Wilhelmus Marinus Bekkers

Wilhelmus Marinus Bekkers (født 20. april 1908 i Sint-Oedenrode i Noord-Brabant i Nederland, død 9. mai 1966 i Tilburg) var en nederlandsk katolsk biskop. Han ble koadjutorbiskop (1957) og senere biskop av bispedømmet 's-Hertogenbosch (27. juni 1960 - 9. mai 1966).

Wilhelmus Marinus Bekkers
Født20. apr. 1908[1]Rediger på Wikidata
Sint-Oedenrode
Død9. mai 1966[1]Rediger på Wikidata (58 år)
Tilburg
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1933–), katolsk biskop (1957–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of 's-Hertogenbosch (1960–1966)
  • titulærbiskop (1956–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Nederlandene

Bekkers (tredje rekke til høyre) som moderne hegen i Sint-Annakerk (Heerlen).
Statue i Tilburg

Liv og virke rediger

Prest rediger

Wilhelmus Bekkers startet sin prestelige løpebane i 1933 som kapellan i et arbeidersogn i 's-Hertogenbosch. Fra 1939 var han rektor ved flere institutter. I 1956 var han sogneprest i Tilburg en kort tid.

Biskop rediger

Han ble utnevnt 19. desember 1956 til koadjutorbiskop til biskop Wilhelmus Mutsaerts, som han senere skulle avløse som biskop av 's-Hertogenbosch. Han ble bispeviet den 12. februar 1957 av biskop Mutsaerts; medkonsekrerende var biskopene Jozef Willem Maria Baeten av Breda og Johannes Petrus Huibers av Haarlem.

Msgr Bekkers, opprinnelig en enkel og from bondesønn, argumenterte for modernistiske tilnærminger til en rekke moralske spørsmål. Kirken skulle ifølge biskop Bekkers ikke foreskrive noen streng moral, men imøtekomme de troendes ønsker. Hans synspunkter var mer motivert av pastorale hensyn enn av teologisk dogmatisk refleksjon.

Hans mening om prevensjon som han formulerte den 21. mars 1963, var kontroversiell. Bekkers mente at de troende selv burde bestemme bruken av befruktningshindrende fødselskontrollerende piller. Uten å bruke ordet «p-piller» la Bekkers vekt på at foreldre bør følge sin egen samvittighet når de skal bestemme antall barn. Dette er i seg selv ikke kontroversielt; det som kunne være det, er valg av metoder, og intensjonen bak valgene.

Mot slutten av sitt liv var biskop Bekkers blitt en populær og kjær biskop for mange, og han hadde en viss nasjonal berømmelse. Hans berømmelse var delvis et resultat av hans opptredener i aktualitetprogrammet Brandpunt van de KRO på nederlandsk fjernsyn. Kardinal Bernardus Johannes Alfrink, erkebiskop av Utrecht, som var utsøkt diplomatisk, og med motvilje mot enhver populisme og autokratisk opptreden, sa at Bekkers' særegne TV-opptredener absolutt ikke passet for sarte sjeler. Særlig gjaldt dette Bekkers sine bemerkninger om ektepars samvittighetsfrihet. Alfrink mente Bekkers' uttalelser var i strid med den kirkelige lære og ble dessuten forstyrret av at Bekkers ikke hadde foretatt noen noen konsultasjoner rundt disse sakene. Før det hadde forholdet mellom de to – som var hverandres motsetninger på alle måter – fra begynnelsen av vært hjertelig. Etterpå kjølnet forholdet betraktelig. Dette fikk men skue en flik av da kardinalen - da han ble vist et fotografi av biskop Bekkers på hesteryggen i Roma - utbrøt: «Den hesten ser veldig intelligent ut».[2]

Død og begravelse rediger

Biskop Bekkers døde den 9. mai 1966 av en hjernesvulst. Ved begravelsen i St. Johannes-katedralen i 's-Hertogenbosch stod et en mengde prelater i koret, pluss en en protestantisk geistlig i svart prestekjole: pastor N.K. van den Akker, (1917-2000). Dette uttrykte det langvarige økumeniske vennskap mellom de to. Van den Akker ba en personlig bønn ved den anledningen.

I nærvær av Bekkers' mor og tusenvis langs veien, ble han gravlagt i hjembyen Sint-Oedenrode, bak Sint-Martinuskerk, der graven hans hadde fått en fremtredende plass. Hovedcelebrant ved rekviemmessen var kardinal Alfrink, som hadde forsonet seg med ham på biskop Bekkers' sykeseng. Under messen, som ble sendt direkte av KRO, kalte Alfrink ham en person som hadde spredt så mye godhet, håp og tillit rundt seg.[3]

Gravstedet var i en tid som et travelt valfartssted.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Publikasjoner av W.M. Bekkers rediger

  • W.M. Bekkers: Liturgievernieuwing. Den Bosch, Centraal Secretariaat Pastorale Gesprekken, 1965
  • W.M. Bekkers: Gods volk onderweg. Gedachten van een bisschop. Gekozen en ingel. door Michel van der Plas. Utrecht, De Fontein, 1964.
    (2e druk, 1966, onder de titel: Bisschop Bekkers. Negen jaar met Gods volk onderweg)
  • (en) Mgr. Willem Bekkers: God's people on the way. Compiled by Michel van der Plas; introd. by Robert Adolfs; transl. by Catherine Jarrott. London, Burnes & Oates, 1966
  • (en) W.M. Bekkers: God's people on the march. A modern bishop speaks to his people. Transl. by Catherine Jarrott ; with an introd. by Michel van der Plas. Techny (IL), 1968
  • (de) W.M. Bekkers: Unterwegs mit dem Volk Gottes. Kirche im Aufbruch. Mit einer biographischen Einl. von Erwin Kleine. Kevelaer, 1968
  • W.M. Bekkers: Barmhartigheid en biecht. Rede. Den Bosch, Analecta, 1963
  • W.M. Bekkers: De Katholieke actie en haar taak in ons herrijzend vaderland. Eindhoven, Het Hooghuis, 1945

Litteratur rediger

  • J.W.M. Peijnenburg: Een gewone bisschop voor gewone mensen. Bisschop Bekkers 13e bisschop van 's-Hertogenbosch (1960-1966). 's-Hertogenbosch, Uitgeverij Betsaida, 2016. ISBN 9789491991226
  • Bisschop Bekkers 1908-1966 . Een hartstochtelijk priesterleven. Samenst. Kees Hakvoort, Peter Steffen en Jan Walravens; met bijdragen van Jan Bluyssen, Peter Nissen en Gerard Rooijakkers. Alphen aan de Maas, Veerhuis, 2006. ISBN 9789087300036
  • Nico van Hees: Bisschop Bekkers, vriend van ons allen. Amsterdam, Becht, 1966. Geen ISBN. (3e druk 1967)

Referanser rediger

  1. ^ a b Biografisch Portaal, «Wilhelmus Marinus Bekkers», Biografisch Portaal number 78481005[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Over de verhouding tussen Bekkers en Alfrink: Ton H.M. van Schaik, Alfrink. Een biografie Amsterdam, Anthos, 1997 ISBN 9041401172, 346-348; overigens - aldaar, p. 346 - was Alfrink eerst zelf door de KRO benaderd met het verzoek om regelmatig televisiepraatjes te houden maar Alfrink meende er verstandig aan te doen te bedanken en hij wees bij die gelegenheid op Bekkers, met wie hij toen nog een goede verstandhouding had.
  3. ^ Ton H.M. van Schaik, op.cit, 374
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org bekk, lest 3. mars 2022