Willy Bjørneby

norsk forfatter

Johan Vilhelm «Willy» Midelfart Bjørneby (født 7. september 1906 i Fredrikstad, død[1] 19. september 2002) var en norsk forfatter som ble født inn i brukseier Ole Bjørneby og konen Alfhilds familie.[2] Han er mest kjent for boken Jeg flyktet fra England som ble utgitt på Kamban forlag i Oslo i 1941[3] der han beskriver sin handling som overløper fra å være britisk sersjant til å bli propagandist for tyskerne i Norge under annen verdenskrig.

Willy Bjørneby
FødtJohan Vilhelm Midelfart Bjørneby
7. sep. 1906Rediger på Wikidata
FredrikstadRediger på Wikidata
Død19. sep. 2002Rediger på Wikidata (96 år)
Beskjeftigelse ForfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Bjørneby ble født i Fredrikstad, og familien flyttet senere til Lillehammer der han tok middelsskoleeksamen i 1922-23. Før han dro til England i 1938 drev han antikvitetshandel i Lillehammer og Oslo, og studerte også gymnastikk i Oslo. I 1939 ble han gymnastikkinstruktør i den engelske hæren etter å ha meldt seg som frivillig. Etter en uenighet med en annen instruktør, og uten å ha fått gehør for sin klage til War Office, flyktet han i en gummibåt fra området ved Folkestown 26. juni 1941. Han ble plukket opp av en tysk torpedobåt etter 18 timers padling. Bjørneby kom til Norge rundt 20. juli etter å ha vært fengslet i Lille i Frankrike og forhørt i Berlin. På høsten 1941 ble han NS-medlem og fra mai 1942 var han ansatt i Nordische Gesellschaft i Lübeck. Bjørneby reiste da rundt i Tyskland og foreleste blant annet om de etter hans mening elendige sosiale forholdene i England. Etter hvert returnerte han til Norge og Lillehammer der han ble ansatt av Edmund Sala. Blant oppgavene hans var forberedelse av Salas flukt etter krigen og deltagelse i husransaking blant annet hos sin egen bror.[4]

Bjørnebye ble under landssvikoppgjøret i 1946 dømt til 20 års straffarbeid og begrenset rettighetstap i 10 år.[5][6] Dommen ble stadfestet av Høyesterett i 1947.[7]

I 1998 forsøkte han saksøke avisen Gudbrandsdølen for uønsket oppmerksomhet.[8]

BibliografiRediger

  • Jeg flyktet fra England : 16 måneder som engelsk sersjant (1941)
  • Nå skal sannheten frem : hvitbok (1985)

ReferanserRediger