Åpne hovedmenyen

Johan Vilhelm «Willy» Midelfart Bjørneby (født 7. september 1906 i Fredrikstad, død[1] 19. september 2002) er en norsk forfatter som ble født inn i brukseier Ole Bjørneby og konen Alfhilds familie.[2] Han er mest kjent for boken Jeg flyktet fra England som ble utgitt på Kamban forlag i Oslo i 1941[3] der han beskriver sin handling som overløper fra å være britisk sersjant til å bli propagandist for tyskerne i Norge under annen verdenskrig. I 1946 ble han dømt til 20 års straffarbeid for arbeidet han gjorde for tyskerne under krigen.[4] Så sent som i 1998 skulle han saksøke avisen Gudbrandsdølen[5] for uønsket oppmerksomhet.

Bjørneby ble født i Fredrikstad, og familien flyttet senere til Lillehammer der han tok middelsskoleeksamen i 1922-23. Før han dro til England i 1938 drev han antikvitetshandel i Lillehammer og Oslo, og studerte også gymnastikk i Oslo. I 1939 ble han gymnastikkinstruktør i den engelske hæren etter å ha meldt seg som frivillig. Etter en uenighet med en annen instruktør, og uten å ha fått gehør for sin klage til War Office, flyktet han i en gummibåt fra området ved Folkestown 26. juni 1941. Han ble plukket opp av en tysk torpedobåt etter 18 timers padling. Bjørneby kom til Norge rundt 20. juli etter å ha vært fengslet i Lille i Frankrike og forhørt i Berlin. På høsten 1941 ble han NS-medlem og fra mai 1942 var han ansatt i Nordische Gesellschaft i Lübeck. Bjørneby reiste da rundt i Tyskland og foreleste blant annet om de etter hans mening elendige sosiale forholdene i England. Etter hvert returnerte han til Norge og Lillehammer der han ble ansatt av Edmund Sala. Blant oppgavene hans var forberedelse av Salas flukt etter krigen og deltagelse i husransaking blant annet hos sin egen bror.[6]

BibliografiRediger

  • Jeg flyktet fra England : 16 måneder som engelsk sersjant (1941)
  • Nå skal sannheten frem : hvitbok (1985)

ReferanserRediger