Åpne hovedmenyen
Yasuhiro Nakasone
Yasuhiro Nakasone cropped 1 Yasuhiro Nakasone 19821127.jpg
Født27. mai 1918 (101 år)
Takasaki
Barn Hirofumi Nakasone
Utdannet ved Graduate School for Law and Politics, the University of Tokyo
Beskjeftigelse Politiker
Parti Det liberaldemokratiske parti, Det demokratiske parti (1947–1950)
Nasjonalitet Japan
Utmerkelse Storbånd av Krysantemumsordenen, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Japans 71. statsminister
27. november 1982-
6. november 1987
ForgjengerZenko Suzuki
EtterfølgerNoboru Takeshita
Signatur
Yasuhiro Nakasones signatur

Yasuhiro Nakasone (japansk: 中曽根 康弘) (født 27. mai 1918 i Takasaki, Japan)[1] er en japansk politiker.

Politisk karrièreRediger

Han blev medlem av Japans riksdag i 1946 og fikk oppmerksomhet i 1952 etter å ha gitt keiser Hirohito skylden for Japans nederlag i andre verdenskrig. Han ble vitenskapsminister 1959, transportminister 1967, handels- og industriminister 1972 og administrasjonsminister 1981.

Tiden som statsministerRediger

 
Statsminister Yasuhiro Nakasone og president Ronald Reagan under en lunsj på Nakasones landsted 1983.

27. november 1982 ble Nakasone Japans statsminister. Sammen med landets utenriksminister Shintaro Abe forbedret han Japans forhold til Sovjetunionen og Kina. Han er også kjent for sitt nære vennskap med president Ronald Reagan.[2]

I innenrikspolitikken var han tilhenger av privat eierskap hvilket førte til privatiseringen av de japanske jernbanene.

Nakasone ble også kjent for å ha en nasjonalistisk holding. I 1985 ble han den første japanske statsministeren som besøkte Yasukuni-helligdommen etter den kontroversielle beslutningen om å benåde 14 krigsforbrytere i 1978.

 
Yasuhiro Nakasone (til venstre) ved Ronald Reagans begravelse sammen med Michail Gorbatjov, Brian Mulroney og Margaret Thatcher.

I sin siste embetsperiode kom han i søkelyset etter å ha uttalt at Japans framganger skyldtes at landet, i motsetning til USA, ikke hadde etniske minoriteter.[3] [4] Han utdypet senere sin uttalelse og slo fast at meningen var å gratulere USA med landets økonomiske framgang tross forekomsten av «problematiske» minoriteter. Affæren tvang utdanningsminister Masayuki Fujio til å gå av i 1986.

ReferanserRediger