Yaşar Kemal

tyrkisk manusforfatter
Yaşar Kemal
Yılmaz Büyükerşen wax Museum (Yaşar Kemal).jpg
FødtKemal Sadık
6. oktober 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
GökçedamRediger på Wikidata
Død28. februar 2015[5][6][2][3]Rediger på Wikidata (91 år)
IstanbulRediger på Wikidata
Gravlagt Zincirlikuyu CemeteryRediger på Wikidata
Utdannet ved Harvard UniversityRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Manusforfatter, romanforfatter, journalist, lyriker, novelleforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet TyrkiaRediger på Wikidata
SpråkTyrkisk[7]
Utmerkelser
14 oppføringer
De tyske bokhandlernes fredspris (1997)[8], Prisen for beste utenlandske bok (Frankrike) (1978), Bjørnsonprisen (2013), Monismanienprisen (1997), Presidential Culture and Arts Grand Awards (2008), Catalonias internasjonale pris (1996)[9], storoffiser av Æreslegionen, Presidential Culture and Arts Grand Awards, Stig Dagermanprisen (1997), Prix mondial Cino Del Duca (1982)[10], Honorary doctor of the Bilkent University (2002), Sedat Simavi award, æresdoktor ved Université de Strasbourg (1991), Premio Nonino (1997)Rediger på Wikidata
Debuterte1943
Aktive år1943
IMDbIMDb
Signatur
Yaşar Kemals signatur

Yaşar Kemal, egentlig Kemal Sadık Gökçeli, (født 6. oktober 1923 i landsbyen Hemite [nå Gökçedam] i provinsen Osmaniye i Tyrkia, død 28. februar 2015 i Istanbul) var en tyrkisk forfatter.[11] Han ble regnet som en av Tyrkias ledende forfattere og en fornyer av tyrkisk litteratur med en episk stil basert på folkediktningen i landet og preget av hans oppvekst i trange kår.[12][13] Han ble som den første fra Tyrkia forestått som mottaker av nobelprisen i litteratur – ikke minst på grunn av sin debutroman İnce Memed. Ni av hans romaner har blitt filmatisert.[14][15]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Kemals foreldre var fattige kurdere som kom fra Van under første verdenskrig. I den fattige landsbyen Hemite, der han ble født, var familien hans de eneste kurderne, slik at Kemal lærte tyrkisk bedre enn kurdisk.[trenger referanse] Han skrev sine bøker på tyrkisk. Han regnet seg som tyrkisk forfatter uten å fremheve sin kurdiske bakgrunn.[16] Han var det eneste av landsbyens barn som lærte å lese.

Kemal mistet et øye i samband med en fåreslakt, og hans far ble myrdet av sin fostersønn da Yasar var fem år.[16] Disse traumatiske hendelser førte til at han fikk talebesvær, som varte til han var tolv år gammel.

ForfatterRediger

Tyrkiske medier drev kampanjer mot Kemal, og han ble tiltalt eller truet med tiltale for støtte til kurdisk separatisme. I 1995 ble han dømt til 20 måneders betinget fengsel for å ha oppfordret til separatisme. Han var en venn av Orhan Pamuk.[17] Kemal drømte om å få nobelprisen i litteratur, og ble nominert på 1970-tallet. Leo Tolstoj var ett av hans forbilder.[18] Under militærstyret i Tyrkia på 1970-tallet bodde Kemal en tid i Sverige. Han var først gift med Thilda Serrero, og giftet seg med Ayse S. Baban da han var blitt enkemann. Flere tusen møtte opp i Kemals begravelse 2. mars 2015, blant annet tidligere president Abdullah Gül og Orhan Pamuk[19]

 For ham var det uanstendig å være politisk nøytral, låse seg inne og bare vie seg til skjønnlitteratur, mens verden rundt ham brant. Særlig i diktaturer og i skrøpelige demokratier der ikke alle kan lese og skrive, var det den intellektuelles plikt å sette etikken foran estetikken, belyse inflasjonen i sivilisasjonsverdiene og forstyrre samfunnets orden. 
Mustafa Can (fra nekrologen over Kemal)[20]

BibliografiRediger

Romaner og fortellingerRediger

 
Skulptur som forestiller figuren Ince Memed fra romanen av samme navn i Gökçedam, Kemals fødested.
  • Sarı Sıcak, 1952
  • İnce Memed, 1955. Norsk oversettelse ved Reidar Revold 1971: Magre Memed[12]
  • Teneke, 1955
  • Orta Direk, 1960. Norsk oversettelse ved Aud Greiff 1976: Bomullsveien
  • Yer Demir Gök Bakır, 1963. Norsk oversettelse ved Aud Greiff 1978: Jord av jern, himmel av kobber ISBN 82-02-03977-0
  • Üç Anadolu Efsanesi, 1967
  • Ölmez Otu, 1968. Norsk oversettelse ved Aud Greiff 1979: Gresset som aldri dør ISBN 82-02-04229-1
  • İnce Memed II, 1969. Norsk oversettelse ved Aud Greiff 1974: Tistlene brenner ISBN 82-02-03062-5
  • Ağrıdağı Efsanesi, 1970. Norsk oversettelse ved Aud Greiff 1975: Legenden om Ararat ISBN 82-02-03291-1
  • Binboğalar Efsanesi, 1971. Norsk oversettelse ved Odd Lund 1976: Legenden om de tusen okser ISBN 82-574-0253-2
  • Çakırcalı Efe*, 1972
  • Akçasazın Ağaları/Demirciler Çarşısı Cinayeti, 1974. Norsk oversettelse ved Aud Greiff 1974: Mordet på smedens torg
  • Akçasazın Ağaları/Yusufcuk Yusuf, 1975
  • Yılanı Öldürseler, 1976
  • Al Gözüm Seyreyle Salih, 1976. Norsk oversettelse ved Aud Greiff 1983: Salih og måken
  • Allahın Askerleri, 1978
  • Kuşlar da Gitti, 1978
  • Deniz Küstü, 1978
  • Hüyükteki Nar Ağacı, 1982
  • Yağmurcuk Kuşu/Kimsecik I, 1980. Norsk oversettelse ved Aud Greiff 1999: Ensomme Salman ISBN 82-02-17584-4
  • İnce Memed III (1984)
  • Kale Kapısı/Kimsecik II, 1985
  • İnce Memed IV, 1987
  • Kanın Sesi/Kimsecik III, 1991
  • Fırat Suyu Kan Akıyor Baksana, 1997
  • Karıncanın Su İçtiği, 2002
  • Tanyeri Horozları, 2002

DiktRediger

  • Ağıtlar, 1943
  • Taş Çatlasa, 1961
  • Yayımlanmamış 10 Ağıt, 1985
  • Ustadır Arı, 1995
  • Zulmün Artsın, 1995

SakprosaRediger

  • Yanan Ormanlarda 50 Gün (reportasje), 1955
  • Çukurova Yana Yana (reportasje), 1955
  • Peribacaları (reportasje), 1957
  • Bu Diyar Baştan Başa (reportasje), 1971
  • Bir Bulut Kaynıyor (reportasje), 1974
  • Baldaki Tuz (avisartikler 1959-74)
  • Ağacın Çürüğü (artikler og taler), 1980

BarnebøkerRediger

  • Filler Sultanı ile Kırmızı Sakallı Topal Karınca, 1977

Priser og utmerkelserRediger

 
Günther Grass (foto fra 2003) holdt talen da Kemal ble tildelt De tyske bokhandlernes fredspris, en av de mest prestisjetunge i Tyskland.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 27. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  3. ^ a b Babelio, oppført som Yachar Kemal, Babelio forfatter-ID 15161
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Yaşar Kemal, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id yasar-kemal
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Yasar Kemal, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Yasar-Kemal
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 15. oktober 2015, GND-ID 119015072
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11909573m; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11909573m.
  8. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de
  9. ^ web.gencat.cat
  10. ^ www.fondation-del-duca.fr, besøksdato 9. juli 2020
  11. ^ «Yaşar Kemal | Turkish author». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 24. juni 2020. 
  12. ^ a b Brendemoen, Bernt (6. november 2019). «Yaşar Kemal». Store norske leksikon. Besøkt 24. juni 2020. 
  13. ^ a b Heiene, Marit (9. oktober 2013). «Bjørnsonprisen til Yasar Kemal». rbnett.no. Besøkt 24. juni 2020. «Bjørnsonprisen 2013 går til den tyrkiske forfatteren Yasar Kemal, forteller Bjørnsonakademiets president Knut Ødegård i en pressemelding etter pressekonferanse i Oslo onsdag.» 
  14. ^ Barchard, David (1. mars 2015). «Yasar Kemal obituary». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 24. juni 2020. 
  15. ^ «Turkish author Yasar Kemal dies». BBC News (engelsk). 28. februar 2015. Besøkt 24. juni 2020. 
  16. ^ a b «Yasar Kemal: Author who came into conflict with Turkey for addressing». The Independent (engelsk). 8. mars 2015. Besøkt 24. juni 2020. «However, Kemal did not promote his Kurdish background, and few people knew he was a Kurd. “I’m a Turkish writer – of Kurdish origin,” he said.» 
  17. ^ Morgenbladet, 6. mars 2015.
  18. ^ Dag og Tid, 13. mars 2015, s.14.
  19. ^ Dag og Tid: «Den tyrkiske diktarhovdingen», 13. mars 2015.
  20. ^ Mustafa Can: «Den lange historiens forteller» (nekrolog), Morgenbladet, 6. mars 2015.
  21. ^ «Günter Grass' Laudatio auf Yasar Kemal - "Ich schäme mich meines Landes"». Deutschlandfunk (tysk). 19. april 2015. Besøkt 20. juni 2020. «Im Jahr 1997 hielt Günter Grass anlässlich der Verleihung des Friedenspreises des Deutschen Buchhandels eine Laudatio auf Preisträger Yasar Kemal. Darin protestierte er auch gegen Waffenlieferungen der damaligen Bundesregierung an die Türkei und griff deren Ausländerpolitik deutlich an.»