Wilfred Jensenius (født i 1911, død i 1999[3]) var en norsk regissør, animatør og illustratør. Han har blitt omtalt som «den store veteranen i norsk tegnefilm».[4]

Wilfred Jensenius
Født10. jan. 1911[1][2]Rediger på Wikidata
Nordstrand[1]
Død23. mars 1999[2]Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelseFilmregissør, illustratør, animatør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtNordstrand kirke[2]

Krigsinnsats og fangenskap i Tyskland rediger

Wilfred Jensenius var en av krigsseilerne som satt i tyske fangeleirer under andre verdenskrig.[5]

Jensenius var ombord på en av de ti skutene som forlot Gøteborg den 31. mars 1942 med kurs for England. Skutene hadde som passasjerer en rekke unge nordmenn som hadde flyktet fra det okkuperte Norge for å slutte seg til kampen mot Hitler-Tyskland. Tilsammen var det ca. 350 mann ombord i de ti båtene.

Jensenius var ombord på M/T «Storstein», som ble beskutt av en tråler syd for Kristiansand. Det var tåke, og «Storstein» klarte derfor å unnslippe tråleren, men ble dernest oppdaget av et tysk fly som kretset rundt skuta. Så smalt det forut, og «Storstein» ble skadet enten av en flytorpedo eller av en mine. Skaden var likevel ikke verre enn at skuta fløt. Det tyske flyet vendte imidlertid tilbake, og begynte å bombe «Storstein». Mennene ombord på «Storstein» skjøt tilbake med to maskingevær, men geværene hadde for lite kaliber og klarte ikke å ramme flyet. Kapteinen på «Storstein» ga da ordre om å gå i livbåtene, og om å detonere sprengladningen ombord i skuta slik at tyskerne ikke kunne beslaglegge fartøyet. Alle de ti båtene som gikk ut fra Gøteborg hadde som sikkerhetsforanstalgning hatt slike sprengladninger i lasten. Jensenius og de andre klarte å unnslippe i to livbåter, som var overbelastet fordi den tredje livbåten var blitt ødelagt av eksplosjonen.

Etter tre døgn ble mennene tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten etter å ha drevet inn i Jøssingfjorden. Jensenius og de andre fra «Storstein» ble ført til Akershus festning, der de fikk beskjed om at de skulle skytes. For disse fangenes vedkommende ble trusselen ikke satt ut i livet. Samtidig som fangene fra «Storstein» satt på Akershus, ble imidlertid 20 medfanger henrettet ved skyting. De tyve hadde også forsøkt å ta seg over til England i båt, men var blitt tatt til fange ved Ålesund.

Etter fem uker på Akershus ble fangene fra «Storstein» ført til en fangeleir i Bremen i Tyskland. Senere ble han videresendt til konsentrasjonsleiren Sonnenburg, Mot slutten av krigen ble fangene flyttet til Magdeburg, fordi de allierte troppene nærmet seg Sonnenburg-leiren.

Da fangene omsider ble befridd av de allierte styrkene, ble de sendt til Oxford i England.

Alt dette fortalte Jensenius og to andre tidligere fanger om i et radiointervju som ble tatt opp i et radiostudio i England og sendt på norsk radio den 29. mai 1945.[6]

Kunstnerisk virke rediger

Animasjon rediger

Den første animasjonssekvensen som er kjent fra Jensenius' hånd var integrert i en valgkampfilm fra 1936. Filmen ble laget for partiet Høyre, og har senere gått tapt.[7] Denne animasjonen ble imidlertid omtalt i avisen da den ble lansert, og er den første avisomtalen av Jensenius' arbeid som er kjent i ettertid.[4]

Jensenius etablerte i 1948 sitt eget tegnefilmstudio som en del av Landbruksdepartementets Film- og Billedkontor, med midler fra Marshallhjelpen.[4] I dette studioet laget han undervisningsfilm for skogbruket og landbruket.[4] Han drev sitt eget atelier frem til han fikk tilbud om ansettelse i NRK.[4]

Da NRK åpnet dørene til sitt nye Fjernsynshus på Marienlyst i 1960, flyttet Jensenius studioet sitt fra sin gamle arbeidsplass over til NRK Fjernsynets Grafisk Atelier. De første årene var det han som stod for alle animasjoner for NRKs tv-programmer.[8] Parallelt laget han imidlertid en åtte minutter lang kortfilm med tittelen Kråkevisa, som hadde premiere i 1962. Dette var en tegnet animasjonsfilm regissert av Jensenius selv og produsert av Kommunenes Filmcentral A/S.[9] Handlingen i denne kortfilmen var basert på folkevisen med samme tittel. Lydsporet til kortfilmen var med Alf Prøysen som fremførte visa.[8]

I 1964 hadde kortfilmen Året 1814 premiere. Arbeiderbladets anmelder var begeistret, og innledet omtalen som følger:

«En stillferdig og beskjeden herre fra Landbrukets filmsentral, Wilfred Jensenius, har uten store ord og fanfarer gått bort og laget en drivende god liten film om Norge i 1814!»[10]

Anmelderen konkluderte sin omtale med å slå fast at

«vi presenteres for en liten perle av en film, laget av en filmkunstner som hittil har vært lite kjent».[10]

I 1975 jubilerte NRK Fjernsynet, og det ble gitt ut en bok om de første 15 årene. I boken ble det opplyst at Wilfred Jensenius var i ferd med å bygge opp en ny tegne- og trickfilmavdeling i fjernsynsavdelingen.[11]

Jensenius laget fire kortfilmer med handling hentet fra norsk historie. I 1978 kom Utvandringen til Amerika, som Statens filmsentral i sin katalog beskrev som «Historien om den store utvandringen fra Norge til Amerika i det nittende århundre fortalt og vist ved gamle stikk og tegninger.»[12]

I 1981 forlot Jensenius NRK og startet på nytt for seg selv.[4] Det samme året ferdigstilte han kortfilmen Fra Finnmarks fortid inntil år 1600, som han hadde både skrevet manus til, fotografert, regissert og produsert.[12]

Filmografi (utvalg) rediger

Foruten en lang rekke undervisningsfilmer og noen reklamefilmer, har Jensenius laget noen få selvstendige, kunstneriske produksjoner.[4]

Kortfilmer for barn rediger

  • 1962 – Kråkevisa
  • ? – Nissereisen
  • ? – Løven og musen

Historiske filmer rediger

  • ? – Istidens historie
  • 1964 – Året 1814
  • 1978 – Utvandringen til Amerika
  • 1981 – Fra Finnmarks fortid inntil år 1600

Bokillustrasjoner rediger

Wilfred Jensenius virket også som illustratør av bøker.

Bibliografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b www.krigsseilerregisteret.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Strøm, Gunnar (28. september 2014). «Wilfred Jensenius». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. mars 2018. 
  4. ^ a b c d e f g Gunnar Strøm (1987). «Animasjon i Norge : et studiehefte om norsk animasjonsfilm». www.nb.no (norsk). Besøkt 10. mars 2018. 
  5. ^ «Wilfred Jensenius - Krigsseilerregisteret». www.krigsseilerregisteret.no. Besøkt 11. mars 2018. 
  6. ^ «Nyheter fra London 29. mai 1945, kl. 18.30 (Kutt)[Tysklandsfanger intervjues.]». urn.nb.no. Nasjonalbiblioteket. 29. mai 1945. Besøkt 11. mars 2018. 
  7. ^ Gunnar Strøm (1993). «Frå "Fanden i Nøtten" til "Fargesymfoni i blått" : animasjonsfilm i Norge 1913–1939». urn.nb.no (norsk). Møreforskning. Besøkt 11. mars 2018. 
  8. ^ a b Bendazzi, Giannalberto (23. oktober 2015). «Norway». Animation: A World History: Volume II: The Birth of a Style - The Three Markets (engelsk). CRC Press. ISBN 9781317519904. 
  9. ^ «Norske barnefilmer 1950–1987». www.nb.no (norsk). Besøkt 10. mars 2018. 
  10. ^ a b «De nye filmene». Arbeiderbladet (norsk). 9. mai 1964. Besøkt 11. mars 2018. 
  11. ^ Sverre Christophersen (1975). «Vel møtt til sendingen! : fjernsynets første 15 år». urn.nb.no (norsk). Gyldendal. Besøkt 11. mars 2018. 
  12. ^ a b «Utleiekatalog 1982 : 16 mm film». urn.nb.no (norsk). Statens filmsentral. 1982. Besøkt 11. mars 2018. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger