Wikipedia:Kandidatsider/Værnes kirke

Værnes kirke rediger

Jeg har utvidet denne artikkelen på oppfordring fra kolleger i kulturminnefeltet i Trøndelag. Det finnes ei prektig ny bok fra 2016 som jeg har brukt grundig, jeg har brukt bokhylla.no, og jeg har også fått hjelp av kyndige testlesere. Jeg har faktisk ennå ikke vært inne i kirka, men etter å ha lært så mye om den, vet jeg at jeg må se den. M O Haugen (diskusjon) 12. mar. 2021 kl. 10:45 (CET)[svar]

Anbefalt rediger

For M O Haugen (diskusjon) 12. mar. 2021 kl. 10:45 (CET)[svar]
For Bra dekkende for temaet, evt kommentarer kommer nedenfor. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. mar. 2021 kl. 19:07 (CET)[svar]
For Interessant lesning om viktig kulturminne. Hilsen Frankemann (diskusjon) 12. mar. 2021 kl. 20:38 (CET)[svar]
For Jeg fikk lyst til å dra til Værnes! --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 10:56 (CET)[svar]
For --Kjersti L. (diskusjon) 16. mar. 2021 kl. 10:42 (CET)[svar]
For Ulf Larsen (diskusjon) 16. mar. 2021 kl. 17:58 (CET)[svar]
For -- NordboerBonde (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 09:19 (CET)[svar]

Kommentarer rediger

Veldig grundig og godt dokumentert om et viktig kulturminne (ja jeg har vært der), men litt pirke hører med (jeg har i tillegg flikket litt på språket):

«I mellomtiden var vestveggen dekket av en tjærebredd plankevegg» står det i en bildetekst, kanskje nevne dette i teksten (kilde...?) og litt om hva perspektivskissen viser (fordi det er interessant).
Falne fra commonwealth: Kanskje nevne at dette gjelder andre verdenskrig (selv om kilden oppgir dødsdato etter frigjøringen i 1945).
Den er i romansk stil typisk for epoken og det nevnes i intro, men kunne vært interessert med mer kontekst eller konkretisering.
Jeg har tilføyd litt fra Ekroll (1997) som er en fin oversiktsbok.
Jeg er glad i kontekst. På Vestland ble kirkene på kysten og til dels de sentrale kirkene (i rike bygder) innover i fjordene bygget i stein, mens kirker i mer perifere strøk i treverk (dvs stavkirker). Lignende mønster på Østlandet. Er dette mønsteret kjent fra Trøndelag?
Kirker med tårn i vest har ofte inngang gjennom tårnfoten. Men hovedinngangen her er på sørveggen?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 12. mar. 2021 kl. 19:32 (CET)[svar]

Takk for kritisk gjennomlesning. Jeg sto opp tidlig i dag, og har tilføyd og justert i tråd med Eriks spørsmål og andre tilbakemeldinger jeg har fått fra eksterne lesere. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 08:20 (CET)[svar]

--Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2021 kl. 13:16 (CET)[svar]

Litt pirk fra min side: Det følger av ingressen blant annet at «Taket over koret i kirka er trolig det eldste tretaket i Norge ...» Denne påstanden finner jeg ikke i teksten nedenfor, så foreløpig er det en påstand uten referanse.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 10:54 (CET)[svar]

Jeg lurer også på hva man mener med et «bygg som fremdeles brukes». Hva menes med bruk? Er det meningen å gjøre en avgrensning mot museer? --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 10:54 (CET)[svar]

Så står det også: «I Frostatingsloven heter det at det skal bygges fylkeskirke i hvert fylke; helst av stein.» Er det korrekt bruk av semikolon? --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 10:54 (CET)[svar]

Takk for gode spørsmål. Jeg har endret formuleringen om taket. Når det gjelder semikolon; er jeg ikke sikker. (men jeg vet at det er feil her; noen spøker må man unne seg). Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 11:13 (CET)[svar]

Taket, nok en gang: Etter at tillegget om «aktiv bruk» er fjernet, står det bare følgende i ingressen: «Taket over koret i kirka er trolig det eldste bevarte tretaket i Norge.» Ettersom det er snakk om takkonstruksjonen, burde det kanskje vært presisert også i ingressen? Jeg vet at taket og konstruksjonen er grundig behandlet lenger nede i artikkelen, med kildehenvisninger, men det finnes jo folk som bare leser ingressen i våre omfattende artikler. Ettersom det tidligere sto «i aktiv bruk», altså i bruk til sitt opprinnelige formål, bør kanskje dét tas inn i ingressen igjen, evt. omformulert, hvis det f.eks. finnes eldre takkonstruksjoner i én eller flere stavkirker eller i ett eller flere bygg på folkemuseer. Kjersti L. (diskusjon) 13. mar. 2021 kl. 13:15 (CET)[svar]

Nå har jeg endret taket til «takkonstruksjonen», Kistemur. Jeg har blitt litt ambivalent til uttrykket «i aktiv bruk». Nå i ettertid ser jeg at uttrykket ble skrevet inn som et slags overtydelig, forebyggende forsvar mot den hypotetiske situasjonen at det skal dukke opp noen fra et museum og si «vi har liggende non planker som er rester etter taket på et langhus fra 900-tallet». Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. mar. 2021 kl. 15:12 (CET)[svar]

En detalj fra min side, om mulig bør referanser flyttes ned fra ingressen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 08:05 (CET)[svar]

Jeg er ikke helt enig i den uoffisielle politikken som mange prøver å knesette i kandidatprosessene - om at det ikke skal være referanser i ingressen. Men i dette tilfellet ser det ut til at det kan ordnes. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 08:12 (CET)[svar]

For UA er det antakelig et godt prinsipp. Men for korte AA er det kanskje ikke nødvendig. Tanken er vel at det er penere med ingress uten ref og dessuten at ingressen kun skal være et resyme av ting som er dokumentert og detaljert i brødteksten. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. mar. 2021 kl. 12:50 (CET)[svar]

Generelt anser jeg at vi bør gi hovedbidragsyter et visst spillerom for hvordan artikkelen settes opp, så selv om jeg nevner dette, så betyr det ikke at det er et punkt som er avgjørende for meg. Om ingressen blir stående med referanser, så stemmer jeg uansett for AA/UA, om resten av artikkelen synes på høyde med våre forventninger. Men gitt at ingressen er et sammendrag av artikkelen har jeg problemer med å se poenget med referanser der. En mulighet kan jo være at referansene settes der noe først nevnes (altså ingressen), en annen mulighet er at ingressen ikke er et sammendrag, men en frittstående innledning til artikkelen. Gitt den første muligheten så tenker jeg at den står i motstrid til at de fleste av våre lesere kun skummer ingressen, og da er referanser kun til heft for de, med den andre muligheten så vil de som kun skummer innledningen ikke få med seg det vesentlige i artikkelen. Så for å oppsummere synes det som en god regel å forsøke å unngå referanser i ingressen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 15:01 (CET)[svar]

Denne setningen: «Musthuset på kirkegården ble bygd i 1792 som gravkapell for kanselliråd Erich Must og hans familie.» - hva er et musthus? Bør legge inn et kort forklaring i parentes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 08:55 (CET)[svar]

Musthuset er et egennavn. M O Haugen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 09:01 (CET)[svar]

Ulike årstall for start og slutt av den andre restaureringen, ref disse to setningene: «Erling Gjones nye restaurering i årene 1959–1965 reverserte mange av Christies grep.» og «Ved restaureringen i 1958–1962 ble det funnet i alt 182 mynter i grunnen under gulvet». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 08:58 (CET)[svar]

Jeg stusset på kistemur, så at vi ikke hadde noen artikkel om det, og begynte på en. Den bør sikkert utvides, få ett eller flere passende bilder, og interwiki, kanskje noen her (Erik d.y., Kjersti L., Trygve Nodeland) har noe å bidra med? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 15:04 (CET)[svar]

Jeg utdypet en smule, med utgangspunkt i Gunnarsjaas Arkitekturleksikon. Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 15:16 (CET)[svar]

Da har jeg lastet opp 12 bilder, værsågod forsyn! Jeg ordner med OTRS permissions og bedre tekster i morgen. Interiørbilde med personer ble ikke med i denne omgang. Jeg prøver å overtale. Kjersti L. (diskusjon) 17. mar. 2021 kl. 19:44 (CET)[svar]

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. mar. 2021 kl. 14:17 (CET)[svar]