Bago

Bago (burmesisk: ပဲခူးမြို့, pai: khu: mrui., bəɡó mjo̰; mon: ဗဂေါ, həkɜ̀; tidligere kjent som Hanthawaddy ဟံသာဝတီ (ဟံသာဝတဳ Hongsawatoi /Haṃsāvatī som betyr «hun som har svaner») er den fjerde største byen i Myanmar (Burma) og hovedstad i forvaltningsdistriktet av samme navn. Før militærregjeringen endret navnet i 1989 var det kjent under navneformen Pegu. Navnet Bago som det staves kan transkriberes som peh kou. Men de betydelige forskjeller mellom talespråk og skrift gav opphav til den britiske staving «Pegu».

Bago
Land		Myanmar
Region		Bago
Befolkning		284 179 (2012)
Høyde o.h.		4 meter
Bago 17°20′36″N 96°29′53″Ø
Bago på Commons

Mahazedi Paya-pagoden

For regionen Bago, se Bago (region)

Bago ligger ca. 80 km nord for Yangon, sør i Bago Division, ved elven Bago som renner ut i Det indiske hav. Folketallet ble 1. januar 2005 anslått til 245 000.

Historie

Bago var en gang hovedstad for Peguriket, som ble grunnlagt av Monfolket allerede på 800-tallet. Byen Bago tidfestes til 825.

Ifølge legenden ble Bago grunnlagt av to monprinsesser fra Thaton i år 573. Det ble skrevet i krønikene at Buddha, åtte år etter sin opplysning, fløy rundt i landene i Sørøstasia sammen med sine disipler. Samtidig som han passerte Andamanhavet på sin hjemreise, noe som skjedde mens det var lavvann, så han to gyldne gravender sitte, kvinnean ovenpå mannen, på en bit mark som skyter ut i havet akkurat tilstrekkelig til at en fugl skal kunne få plass. Da han så dette merkelige fenomen spådde han for sine disipler at en dag skulle et land skapes i dette store havområde der hans lære skulle blomstre. Den delen av havet, når det slammet igjen og var rede for kolonisering cirka 1 500 år etter forutsigelsen, slo det seg ned monfolk fra kongeriket Thaton. Derfor kom monere til å bli de første som skulle herske over dette land, som ble kjent som Hongsawatoi (pali: Hamsavati). Andre varianter av navnet er Hanthawaddy, Hanthawady og Handawaddy, og det thailandske หงสาวดี (Hongsawadi).

Tidligeste omtale av denne by i historiske kilder er av den arabiske geografen Ibn Khordadbeh rundt år 850. På denne tiden hadde monfolkets hovedstad blitt flyttet til Thaton. Området kom under burmesisk styre fra Pagan i 1056. Etter Pagans sammenbrud etter mongolenes erobring i 1287, fikk landet tilbake sin selvstendighet.

I Nedre Burma etablerte et mondynasti seg, først i Martaban og så i Pegu. Under kong Rajadhirats (1383–1421) regjeringstid var Ava og Pegu innblandet i kontinuerlige strider mot hverandre. Dronning Bana Thaus (burmesisk: Shin Saw Bu, 1453–72) fredelige regjeringstid ble avsluttet da hun valgte buddhistmunken Dhammazedi (1472–92) til å etterfølge seg. Under Dhammazedi ble Pegu et sentrum for handel og Theravadabuddhisme.

Årene 1369–1539 var Hanthawaddy hovedstad i monkongeriket Ramanadesa, som omfattet alt det som idag er Nedre Burma. Området kom atter under burmesisk kontroll i 1539, da det ble annektert av kong Tabinshweti og innlemmet i Taungoo. Kongene av Taungoo gjorde Bago til sin kongelige hovedstad 1539–1599 og på nytt 1613–1634 og brukte det som en base for gjentatte angrep mot kongedømmet Ayutthaya. Byens viktige rolle som havn førte til flere besøk av europeere, som uttrykte beundring for byeens storslagenhet.

Den burmesiske hovedstaden ble flyttet til Ava i 1634. I 1740 gikk monfolket til opprør og gjenvant for en kort tid sin selvstendighet. Byen hadde da ca. 150 000 innbyggere. Men den burmesiske kong Alaungpaya (eller U Aungzeya) erobret og helt ødela byen (og dermed også monstatens uavhengighet) i 1757.

Bago ble gjenoppbygd fra 1790 av kong Bodawpaya (1782–1819), men floden hadde da et annet løp, og byen var avskåret fra havet og fikk aldri tilbake sin gamle betydning.

Etter den andre anglo-burmesiske krig annekterte britene Bago i 1852. I 1862 organiserte britene provinsen Britisk Burma og hovedstaden ble flyttet til Rangoon. I 1891 hadde byen mer enn 10 000 innbyggere. De mange krigene mellom burmanerne og monfolket, såvel som mellom burmanerne og thaifolket, hadde opp gjennom historien ført til stadige nye omfattende ødeleggelser. Også de mange jordskjelv krevde sitt; særlig ødeleggende var jordskjelv i 1912, 1917 og 1930.

I 1911 var Hanthawaddy et distrikt i Peguregionen i Nedre Burma. Så er Hanthawaddy blitt et administrativt område (yatkwet) i byen Bago, med navnet Han Thar Wa Di.

Litteratur

• Aung-Thwin, Michael A. (2005). The Mists of Rāmañña: The Legend that was Lower Burma (illustrated utg.). Honolulu: University of Hawai'i Press. ISBN 9780824828868. 
• Aung-Thwin, Michael A. (2017). Myanmar in the Fifteenth Century. Honolulu: University of Hawai'i Press. ISBN 978-0-8248-6783-6. 
• Nyein Maung, red. (1972–1998). Shay-haung Myanma Kyauksa-mya [Ancient Burmese Stone Inscriptions] (Burmese). 1–5. Yangon: Archaeological Department. 
• Pan Hla, Nai (1968). Razadarit Ayedawbon (Burmese) (8th printing, 2005 utg.). Yangon: Armanthit Sarpay. 
• Phayre, Major-General Sir Arthur P. (1873). «The History of Pegu». Journal of the Asiatic Society of Bengal. Calcutta. 42: 23–57, 120–159. 
• Phayre, Lt. Gen. Sir Arthur P. (1883). History of Burma (1967 utg.). London: Susil Gupta. 
• Schmidt, P.W. (1906). «Slapat des Ragawan der Königsgeschichte». Die äthiopischen Handschriften der K.K. Hofbibliothek zu Wien. Vienna: Alfred Hölder. 151. 

Eksterne lenker

• (en) Bago, Myanmar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons