Noboru Takeshita

japansk politiker
Noboru Takeshita
竹下 登
Takeshita.jpg
Født26. februar 1924
Unnan, Japan
Død19. juni 2000 (76 år)
Kitasato Institute HospitalRediger på Wikidata
Ektefelle Naoko Takeshita (1946–)Rediger på Wikidata
Far Yūzō TakeshitaRediger på Wikidata
Søsken Wataru TakeshitaRediger på Wikidata
Barn DaigoRediger på Wikidata
Utdannet ved Waseda-universitetetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti Liberaldemokratiske parti
Nasjonalitet JapanRediger på Wikidata
Medlem av 創政会, Heisei Kenkyūkai, 三宝会Rediger på Wikidata
Utmerkelser Storbånd av Krysantemumsordenen, æresdoktor ved Renmin-universitetet (1994)[1], KrysantemumsordenenRediger på Wikidata
Japans statsminister
6. november 1987–3. juni 1989
ForgjengerYasuhiro Nakasone
EtterfølgerSōsuke Uno
Signatur
Noboru Takeshitas signatur

Noboru Takeshita (født 26. februar 1924, død 19. juni 2000) var en japansk politiker og den 74de statsministeren i Japan og han satt i dette embetet fra 6. november 1987 og frem til 3. juni 1989.

Takeshita og Ruud Lubbers under førstnevntes statsbesøk i Nederland i 1988.

Takeshita ble utdannet ved Wasedauniversitetet og han var den siste statsministeren under det lange styret til keiser Showa. I 1958 ble han valgt til medlem av det japanske underhuset og han var med i den mektige fraksjonen til tidligere statsministeren Kakuei Tanaka i Japans liberaldemokratiske parti.[2] Takeshita ble utnevnt til bygningsminister i 1976 og han var Japans finansminister i 1979-1980.

I den perioden som Takeshita var finansminister, styrket han den japanske valutaen yen i forhold til andre internasjonale valutaer.[3] Blant høydepunktene under statsminister-perioden til Takeshita og hans regjeringen, erkjente han at Japan hadde vært en svært aggressiv part under den andre verdenskrig. Denne uttalelsen var en del av en tale som ble holdt i det japanske overhuset.

Takeshita ble tvunget til å gå av som statsminister i 1989 etter gjentatte anklager angående innsidehandel og korrupsjon innen regjeringen hans,[4] [5] men han ble aldri personlig anklaget for noe.[trenger referanse] Han klarte å beholde hans sete i riksdagen inntil kort tid før hans død i 2000. Han ble etterfulgt av Tomosaburo Kato i statsminister-kontoret. Den kjente artisten Eiki Eiki er hans barnebarn.

ReferanserRediger