Wikipedia:Stilmanual/Land2

Denne brukes ikke. Synspunktene herfra er innarbeidet i kompromissversjonen av Wikipedia:Stilmanual/Land

Etterhvert som flere land-artikler skrives med tanke på å bli Anbefalte eller Utmerkede artikler, har behovet for en felles, normativ disposisjon for landartikler stadig oftere blitt synlig.

Denne disposisjonen er basert på stilmanualer for Wikipedia-utgaver på andre språk og gode landartikler fra norsk. Til disposisjonen hører både spørsmålet om hva som skal med, og i hvilken rekkefølge stoffet skal organiseres. Denne disposisjonen er svært ulik standarden som praktiseres i norske papirleksika, og siden denne også er gjennomarbeidet kan en alternativ stilmanual basert på for eksempel Store Norske Leksikon utvikles på Wikipedia:Stilmanual land.

GenereltRediger

Som kriterier for kandidatartiklerRediger

Denne stilmanualen omfatter mange stikkord som forventes dekket som den ideale fordring for en god artikkel.

Som veiledende regel bør 90-95% av stikkordene være dekket for en utmerkede artikkel, mens 55-60% av stikkordene bør være dekket for en anbefalt artikkel.

Norsk vinkelRediger

Mange artikler oversettes fra engelsk eller andre språks Wikipedia. Det er en viktig pluss dersom artikkelen utvides for å gis en norsk vinkel. Det kan for eksempel være

  • mellomstatlige relasjoner til Norge, norsk aktivitet i landet o.l.
  • å fange opp og inkludere norsk forskning og norske meninger om landet slik at disse vurderingene synes i teksten
  • norskspråklig litteratur om landet i referanser og litteraturliste

Det norske perspektivet bør innarbeides i de avsnittene hvor det er naturlig, og ikke samles opp som et sluttavsnitt.

{{utdypende artikkel}}Rediger

Til flertallet av avsnittene / seksjonene i en landartikkel forventes det en Utdypende artikkel. Disse artiklene har sine egne stilidealer og kategoristrukturer, og mange av dem er samlet i egne tverrgående maler som binder sammen utdypende artikler for alle landenes vedkommende, se f.eks. Mal:Europeisk historie eller Mal:Asiatiske flagg.

Mange av avsnittene i artikkelen skal derfor begynne slik som f.eks. dette

==Historie==
{{Utdypende artikkel|Bhutans historie}}

Brødtekst og annen tekstRediger

Mesteparten av teksten skrives normalt som løpende brødtekst. Forskjellige lister og tabeller bør holdes så korte som mulig: Skal du for eksempel liste opp byene i et land holder det med de fem eller ti største i hovedartikkelen, resten kan stå på en egen liste. For virkelig store land (Kina, India, USA, Russland osv) kan man gjøre listen i hovedartikkelen noe lengre. Se USA#Største_byer for et godt eksempel på hvordan tabell kan brukes i landartikler.

Moderat bruk av tekstbokser vil som regel virke oppfriskende og lesefremmende. Bildetekster bør helst være lange og utdypende (innenfor rimelighetens grenser så klart), fortell hva bildet viser og når det er fra, fortell på en subtil måte hvorfor akkurat det bildet viser er såpass viktig at du har det med og eventuelt også hvem som har malt/tegnet/fotografert det. Se Sveits for et godt eksempel på både tekstbokser og billedtekster. Se Tsjad og Færøyene for mer forsiktig bruk av fortellende billedtekster.

Artikkelens disposisjonRediger

Hode og ingressRediger

Artikkelen skal ha en 8-15 linjers ingress, med sammendrag av det viktigste og/eller mest karakteristiske ved landet. Åpningssetningen er bygget opp etter et fast mønster som omfatter landets vanlige navn og offiselle navn på norsk landets eget (egne!) språk, statsskikk og plassering i verdensdel.

Eksempel: Polen (polsk Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa.

Unntak: Dersom landet har et langt offiselt navn, flere offisielle navn eller et fremmed alfabet, kan det være hensiktsmessig å trekke dette ut fra åpningssetningen for å ikke gjøre denne tunglest. Se f.eks. Libya hvor disse opplysningene kommer i neste avsnitt.

Mal:Infoboks land skal brukes i alle landartikler.

HovedavsnittRediger

Resten av artikkelen bør bestå av avsnitt med lengde et sted mellom 100 og 400 ord. Denne grensen er langt i fra absolutt, men blir det mye kortere eller mye lengre bør du vurdere å slå sammen eller splitte opp teksten.

Disse avsnittene skal gi en oversikt over historie, politikk, geografi og så videre. De skal også lenke videre til mer utfyllende artikler som beskrevet ovenfor.

EtymologiRediger

Her kan man skrive om hvordan landets navn har oppstått. For mange land er det lokale navnet svært forskjellig fra det norske, det vil være interessant å skrive om begge navnene. For enkelte spesielle land (tenk FYROM / Makedonia) er det også viktig å forklare hvorfor navnet er omstridt.

I mange tilfeller er det ikke nødvendig med en egen seksjon om etymologi, i de tilfellene kan man heller skrive et par setninger om dette i innledningen.

HistorieRediger

Lengden på historieavsnittet avhenger veldig av om hvorvidt det finnes en underartikkel à la Russlands historie. Hvis en slik ikke finnes er det ingenting i veien for å ha 5-7 underavsnitt med de viktigste periodene, men blir det noe mer enn dette må historieseksjonen skilles ut i en egen artikkel. Hvis det finnes en egen underartikkel kan historieseksjonen være på for eksempel et sted mellom 400 og 800 ord, gjerne uten underovskrifter.

Periodeinndelingen for et lands historie er som regel utviklet gjennom sedvane og hevd i vedkommende lands historievitenskap. Du bør følge denne, ettersom originale periodeinndelinger kan oppfattes som Original forskning. (Dersom flere ulike periodeinndelinger brukes i historiske verk om landet, bør du gjøre rede for dette.) Disposisjonen bør følge den vanligste periodeinndelingen.

Husk at historie ikke bare er en skildring av statsledere og statsskikk, men også at endringer i teknologi, dagligliv og familieforhold, tro, oppdagelser, oppfinnelser, naturbruk, næringsliv, og helse- og sosialpolitikk

Eksempel: en skildring av norsk etterkrigshistorie kan ikke bare beskrive Gerhardsen, Høyrebølgen og Oljeutvinning, men må også omfatte tema som barnehager, folketrygden, skilsmisser og homofiles rettigheter

PolitikkRediger

Dette avsnittet bør begynne med noe om det politiske systemet (Republikk? Diktatur? Konstitusjonelt monarki? Siden når?), for deretter å fortelle om statsoverhode og regjering, parlamentet, og høyesterett.

En oppsummering av de politiske partiene og deres synspunkter bør så følge i et eget underavsnitt.Graden av politisk konfliktnivå er også naturlig å nevne her. Detter bør det følge et underavsnitt om administrativ inndeling av landet. Lange lister må trekkes ut til egne artikler. Husk også å nevne oversjøiske territorier.

Avsnittet om politikk kan avsluttes med et underavsnitt om landets utenrikspolitikk. Her kan man skrive om ting som allianser med andre land, spesielt gode og dårlige relasjoner til andre land, medlemskap i internasjonale og overnasjonale organisasjoner osv.

ForsvarRediger

Her bør man nevne forsvarsgrenene og hvordan disse organiseres (typisk hvordan den politiske kontrollen over dem er). Nevn en eventuell verneplikt, og få med størrelsen på forsvarsbudsjettet (både absolutt, altså i kroner, og relativt, altså i forhold til BNP). Få med kriger og fredsbevarende operasjoner landet er engasjert i (både akkurat nå og i de siste ti årene).

GeografiRediger

I geografidelen tar man for seg naturgeografi, selv om den naturlige (he he) overskriften bare er «geografi». Typiske underovsrskrifter her er klima, planteliv, dyreliv, naturforhold og geologi. I mange tilfeller vil det også være naturlig med flere (for eksempel «koraller» i Nauru og «landskap» i Sveits). Hvis det ikke er nok stoff til å rettferdiggjøre alle disse som egne underoverskrifter er det naturlig å slå noen av dem sammen, slik at man for eksempel får underovskriften «plante- og dyreliv».

ØkonomiRediger

Her begynner man med en oversikt over landets økonomi. Har de planøkonomi, blandingsøkonomi eller markedsøkonomi? Hva er BNP og andre nøkkeltall på, og hvordan er rikdommen fordelt? Hvordan er sentralbanken organisert? Har landet et offentlig helse- og sosialvesen? Hvordan er skattenivået? Hvilke land er de viktigste handelspartnerne? Som en veiledning kan dette avsnittet være på ca. 200 ord, selv om det ikke er noe i veien for å doble dette.

Etter innledningen bør det komme en tabell over økonomiske nøkkeltall. Se USA#Økonomi for et eksempel.

Etter tabellen bør det komme flere underavsnitt, blant annet om industri, landbruk, naturressurser og turisme. Her er det også mulig å legge til flere underavsnitt etter behov, for eksempel kan infrastruktur fortjene et eget underavsnitt for mange land.

DemografiRediger

Her bør man nevne språk, etnisk fordeling, religion, utdanning, lese- og skriverferdigheter, kriminalitet, og befolkningsmønster (bor folk i byer eller på landsbygda? Hva er årsakene til fordelingen?)

Noen av disse tingene kan man skrive nok om til at de fortjener egne underoverskrifter, men de fleste kan nevnes i samme avsnitt. Hvilke ting som fortjener egne underoverskrifter varierer veldig fra land til land.

KulturRediger

Her er det mye som kan nevnes. Åpenbare eksempler er mat, drikke, kunst, litteratur, musikk (både klassisk og populærmusikk), film og TV, sport og musikk. For veldig mange land er det også andre åpenbare ting som hører hjemme her, dette blir veldig individuelt fra land til land. Et eksempel på sistnevnte er dans.

Splitt gjerne emnene opp i egne underavsnitt i kulturdelen. Noen av temaene kan gjerne slås sammen om det ikke er nok stoff til å rettferdiggjøre egne avsnitt («mat og drikke», «klassisk musikk og ballett» osv.)

MediaRediger

Her kan du nevne offentlige kringkastingsselskaper, større aviser (få med hvor de utgis og omtrentlig opplagstall), viktige ukeblader osv. Det kan også være interessant å lese om den historiske utviklingen til massemedia i landet.

LitteraturRediger

Litteraturlisten bør om mulig ha en del bøker på norsk. Pass på dette om du oversetter artikler fra andre språk. Bøkene du nevner bør være skrevet på et språk mange nordmenn forstår (norsk, svensk, dansk og engelsk, og i spesielle tilfeller også kanskje fransk og tysk). Det kan også nevnes et par titler skrevet på det lokale språket i landet. Disse reglene kan selvsagt overses dersom du har henvist til en bestemt bok på et annet språk i en referanse og dermed vil føre opp verket i litteraturlisten.

Litteraturlisten kan gjerne deles opp etter tema, se Sveits#Litteratur_2 for et eksempel.

Eksterne lenkerRediger

Se Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker for mer informasjon.

Eksterne lenkerRediger