Abu’l-Qāsem ʿObayd-Allāh Ibn Ḵordāḏbeh (persisk: ابوالقاسم عبیدالله ابن خردادبه; født c. 820, død c. 912) var en persisk geograf og byråkrat kjent for å ha skrevet den eldste bevarte arabiske boka om administrativ geografi.[2]

Ibn Khordadbeh
Fødtca. 820[1]Rediger på Wikidata
Khorasan
Dødca. 912[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseGeograf, historiker, musiker, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Post office (diwan) Rediger på Wikidata
Utdannet vedBagdad
NasjonalitetAbbasidene
Kart over Aserbajdsjan fra Ibn Ḵordāḏbehs Bok om veier og kongedømmer (Kitāb al-Masālik wa l-Mamālik)

Ibn Ḵordāḏbeh var sønn av en velstående persisk familie i nordlige Iran, og ble oppnevnt til Post og Politidirektør (etterretningssjef) i Abbasid-provinsen i Jibal i nordvestlige Iran, under kalifen al-Mutammid som regjerte i 869885. Med denne stillingen var han både ansvarlig for posten og fungerte som kalifens personlige spion i denne viktige provinsen. Provinsen lå rett ved karavanruten til Bagdad.

Rundt 870 skrev Ibn Ḵordāḏbeh Boken om Veier og Kongedømmer. Dette verket beskriver folkeslagene og provinsene i kalifatet Abbasid. Den er en av få overlevende kildene som beskriver de jødiske handelsreisende som kaltes radhanitter.

Referanser

rediger
  1. ^ a b opac.vatlib.it, oppført som ʻUbayd Allāh ibn ʻAbd Allāh Ibn Khurradādhbih, VcBA-ID 495/21127[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bosworth, C. Edmund. Ibn Ḵordāḏbeh, Abu’l-Qāsem ʿObayd-Allāh i Encyclopædia Iranica

Kilder

rediger
  • Adler, Elkan. Jewish Travellers in the Middle Ages. New York: Dover Publications, 1987.
  • Bendiner, Elmer. The Rise and Fall of Paradise. New York: Putnam Books, 1983.
  • Bareket, Elinoar. "Rādhānites". in Jewish Civilization: An Encyclopedia. Norman Roth, ed. Routledge, 2002. s. 558-561.
  • Fossier, Robert, red. The Cambridge Illustrated History of the Middle Ages, vol. 1: 350-950. Cambridge University Press, 1997.
  • Gil, Moshe. "The Radhanite Merchants and the Land of Radhan." i Journal of the Economic and Social History of the Orient 17:3 (1976). s. 299-328.