Wikipedia

William Frankland

Alfred William Frankland (født 19. mars 1912 i Battle i Sussex i England, død 2. april 2020 i London) var en britisk allergolog og immunolog.[3] Han var med på å fremme hygienehypotesen, utvikle systemet med pollenvarsel, og sammen med Alexander Fleming å utvikle penicillin.

William Frankland
Født19. mars 1912[1]Rediger på Wikidata
Battle
Død2. apr. 2020[2]Rediger på Wikidata (108 år)
London[2]
BeskjeftigelseImmunolog, lege, allergist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Oxford
St Mary's Hospital Medical School
The Queen's College
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserMedlem av Den britiske imperieordenen
William Frankland på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

William Franklands far var Henry Frankland, av bondebakgrunn fra North Yorkshire, og han var da gutten ble født anglikansk curate av St. Mark's, Little Common, nær Bexhill-on-Sea i East Sussex, og senere vicar i Cumberland. Hans mor Alice (Rose), var datter av Henry West, fremgangsrik jernstøper fra Barnsley.[4][5] Eilliams identiske tvilling, hans storebror (født femten minutter før), var Revd. John Ashlin Frankland, som virket i Sierra Leone i 1950-årene,[4][6] og døde i 1995 i en alder av 83 år. De hadde en eldre bror, Basil, som ble pelshandler i Canada, og en eldre søster, Ella, som døde i 1933, bare 22 år gammel.[4][7] Frankland fikk inntrykk av at familiens lege ikke var effektiv, og dette motiverte ham til å bli bedre selv.[3]

Franklands barndom var i Lake District, og han gikk på preparatory school (Rossall School), så Carlisle Grammar School, og så St Bees School.[4][5] Deretter studerte han medisin ved The Queen's College i Oxford, og St. Mary's Hospital Medical School, som senere ble del av Imperial College London.[3][5]

Annen verdenskrig rediger

Frankland var i krigsårene 1939–45 i Royal Army Medical Corps; først ved Tidworth Medical Hospital. Han ble del av Royal Warwickshire Regiment.[8] I 1942 ble han tatt til fange av japanerne og holdt i tre og et halvt år som krigsfange i Singapore. Han sa senere: «Medically, as a prisoner of war, we saw conditions which are now unknown.»[7] Dom krigsfange måtte han gi medisinsk assistanse til japanske styrker,[9] og at han var i stand til dette mener han var det som gjorde at han overlevde.[10]

Senere medisinsk virke og forskning rediger

I 1946 begynte Frankland med fulltids virke i allergiavdelingen i St. Mary's Hospital i London.[7] Frankland fortsatte med publiseringen av artikler til akademiske tidsskrifter utover sin offisielle pensjonering og frem til sin hundreårsdag.[3]

I 1950s-årene var Frankland en assistent til Alexander Fleming ved utviklingen av penicillin. De to hadde et daglig møte, men på grunn av Flemings manglende interesse for klinisk medisin kunne Frankland senere ikke huske en eneste anledning da de drøftet noen konkret pasient.[11] Frankland og Fleming var også bekymret for antibiotikaresistens til penicillin, og Frankland har gjengitt Flemings engstelse for at skjødesløs anvendelse av penisillin kunne føre til «the death of man».[12]

I 1954 publiserte Frankland «Prophylaxis of summer Hay-fever and Asthma.» Artiklen handlet om et forsøk med 200 pasienter med historie for gresspollensensitivitet, der halvparten ble behandlet med aktive vaksiner, og halvparten med inaktive 'kontroll'vaksiner.[13] Resultatene tydet på at de aktive vaksinet var vesentlig mer effektive i å redusere allergisymptomene en de kontrollvaksinene. Denne studien var banebrydende ved det at den var den første på feltet som benyttet randomiserte, kontrollerte metoder og en standardisert tilnærming til hver pasient.[14] Forsøket, og hand pollenarbeid, var bidragende faktorer til at Frankland ble tildelt The EAACI Noon Award for signifikante bidrag til immunterapi.[15]

Hans virke omfattet også blant annet studiet av pollen og om pollenvarsel som del av værinformasjonen overfor det britiske publikum og for prognosen for økte allerginivåer i forhold til penicillin. Frankland fylte 100 år i mars 2012.[5]

Innen sitt fagfelt allergologien var han tilhenger av hygienehypotesen; at økningen av allergier skyldtes en økt renslighet som førte til en sen utløsning av immunsystemet hos folk. Han sa: «We don't set off our immune system early on, we are too clean. In the former East Germany for instance, with very poor work and housing conditions, people were less allergic».[7]

I 2015 ble han presentert i en episode av BBC 2s TV-serie Britain's Greatest Generation og så som gjest i BBC Radio 4s program Desert Island Discs.[16]

I juni 2015 mottok i en alder av 103 år utmerkelsen MBE for sin innsats innen allergiforskningen.[17][18] I juli 2015 ble han ved 103 års alder den eldste som så langt var blitt utmerket med Order of Mercy.[19]

William Frankland døde 2. april 2020 i London i en alder av 108 år.[20][21] Dødsårsaken var covid-19.[22]

Referanser rediger

  1. ^ «Obituary: Dr. Alfred William Frankland MBE, Honorary President of the Anaphylaxis Campaign», besøkt 3. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Lane, Richard (2013). «Bill Frankland: Active allergist at 101». The Lancet. 382 (9894): 762. PMID 23993179. doi:10.1016/S0140-6736(13)61821-8. 
  4. ^ a b c d Paul Watkins (2018). From Hell Island To Hay Fever: The Life of Dr Bill Frankland. Brown Dog Books. 
  5. ^ a b c d Hanlon, Michael (20. mars 2012). «Dr Bill Frankland: 'I got a call to treat Saddam for an allergy’». The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 20. mars 2012. Besøkt 20. mars 2012. 
  6. ^ Crockford's Clerical Directory, vol. 90, 1987/88, Oxford University Press, 1987, s. 194
  7. ^ a b c d The Anaphlaxis Campaign. «A Life in Allergy». Besøkt 22. juli 2012. 
  8. ^ Meyrick, Sarah (9. august 2019). «From Penrith by pony to Saddam’s palace». Church Times. Besøkt 2. april 2020. 
  9. ^ Usbourne, Simon (5. april 2019). «Britain's oldest doctor, 107-year-old Bill Frankland, on his life and cheating death eight times». The Independent. Besøkt 2. april 2020. 
  10. ^ «William Frankland: Japanese soldier about to bayonet me». BBC News. 7. januar 2019. Besøkt 2. april 2020. 
  11. ^ «Grandfather of allergy, Dr William Frankland, aged 106, on popularising the pollen count, working with Alexander Fleming and spending 70 years in the NHS». Imperial College Healthcare NHS Trust. 5. juli 2018. Besøkt 2. april 2020. 
  12. ^ «Discoverer of penicillin foresaw the threat of antibiotic resistance». HealthWNews.com. 3. desember 2018. Besøkt 2. april 2020. 
  13. ^ Frankland, A. W.; Augustin, R. (1954). «Prophylaxis of Summer Hay-Fever and Asthma». The Lancet. 263 (6821): 1055–7. PMID 13164324. doi:10.1016/s0140-6736(54)91620-7. 
  14. ^ Keirns, Carla C (2008). «Germs, vaccines, and the rise of allergy» (PDF). I Kroker, Kenton; Keelan, Jennifer; Muzumdar, Pauline. Crafting Immunity: Working Histories of Clinical Immunology. Aldershot. s. 93. 
  15. ^ «Grants and Awards». EACCI. Arkivert fra originalen 16. april 2015. Besøkt 15. april 2015. 
  16. ^ Butcher, David. «Britain's Greatest Generation: Series 1 – 3. The Fight for Freedom». Radio Times. Besøkt 9. august 2015. 
  17. ^ «The Queen's Birthday Honours 2015». Cabinet Office. 12. juni 2015. Besøkt 9. august 2015. 
  18. ^ «Queen's birthday honours list 2015: MBE». Press Association. 12. juni 2015. Besøkt 9. august 2015. 
  19. ^ The Times, 7. november 2015
  20. ^ «Obituary: Dr. Alfred William Frankland MBE, Honorary President of the Anaphylaxis Campaign». Anaphylaxis Campaign. 2. april 2020. 
  21. ^ https://www.telegraph.co.uk/obituaries/2020/04/02/william-frankland-global-authority-treatment-allergies-obituary/
  22. ^ Smith, Craig S. (3. april 2020). «William Frankland, Pioneering Allergist, Dies at 108». New York Times. Besøkt 7. april 2020. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=William_Frankland&oldid=23447626»