Johannes Zwijsen
Johannes Zwijsen (født 28. august 1794 i Kerkdriel i De forente Nederlandene, død 16. oktober 1877 i 's-Hertogenbosch i Nederland) var den første katolske erkebiskop av Utrecht etter reetableringen av den katolske kirke i Nederland.
| Johannes Zwijsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. aug. 1794[1][2] Kerkdriel | ||
| Død | 16. okt. 1877[1][2] (83 år) ’s-Hertogenbosch | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1817–), diakon (1817–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Gravlagt | Orthen Cemetery[3] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Joannes var den eldste sønnen fra det andre ekteskap til Petrus Zwijsen, som kom fra Geetbets i Flamsk Brabant. Petrus giftet seg med Cornelia van Heeswijk i Kerkdriel i 1783 og arbeidet etterpå der som møller. Etter konens død giftet Petrus seg med Wilhelmina van Herpen i 1794.
Titulærbiskop, apostolisk vikar rediger
Johannes Zwijsen ble ordinert til prest 19. januar 1817 i Mechelen.
Den 24. januar 1842 ble Zwijsen utnevnt til titulærbiskop av Gerrha, og til apostolisk vikar for de små apostoliske vikariatene Grave-Nijmegen og Ravenstein-Megen, og koadjutor for den apostoliske vikar i 's-Hertogenbosch. Den 17. april 1842 ble han ordinert til biskop i kirken St. Dionysius i Tilburg av hjelpebiskopen Cornelius Ludovicus de Wijkerslooth.
Fra 1847 til 1848 var han pro-apostolisk vikar for den nederlandske misjon (Hollandse Zending) og chargé d'affaires for Den hellige stols diplomatiske representasjon i Haag.
I 1851 døde titulærbiskop Henricus den Dubbelden, apostolisk vikar ved det apostoliske vikariat 's-Hertogenbosch. På grunn av sin stilling som koadjutor var Zwijsen hans etterfølger. De apostoliske vikariatene Grave-Nijmegen og Ravenstein-Megen ble oppløst i denne sammenheng og innlemmet i det apostoliske vikariat 's-Hertogenbosch.
Zwijsen var venn med kong Willem II, som da han var som kronprins var øverstkommanderende for Tilburg garnison fra 1830 til 1839. I løpet av denne periode hadde Zwijsen vært katolsk sogneprest i Tilburg. Dette vennskapet bidro til å forbedre forholdet mellom den (tradisjonelt protestantiske) kongefamilien og det katolske presteskap i Nederland. I 1844 grunnla han Fraters van Tilburg.
Erkebiskop rediger
Da pave Pius IX i 1853 omorganiserte den katolske kirke i Nederland, ble Utrecht ble igjen erkebispedømme. Biskop Zwijsen ble utnevnt til dets erkebiskop. Han ble også utnevnt til biskop av bispedømmet 's-Hertogenbosch, hvor han tidligere hadde tjent som apostolisk vikar siden 1851. Zwijsen arbeidet iherdig for å gjenoppbygge erkebispedømmet i Utrecht og var i stand til å gjenåpne presteseminaret der i 1857. Katedralkapitlet ble etablert i 1858 og den første provinssynode ble holdt i 1864.
I 1868 trakk Zwijsen seg som erkebiskop av Utrecht, men forble biskop av bispedømmet 's-Hertogenbosch inntil sin død i 1877.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
- Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
- Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
- Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
- Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
- Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
- Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
- Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
- Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833
- Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842[4]
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Joannes Zwijsen, BNF-ID 16986611z[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Biografisch Portaal, oppført som Joannes Zwijsen, Biografisch Portaal number 24906031, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nederlands Bidprentjes Archief, bidprentjesarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ catholic-hierarchy.org zwuj, lest 29. desember 2021