utbyggingen er:

  • Repsol Norge AS (60%)
  • Lotos Exploration and Production Norge AS (20%)
  • KUFPEC Norway AS (10%)
  • OKEA (10%)

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger