Wilhelm Sulpiz Kurz, kalt Sulpiz Kurz, pseudonym: Johann Amann (født 5. mai 1834 i Augsburg i Bayern, død 15. januar 1878Pinang), var en tysk botaniker som var botanisk direktør i Buitenzorg på Vest-Java og Calcutta i Britisk India.[2] Han arbeidet i det som i dag er India, Indonesia, Malaysia, Burma og Singapore.[3]

Wilhelm Sulpiz Kurz
Født5. mai 1834Rediger på Wikidata
Augsburg
Død15. jan. 1878Rediger på Wikidata (43 år)
Penang (Penang)[1]
BeskjeftigelseBotaniker Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Bayern

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Hans far, Aloys Kurz (død 13. januar 1842), geprüfter Lehramts-Kandidat og litograf, var i 1836 tegnelærer ved Kreis-Landwirtschafts- und Gewerbs-Schule i Augsburg, og fra 1839 også ved den polytekniske skole der.[4][5]

Etter hans død flyttet famlen til München, og det var der at Sulpiz' interesse for plantenes verden våknet.[trenger referanse] Etter latin- og handelsskole begynte han på gymnasium, der Otto Sendtner ledet hans samlelyst inn i «bestemte baner».[trenger referanse] For å finne tilfredsstillelse for sin reiselyst forsøkte han seg en kortere tid å utdanne seg til kjøpmann, men bestemte seg snart for heller å bli botanisk reisende. Som hospitant ved universitetet i München besøkte han forelesninger om botanikk, mineralogi, kjemi og fysikk. Han var student under Carl Friedrich Philipp von Martius.

Reisende

rediger

I 1854 tvang ulykkestilfeller i familien og derpå følgende pangemangel ham til å lete etter eget livsunderhold.[trenger referanse] Han dro avsted til Hollandog arbeidet i et apotek i in Delft.

 
Den botaniske have i Bohor

Han lærte seg det nederlandske språk, og seilte til Java med falske papirer (på «Johann Amann») og trådte inn i nederlandsk tjeneste der, for Koninklijk Nederlandsch-Indisch Leger.[trenger referanse] Han tjenestegjorde i Batavia, Bangka og i krigen mot buggineserneCelebes. Guverneurgeneral av Nederlandsk India fikk i september 1859 forflyttet som botanisk medarbeider ved den bortaniske have (Kebun Raya Bogor) i Buitenzorg sør for Batavia.[trenger referanse] I perioden 1856–1863 assisterte han Johannes Elias Teijsmann.

I 1864 ble han beveget av den britiske botanikeren Thomas Anderson, som da reiste i de nederlandske kolonier, om å bli med ham tilbake til Calcutta og der bli kurator for herbariet i den botaniske hage i Seebpore der.[trenger referanse] Denne stilling innehadde han til sin død, noe som viste seg å være til stor gagn for indisk botanikk.[trenger referanse]

Kurz ble ofte sendt på botaniske forskings- og innsamlingsoppdrag. Han utforsket i Burma og Pegu, og tilbragte tre måneder på Andamanøyene, hvorom han utarbeidet en omfattende beretning i 1870.

Et av hans spesialfelter var bananslekten (musa).

Planten Hydnocarpus kurzii, som vokser i India og i Burma, ble oppkalt til hans ære.[trenger referanse]

Litteratur

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Wikikilden[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Abkürzungen naturwissenschaftlicher Autorennamen in Meyers Konversationslexikon, 4. Auflage.». Die Retro-Bibliothek (på tyska). Besøkt 9. januar 2015. 
  3. ^ «Index of Botanists». Harvard University Herbaria & Libraries (på engelska). Harvard University. Besøkt 9. januar 2015. 
  4. ^ Königlich Bayersches Intelligenz-Blatt für den Ober-Donau-Kreis: 1836; S. 230
  5. ^ https://books.google.de/books?id=E4ZBAAAAcAAJ&pg=PR16&dq=Kurz
  6. ^ https://ia800203.us.archive.org/13/items/floraoderallgem04regegoog/floraoderallgem04regegoog.pdf (PDF S. 118)